Her er han til venstre. Til høyre er Martin, som også er trener, og selv om man ikke skulle tro det var mulig er han like utrolig med gutta! 13 år gjemmer haugevis av gode minner og historier, og det å tilbringe såpass mye tid sammen med dette laget av, i mine øyne, store idrettsutøvere, gjør noe med deg.Oppturene er så store og deilige, og nedturene går så langt, så langt ned.....men det at man er et lag, og at man er sammen om ting gjør alt sp mye lettere. For oss trenerne handlet dette i begynnelsen om å lage et tilbud til disse gutta i klubben vår, men det har jo blitt et sosialt holdepunkt for dem i hverdagen, de har fått venner, en omgangskrets, de er medlem av samme klubb som andre ungdom på Røa, og de viser en glede over det som ingen andre jeg kjenner klarer! Også er det noe med den bunnløse ærligheten som gir så mange tankekors. Jeg har blitt invitert inn i mange små verdener gjennom spillerne på laget, og der rører det seg mye som så mange andre også skulle brukt tid til å tenke og gruble over.
For eksempel Kim, til venstre, vår keeper. Han blir lei seg når vi taper 15-0. Men når vi taper 15-1 gjør det ikke noe særlig, for vi scoret jo mål! Og når begge lag scorer, da blir det jo likt! Og det er bra! Pål og Hans Henrik sitter ved siden av, og blir man ikke varm om hjertet av disse glade gutta, da.....ja. Bildet er forresten tatt høsten 2007, da vi hadde med hele laget til Kina, for å spille World Games. Fantastisk! Vi dro en stor gjeng, til Shanghai, og fikk en opplevelse av de sjeldne. Ikke bare var vi stjerner og midtpunkter, vi representerte Norge, vi krev autografer, bodde på hotell, var borte hjemmefra i 16 dager og spilte landskamper! Vi måtte akkrediteres, hadde politieskorte og egne guider som fulgte oss 24 timer i døgnet. 
Her ser dere hele gjengen, også dette fra Kina. Øverste rad, nummer fire fra høyre er min bror, Peder, som spiller på laget. Han er en av veteranene kan man vel si, han har vært med fra starten. Han er vel utgangspunktet for at jeg startet med dette en gang i tiden, og det har vært en fin greie for oss å ha sammen. Innimellom synes han nok det er irriterende ed en masete storesøster på sidelinja, men innerst inne tror jeg han synes det er greit. Jeg er iallefall glad for at vi har spilt sammen så lenge som vi har! Slenger ut et bilde til av han, så dere kan se hvordan han virkelig ser ut! 
Her er han sammen med Thomas, som ikke bare er lagkamerat, men også en av Peders gode venner utenfor banen. Kjekke gutter, eller?
Det er to til som er trenere for dette laget, Linda og KJ. Linda er den snille og strenge, omsorgspersonen, den som setter på plasterlapper og smører på salver, passer på at alle har det bra og er rettferdig. Hun fortjener et stort hjerte rundt navnet sitt hun også! KJ er rookien blant oss, selv om han runder to års deltakelse. Han humør og humor passer rett inn hos oss, og det er godt med nytt blod også, oss fire andre sammen går nesten på autopilot!
Jeg er superstolt av laget - av gutta og av denne gjengen, og merker nå at jeg gleder meg til å se dem på trening på fredag! Men det jeg egentlig skulle var å gratulere Petter med dagen, ønske han, Marianne og Victor lykke tid resten av flyttingen og håper det blir en fin dag med kaker og gaver! Vi er jo litt lei oss for at de velger Stavanger fra nå av, men vi skjønner det godt, og som Petter sier så uproblematisk som bare han kan: det er jo bare å slenge seg på et fly. Og han gjør det også!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar