Pølsefest med Vilde og Jakob!

På torsdag var vi på pølsefest hos Kristine, i anledning Vilde og Jakobs Oslo-besøk. OK- Martes også da:-) Marte er mammaen til de to førstnevnte, som er tvillinger. De ble født1. mai, og runder med andre 7. mnd imorgen. De bor i Sogndal, men er nå i Oslo, og for at de skal få hilse på alle, og ikke minst alle vi få hilse på de to skjønne barna trommet vi sammen en spleise-pølse-fest.....Det var mammaene og barna, og bare for å understreke at vi er relativt produktive, så var det altså Kristine med Andrea og Emilie, Kristine EW med Markus, Anette med Jacob i hånden og Thea i magen, Thea med Nicolay og Sebastian, Marte med tvillingene, Ida med Sigurd og meg med Fredrik og Herman. I tillegg skulle Anette vært der med Eline, men de kom for sent hjem. Vi savnet Pia med Oda og Alma (og en til i magen....hysj!), og selvfølgelig Susanne med Oscar og Anna. Jegpersonlig skulle gjerne hatt Linda og Sommern der også, men jeg tror ikke denne sammenkomsten var noe særlig for de uten barn:-). Det var mye unger, men så koselig å se alle, både store og små! Det skal ikke mye til, alle tok med pølser, så fordelte vi resten av tilbehøret, og vips så var det en veldig hyggelig torsdagettermiddag! Det ble ikke mindre populært blantbarna da Edner dro opp en diger boks med gele fra sekken, rester fra dagen før. Her ser vi Andrea, Herman, Markus, Sebastian, Nicolay og Jacob.

Spørsmål om hvordan man lager grøt til tolv?

Da er det i så fall bare å ringe meg, for det kan jeg nå! Lett som en plett, målte, kokte, pakket inn i avis og inn i ovnen i fire timer, og vips! Ferdig grøt. God var den også, h-melk og litt vanliljesukker gjorde susen. Til og med Ole, som digger grøt, synes den var god. Så da skryter jeg litt av meg selv! Har hett en veldig hyggelig ettermiddag med Selbekkene og Tunglandene, alle barna fikk mandel og alle voksne fikk kost seg og catchet opp litt, vi sees jo altfor sjelden!

Så dette betyr vel at julen, eller iallefall adventstiden, er igang, og det er jo veldig hyggelig! Mye å glede seg til fremover, det skal bakes og lages og kjøpes og gis bort og pyntes og spises og nytes og møtes. Vi har allerede noen bookede juleselskaper, iallefall har vi klart de vanlige middagene, sånn at vi får feiret med alle på hver sin kant. Hyggelig.

Resten av helgen har vært innholdsrik, fredag ble det Røahallen og unified for alle fire, med avskjedsfest for Petter med peppes og brus. Lørdag våknet Geir opp og var syk, så jeg fikk med meg gutta på førjulshandling på Røa. Vi kjøpte pepperkakeformer og handlet inn til baking og pynting av pepperkaker. Klokka tre møtte vi Westbyene og Rønnevigene i det nye huset, og det ble bakt og smakt i god jule-barne-ånd:-)

Produktene endret seg fra kakemenn til brukne kroppsbiter på vei hjem, så jeg tror vi ryker på en runde til med pepperkakebaking, dessuten vil Geir gjerne ha pepperkakehus, så da blir en bakedag litt senere også.

Idag har vi ordnet litt til vi skulle ha grøtfest, også var vi på skøyter på Røabanen, i strålende vintervær! Trodde ikke det skulle være så fint der, men det var nydelig is og deilig i solveggen, så alle koste seg! Det var så vellykket at Geir og Fredrik dro med seg naboene og dro opp igjen nå ikveld, han ville heller det enn å se barne tv. Han er ivrig! Herman derimot fant frem en film og mandel-premien sin og satt seg i sofaen og sa at "dette er min plass, mamma." Snakk om å få forskjellige barn! Tidligere idag måtte vi holde igjen Fredrik for å få kledd på han før vi gikk ut, mens Herman må dras inn i klærne og ut. Det er jo hyggelig at han liker seg hjemme, men det får være grenser. Hvis det er noen som ikke skjønner hva dette bildet viser, så er det min grøt, pakket inn i avis innen i ovnen.....4,5 timer tok det, lurer på hvem som finner på sånt? Som liksom står på kjøkkenet og er lei av å svi grøten man har rørt i i to timer, og bare tenke - ja, jeg putter den bare i ovnen, eller enda rarere- pakker den inn i en dyne.....

