"Tenk på barna i Afrika"

En sånn frase som dette hører jeg stadig man sier, og jeg sier det selv også, og har blitt sagt det til. Og den er jo helt på sin plass, selv om vi bruker den i en annen hensikt - litt sånn "så bortskjemt du er" eller "hvorfor tok du så mye da?" eller i en annen litt irretert tone. Jeg er enig i at man skal tenke på barna i Afrika, men man kan ikke bruke som trussel eller pålegg om noe til egne barn, det er ikke våre barn skyld at det er skjevfordeling, og de kan ikke forstå den urettferdigheten som faktisk er. Men - nok om det. Grunnen til at jeg kom på dette er at jeg igår fikk telefon fra min lillesøster Nina, som for to uker siden reiste til Tanzania for å ha sykepleier-praksis der i tre måneder. Det er dyrt å ringe, og internett er ustabilt der nede, så det er ikke så mye vi har hørt, men igår fortalte hun altså litt om sin nye hverdag.
Vi vet at vi er priviligerte, og at vi kanskje bor i den beste delen av absolutt hele verden, og det er vanskelig å forstå det hun opplever. En utrolig intens varme for det første, mye lukter, mye lyd, ekstremt mange mennesker og hus, biler, sykehus, veier og alt er gammelt og slitent. Ikke et sted i norge er i nærheten av den standarden de opplever, og hun er ikke utplassert i det værste Tanzania har å tilby.
Det hun fortalte som fikk meg til å tenke meg om var om den dagen hun hadde hatt i går. Hele denne uka er de på barneavdeling, og hun sa "det er så mange syke barn". De er lagt inn på ulike avdelinger utifra hva som feiler dem; feilernæring, HIV/AIDS, malaria, foreldreløse osv. Mye gråt og mye apati. Det høres tøft ut synes jeg, og selv om urettferdigheten lyser rett gjennom er jeg på en måte glad menneskene der nede ikke vet hvordan vi har det, det hadde nok bare gjort det enda verre.
Jeg fikk iallefall en sånn innskytelse at jeg aldri skal slutte å være Planfadder, jeg skal alltid støtte Kirkens Nødhjelp, gi penger til TV-aksjonen, jeg skal gi "gaver med mening" til jul, jeg skal gi klær og leker til Fretex, og jeg skal med en gang sjekke ut hjemmesidene til Leger uten grenser. Vi har nok, og vi har råd til å gi litt mer enn vi gjør. Dette høres ut som en sånn nyreligiøs dame som er frelst av ett eller ett annet og skal være engelen på jord, men det er ikke det. Jeg synes det er spesielt å høre sånt fra Nina, som jeg kjenner så godt, og tonefallet og måten hun forteller ting på gjør at jeg bedre kan innbille meg de usannsynlige forskjellene.
Beklager hvis dere synes dette ble litt for mye av det gode, men det var nå akkurat dette jeg følte for å skrive noe om akkurat idag. Tro ikke at jeg ikke skal kose meg i helgen allikevel, det skal jeg - og ha god samvittighet for det jeg faktisk bidrar med.