Det hjalp forresten på Herman humør litt at "kona" hans, Nico, ble med oss. De to er gode kompiser, men på godt og vondt får man vel si. De elsker hverandre og "hater" hverandre på omgang, krangler, diskuterer, hvisker, ler og fniser, erter, slår, koser, leker og saboterer for hverandre UTEN stopp. Jeg ler meg ihjel, de er veldig søte, og akkurat som et gammelt ektepar. Jeg godkjenner iallefall Hermans valg av ledsager! På bildet under har Herman fanget Nico i fangehullet som de kaller det, og det var helt greit for Nico, for han fanget Herman etterpå.

SOS!!!!!

Jeg trenger seriøst hjelp! Jeg skal lage julegrøt til tolv personer! de siste forsøkene mine på å lage risengrynsgrøt har vært heller mislykkede, faktisk har det værty så mange dårlige forsøk at jeg nå har fått veldig dårlig selvfølelse rundt akkurat dette. Og dermed blir jeg nervøs, og det gjør ikke saken bedre. Vi snakket om dette til middagen idag, og da jeg sa at vi skulle ha fullt hus til grøt smalt det fra Fredrik: Mamma, jeg husker vi gjorde det ifjor, og du svei grøten sånn at ingen likte den. Og det stemmer det, selv om enkelte av gjestene pøste på med sukker og kanel og smør og lot som de ikke merket brentsmaken.......så nå etterlyser jeg hvordan jeg skal lage masse grøt på en gang, og jeg trenger alle detaljer, ikke en sånn kort bruksanvisning:-)
På forhånd takk for hjelpen!

Hvordan blir det sånn?

Sitter her og begravermeg i bloggens verden, og deiser innom en nettside nå og da. Idag var det denne saken som gjorde at jeg stoppet opp og tenkte litt. Bare bildet og overskriften er nok til å ville bla om siden og ikke lese mer, jeg så liksom med en gang at dette er et bilde på ensomhet. Og så tenkte jeg på mommo som døde for ikke så lenge siden, og da var det mange mennesker som møtte opp i kirken, og det var 50 stykker som så det som det mest naturlige i verden at de skulle være med etterpå i minnestunden. 50 stykker med ulike relasjoner til henne, i alderen 3 år til 90 år, gutter og jenter, menn og damer, herrer og fruer, venner og venninner, nær og fjærn familie. Hun ville jo selv ikke ha noen sånn stund, men det føltes helt riktig for alle å bruke en dag på å minne mommo. Heldigvis. Hva skjer i et menneskes liv når det ikke er noen som er i begravelsen? Hvor er familie? Hvor er apparatet rundt en gammel dame? Noen må ha visst om henne men ikke brydd seg om henne. Noen må ha tenkt at de ikke har tid, at de ikke gidder, orker, at det sikkert er noen andre som gjør det, eller hva de nå har tenkt. Jeg fikk vondt inni meg iallefall, og det fikk meg til å tenke at vi er bra heldige, som har telefon, bil, vi har familie i nærheten, vi er ikke så mange at det ikke er mulig å "passe" på alle. Jeg føler at jeg vet nok om alle rundt meg til å vite at de ikke er ensomme, og jeg håper jeg har rett. Det gjelder både familie og venner, og er jeg i tvil skal jeg iallfall passe på å ringe. Eller gå på besøk. Jeg skal ikke "redde" noen, eller alle, ikke engang tro at jeg kan det, men jeg skal heller ikke lese om noen i avisen er alene i sin begravelse, og vite at der burde jeg vært. Dette var det ikke noe hyggelig å skrive om, ikke å tenke på heller. Håper ikke Solveig vet hvordan det var, og håper ikke det skjer ofte. Mommo var iallefall heldig, som hadde mange gjester i Sørkedalen, men så var det også hennes egen fortjeneste, etter et langt liv med god forpleining av de rundt seg. Så kanskje det var Solveig sin egen skyld? Nei, så ille kan det ikke være. Jeg vet ikke hva det kan være. Kanskje like greit.

Liste-inspirasjon

Astrid er en god venninne av meg, og hun har også en blogg. Det er vel mere riktig å si at det er hun som har inspirert meg til å lage denne bloggen. Astrid er veldig ordentlig, eller - det er iallefall det inntrykket hun gir.
Idag gikk jeg inn på bloggen hennes for å se hva de hadde gjort i helgen, og som ventet lå det en full oppdatering og ventet på meg. Jeg fikk lest om , og sett bilder av de tre skjønne barna hennes, og et godt tips om eplekake - nemlig å ha eplemos istedet for eplebiter! Det skal etterfølges, iallefall for meg som ikke liker fruktklumper i kaker eller yoghurt eller noe, det er bare ekkelt! Elsker frukt ellers altså! Men det var jo ikke dette jeg skulle skrive om...
Atrid har altså skrevet en liste over ting hun har å gjøre. Hun skriver mye lister, og det gjør jeg også! Jeg har jobbens høyeste forbruk av post-it lapper, og hjemme henger de overalt. Jeg har noen i filofaxen, og jeg har lister over hvilke lister jeg må huske å lese. Men jeg har ikke tavle med pen skrift hengende i gangen, og jeg har ikke den samme lykkefølelsen over å skrive, redigere og føye til ting på listen som Astrid. Skulle gjerne hatt det, eller, skulle jeg det? Det som var veldig flott med akkurat denne liste til Astrid var at den er veldig lik min to-do liste før jul, jeg bare bytter ut navnene i familien Valen-Utvik, og setter inn fra Godager-Nordby, og vips - en elektronisk liste! Så Astrid - husk å fylle den opp etterhvert som du kommer på nye ting man må gjøre før jul, så jeg ikke glemmer noe!

Brudepikemiddag

Det skulle ta sin tid å få samlet oss til denne middagen, men lørdag klarte vi det, og alle de fire brudepikene til Kristine kom til dekket bord og nydelig fårikal hos bruden. Thea, Linda, Anette og jeg var pyntet i fotside kjoler og smykker og stæsj, vi hadde blomster på hendene og litt mer sminke enn vanlig:-)
Det ble skravling og planlegging, latter og kos, og jeg må si jeg gleder meg veldig til denne prosessen, med å gjøre alt klart til bryllupet! Det er jo en stund til enda, men det gjør ingenting, det er bare å glede seg! til info er det opprettet en egen blogg om bryllupet, så her kan man holde seg oppdatert om hva som skjer!

Løs tann!

Som jeg så vidt nevnte kom Fredrik hjem fra fjellet igår med en løs tann! Og det var ikke fordi han hadde tryna, eller kjørt på et tre på ski eller noe, det er rett og slett fordi han er så stor! Seks år snart, jeg kan ikke tro at det er sant!
Fascinerende at kroppen vet at nå skal tennene løsne, det blir nesten for stort for meg å skjønne:-) Men han var stolt som en hane, spiser forstiktig, rugger på den hele tiden, og lurer på om tannfeen bor hos oss eller hos mommo, eller kanskje begge steder? Fortsettelse følger i denne spennende historien, håper bare ikke den dette ut i barnehagen men venter til den kommer hjem!

For en herlig mandag!

Det er ikke alle mandager som er like bra, men denne er riktig så fin, og hvorfor skal jeg komme tilbake til ved en senere anledning:-).Men i løpet av helgen har jeg fått bekreftet et par ting som jeg egentlig har visst hele tiden, men som jeg nå helt klart VET.
Jeg har jo tilbrakt helgen alene hjemme, siden gutta (alle tre) har vært på guttetur med Jan, Kristoffer og Andreas. De dro avgårde til Skeikampen for å leke i snøen og få unnagjort årets første skiturer. Som sagt så gjort! bilder kommer!
Dette medførte jo at jeg var mutters putters alene hjemme fra fredag til søndag ettermiddag, og det har jeg aldri vært før, og jeg må innrømme at det var utrolig deilig! Den største forskjellen var morningene, jeg våknet jo tidlig men snudde meg rund tog sov til halv ni og ni. Og da kunne jeg bare gå opp trappen, hente en kaffekopp og en avis og synke ned i sofaen og lede alt jeg ville uten stopp. Resten av dagene var effektive, det ble husvask, handling, litt rydding, kaffebesøk av familien Hansen, trening, vasket bil og litt forberedelser til helgens store begivenhet som var Brudepikemiddag hos Kristine! Tror jeg blir nødt til å lage et eget innlegg som det, storkoste meg med gode venninnner og planlegging av bryllup - det er jo verdens hyggeligste ting å planlegge, og spesielt når jeg skal være forlover!
Men - de tingene jeg fikk bekreftet var at uansett om det var deilig å være alene hjemme, og jeg sikkert kunne vært det et par dager til, var det veldig veldig hyggelig å få guttene hjem igjen:-)
Det er mye ner riktig at alle er sammen, det ble god stemning, rotet kom tilbake og det var lyd igjen! Jeg rakk å savne dem på de to dagene, tenk så heldig jeg er!
Og de hadde masse å fortelle; skiturer (Fredrik hadde ikke glemt gamle kunster!), og det gledeligste her var at Herman synes det var gøy å gå på ski! Han synes ikke det var så stas i fjor, men nå hadde han gått selv, stått nedover selv og vært riktig så positiv!
Videre kunne de fortelle om en enorm mengde lego på hytta, og kan kan det vel ikke bli bedre, trodde jeg. Men da de fortalte om pizza til frokost, og sjokolade i bilen skjønte jeg dette kommer de til å huske lenge.
Måtte ta meg selv i å tenke at "typisk mannfolk å gi pizza til frokost", men som geir sa; vi hadde ikke mer brød, hva skulle vi gjøre? Tja - kjøpe et ekstra brød kanskje, men jeg tok meg i det, det funker jo strålende med pizza til frokost!
Og sjokolade i bilen får aldri barna av meg, da blir de bare hypre, men det hadde gått så bra, så da er det sjokolade neste gang også:-)
Søndag ringte Fredrik til meg og hadde en nyhet å fortelle - og det var at han hadde fått en løs tann! Store, lille gutten skal miste de søte små melketennene sine, og få store hakkete tenner i den lille søte munnen.....tiden flyr, håper ikke den detter ut riktig enda.....:-)

"Tenk på barna i Afrika"

En sånn frase som dette hører jeg stadig man sier, og jeg sier det selv også, og har blitt sagt det til. Og den er jo helt på sin plass, selv om vi bruker den i en annen hensikt - litt sånn "så bortskjemt du er" eller "hvorfor tok du så mye da?" eller i en annen litt irretert tone. Jeg er enig i at man skal tenke på barna i Afrika, men man kan ikke bruke som trussel eller pålegg om noe til egne barn, det er ikke våre barn skyld at det er skjevfordeling, og de kan ikke forstå den urettferdigheten som faktisk er. Men - nok om det. Grunnen til at jeg kom på dette er at jeg igår fikk telefon fra min lillesøster Nina, som for to uker siden reiste til Tanzania for å ha sykepleier-praksis der i tre måneder. Det er dyrt å ringe, og internett er ustabilt der nede, så det er ikke så mye vi har hørt, men igår fortalte hun altså litt om sin nye hverdag.
Vi vet at vi er priviligerte, og at vi kanskje bor i den beste delen av absolutt hele verden, og det er vanskelig å forstå det hun opplever. En utrolig intens varme for det første, mye lukter, mye lyd, ekstremt mange mennesker og hus, biler, sykehus, veier og alt er gammelt og slitent. Ikke et sted i norge er i nærheten av den standarden de opplever, og hun er ikke utplassert i det værste Tanzania har å tilby.
Det hun fortalte som fikk meg til å tenke meg om var om den dagen hun hadde hatt i går. Hele denne uka er de på barneavdeling, og hun sa "det er så mange syke barn". De er lagt inn på ulike avdelinger utifra hva som feiler dem; feilernæring, HIV/AIDS, malaria, foreldreløse osv. Mye gråt og mye apati. Det høres tøft ut synes jeg, og selv om urettferdigheten lyser rett gjennom er jeg på en måte glad menneskene der nede ikke vet hvordan vi har det, det hadde nok bare gjort det enda verre.
Jeg fikk iallefall en sånn innskytelse at jeg aldri skal slutte å være Planfadder, jeg skal alltid støtte Kirkens Nødhjelp, gi penger til TV-aksjonen, jeg skal gi "gaver med mening" til jul, jeg skal gi klær og leker til Fretex, og jeg skal med en gang sjekke ut hjemmesidene til Leger uten grenser. Vi har nok, og vi har råd til å gi litt mer enn vi gjør. Dette høres ut som en sånn nyreligiøs dame som er frelst av ett eller ett annet og skal være engelen på jord, men det er ikke det. Jeg synes det er spesielt å høre sånt fra Nina, som jeg kjenner så godt, og tonefallet og måten hun forteller ting på gjør at jeg bedre kan innbille meg de usannsynlige forskjellene.
Beklager hvis dere synes dette ble litt for mye av det gode, men det var nå akkurat dette jeg følte for å skrive noe om akkurat idag. Tro ikke at jeg ikke skal kose meg i helgen allikevel, det skal jeg - og ha god samvittighet for det jeg faktisk bidrar med.

32 år og like blid!

Så var det gjort, jeg har fylt 32, og føler ingen stor forskjell! Det er jo et litt høyere tall, og jeg synes jo i utgangspunktet tiden går ganske fort, men denne perioden av livet er spesiell med barnas utvikling, jobb og kunnskap, nye bekjentskaper, og sånne ting som at mommo døde og jeg er nest eldste generasjon sier meg jo at jeg blir eldre! en det gjør ingenting akkurat nå!

Igår ble jeg da vekket på sengen med te og sang og gave. Veldig hyggelig. Geir var flinkere til å synge enn på tv heldigvis:-) Jeg tror Fredik og Herman synes det var morsommere med bursdag enn meg, og det er vel sånn det skal være! Etter jobb og barnehage tok vimed Nicolay hjem, og jeg fikk tomatsuppe og spaghetti til middag, det vil si at gutta fikk velge, og det var det de ville ha.

Så hadde vi en hyggelig stund med pynting av kake, det vil si at de tre gutta fikk pynte med sjokoladesaus, nonstop og seigmenn - og det ble litt av en kake!

Mamma og pappa kom innom, Henrik og Sebastian kom innom, og Sverre, Erik og Susanne kom innom - veldig koselig! Takk for en fin bursdag alle sammen!

Idag reiser alle guttene mine på fjellet, de skal på guttetur med Jan, Kristoffer og Andreas. De skal på Skeikampen og gå på ski! Jeg er litt misunnelig på akkurat det med skitur, fjell og snø, men dette betyr altså at jeg skal ha en helg HJEMME ALENE! Det har jeg ikke hatt på seks år, og jeg tror det skal bli en god blanding av deilig og rart. Kommer til å savne dem, men jeg tror jeg skal klare å nyte det også!

Ellers denne uka har jeg hatt en utrolig hyggelig skravlekveld med Astri og Kirsti, på Fyret på Youngstorget. Vi skravla og skravla, og det hadde gått tre timer før jeg følte vi var halvveis! Må ikke bli lenge til neste gang! Masse gratulerer til Kirsti og Finn som venter barn nummer to, veldig koselig!

Ja, det var den korte ukesopplysningen, skal nok få fortalt mer om hva denne helgen bringer, har et par go'saker på gang - men det må vente! GOD HELG!

På vei hjem fra barnehagen-samtale

En liten tur hjem fra barnehagen kan bli en hyggelig og minneverdig stund. Som idag, da Fredrik og jeg gikk hjem, i skumringen. Vi hoppet litt hit og dit, sparket en stein til hverandre, og lo og hadde en fin stund.

Så sier han:
F: Mamma, hvor mange ting kan man bli når man blir stor?
M: Hvor mange ting, eh, hva mener du?
F: Kan man bare bli en ting, for eksempel fotballspiller?
M: Nei, man kan bli flere ting!
F: Kan man bli skihopper og fotballspiller?
M: Ja, det går fint. Så lenge man synes det er gøy kan man det.
F: Kan man bli tre ting også?
M: Ja, hva vil du bli da?
F: Hopper, fotballspiller og politi.
M: Det synes jeg var en fin plan, hvis det er det du vil så kan du få til det. Og hvis du ombestemmer deg er det helt greit.
F: Men mamma, hva med fire ting da?
M: Ja, hva mer vil du da?
F: Jeg vil bli de tingene, også forsker.
M:Forsker?
F: Ja, sånn at jeg kan grave meg ned under jorda og lete etter diamanter og edelstener.
M: Ja, det er klart at du kan.

Og det svaret var han fornøyd med. Synes det var en fin samtale, og det viser at han tenker litt på ting jeg ikke aner han gjør!

Gor mandagskveld!

Gratulerer med dagen, Petter!

Idag er det Petters bursdag, han fyller de magiske 32 år! Petter er en god venn som jeg har kjent lenge, faktisk siden vi gikk i parken sammen da vi bodde i Sandvika for, ja, 30 år siden:-). Petter var ikke særlig grei på den tiden, han stjal matpakker og dynket de andre barna i snøen. Iallefall meg. Men - er det noen jeg kjenner som har tatt igjen ved å være snill, positiv og blid i etterkant så må det være Petter! De siste 13 årene har vi trent Unified sammen, og i samvær med dette laget er Petter unik. Her er han til venstre. Til høyre er Martin, som også er trener, og selv om man ikke skulle tro det var mulig er han like utrolig med gutta! 13 år gjemmer haugevis av gode minner og historier, og det å tilbringe såpass mye tid sammen med dette laget av, i mine øyne, store idrettsutøvere, gjør noe med deg.


Oppturene er så store og deilige, og nedturene går så langt, så langt ned.....men det at man er et lag, og at man er sammen om ting gjør alt sp mye lettere. For oss trenerne handlet dette i begynnelsen om å lage et tilbud til disse gutta i klubben vår, men det har jo blitt et sosialt holdepunkt for dem i hverdagen, de har fått venner, en omgangskrets, de er medlem av samme klubb som andre ungdom på Røa, og de viser en glede over det som ingen andre jeg kjenner klarer! Også er det noe med den bunnløse ærligheten som gir så mange tankekors. Jeg har blitt invitert inn i mange små verdener gjennom spillerne på laget, og der rører det seg mye som så mange andre også skulle brukt tid til å tenke og gruble over. For eksempel Kim, til venstre, vår keeper. Han blir lei seg når vi taper 15-0. Men når vi taper 15-1 gjør det ikke noe særlig, for vi scoret jo mål! Og når begge lag scorer, da blir det jo likt! Og det er bra! Pål og Hans Henrik sitter ved siden av, og blir man ikke varm om hjertet av disse glade gutta, da.....ja. Bildet er forresten tatt høsten 2007, da vi hadde med hele laget til Kina, for å spille World Games. Fantastisk! Vi dro en stor gjeng, til Shanghai, og fikk en opplevelse av de sjeldne. Ikke bare var vi stjerner og midtpunkter, vi representerte Norge, vi krev autografer, bodde på hotell, var borte hjemmefra i 16 dager og spilte landskamper! Vi måtte akkrediteres, hadde politieskorte og egne guider som fulgte oss 24 timer i døgnet. Her ser dere hele gjengen, også dette fra Kina. Øverste rad, nummer fire fra høyre er min bror, Peder, som spiller på laget. Han er en av veteranene kan man vel si, han har vært med fra starten. Han er vel utgangspunktet for at jeg startet med dette en gang i tiden, og det har vært en fin greie for oss å ha sammen. Innimellom synes han nok det er irriterende ed en masete storesøster på sidelinja, men innerst inne tror jeg han synes det er greit. Jeg er iallefall glad for at vi har spilt sammen så lenge som vi har! Slenger ut et bilde til av han, så dere kan se hvordan han virkelig ser ut!










Her er han sammen med Thomas, som ikke bare er lagkamerat, men også en av Peders gode venner utenfor banen. Kjekke gutter, eller?


Det er to til som er trenere for dette laget, Linda og KJ. Linda er den snille og strenge, omsorgspersonen, den som setter på plasterlapper og smører på salver, passer på at alle har det bra og er rettferdig. Hun fortjener et stort hjerte rundt navnet sitt hun også! KJ er rookien blant oss, selv om han runder to års deltakelse. Han humør og humor passer rett inn hos oss, og det er godt med nytt blod også, oss fire andre sammen går nesten på autopilot!


Jeg er superstolt av laget - av gutta og av denne gjengen, og merker nå at jeg gleder meg til å se dem på trening på fredag! Men det jeg egentlig skulle var å gratulere Petter med dagen, ønske han, Marianne og Victor lykke tid resten av flyttingen og håper det blir en fin dag med kaker og gaver! Vi er jo litt lei oss for at de velger Stavanger fra nå av, men vi skjønner det godt, og som Petter sier så uproblematisk som bare han kan: det er jo bare å slenge seg på et fly. Og han gjør det også!

Her skal man henge med i svingene!

Når vekkerklokken ringte halv syv idag skjønte jeg ingenting, jeg hadde en sånn følelse av at det måtte være en seriøs feil et sted. Jeg har liksom ikke helt fått med meg at det har vært helg engang, før det plutselig var mandag morgen igjen. Det har nok noe med helgens innhols å gjøre, og det har vært MYE, men allikevel følte jeg meg skikkelig snytt der jeg lå og hadde mest lyst til å pælme denne vekkerklokka hardt i veggen.

Men - det er rart hvor fort kroppen våkner opp, og så er man igang, og når jeg tenker over det nå har det vært en veldig fin helg, med masse koselige ting for alle, og faktisk jo mer jeg tenker over det jo lenger virker det siden det var fredag!



Vi har en koselig tradisjon hver fredag ettermiddag, vi er på svømming med barna, sammen med familiene Moen Rønnevig og Westby Hanæs. seks glade barn, og seks glade voksne, som gleder seg over at det er fredag! Etter vi har badet spiser vi vafler og prater litt, før alle går hvert til sitt og lager middag, detter ned i dofaen og har helle gullrekka foran seg. Denne fredagen ble litt annerledes, det skjedde plutselig mye! Thea og Henrik holder på med det nye huset sitt, så vi tok med Nico og Seb hjem. Ikke før hadde vi åpnet døra hjemme så kom Snorre over, og da var alle lykkelige - gutta hadde en kompis hver å leke med, og Seb kunne kose seg med to voksne som dullet med han:-) Fredag var også dagen for Siris 30-års dag, så innimellom barnepass fikk jeg pyntet meg og bakt den paien jeg skulle ha med. Geir lagde pizza samtidig, så vi følte nesten vi hadde vår egen lille restaurant der vi hadde fått inn ulike bestillinger! Mens vi holdt på kom Susanne over, og hun pyntet seg og tok et glass vin sammen med meg før vi dro avgårde! Koselig å se henne igjen, og det er noe med oss jenter og det å pynte oss sammen, eller jeg synes iallefall det er veldig koselig! Før, da vi spilte fotball, gjorde vi det ofte, men nå blir det liksom sjeldnere og sjeldnere! Naturlig nok....!



Vi dro avgårde til Siri, som hadde invitert til Black and White party, og snakk om å gjennomføre ting! Det var bare svart og hvitt i hele huset, skikkelig kult! Alle var kledd i svart og hvitt også, til og med sjokolade papiret var sort og hvitt....digg mat og god stemning. Vi jentene hadde diktet sang selvfølgelig, og fikk fremført vår versjon av "Tell me more" til Siri uten bakgrunnsmusikk, så jeg vet ikke om det var så veldig rent eller så veldig pent. Men det gjør vel ikke noe i grunnen. Lene, Marie og Guro hadde også laget sang - skikkelig kul, og de ga nok litt mer enn oss, det var bånn gass på volumet iallefall! Festlig! Siri var den siste av oss som ble 30, så nå er vi ferdige med å dikte sanger til 30-års lag.....12 stykker har vi laget, det er jo ikke verst! Turen gikk videre til Horgans, der vi hadde et langbord i bakgården. Jeg måtte reise hjem, skulle på seminar på lørdag klokka 08.00!



Hadde en fin dag på seminar, på det nye hotellet 33 på Østre Aker vei - utrolig kult sted! Med sinnsyk god mat, det er den råeste lunsjbuffeten jeg har sett! Og det som er det kuleste med Choice/Quality hoteller er at det er gratis popcorn og softis til deltakere på seminarer og konferanser! Det er bare å forsyne seg, og man lager softisen selv! En opplevelse i seg selv spør du meg! Og har man ladet opp til seminar med 30-års dag er det ganske mye softis og popcorn man kan få i seg på en dag!



Da jeg kom hjem fra seminar var huset tomt, hvor ofte er det det skjer liksom? Barna var med mamma og pappa på Hakkebakkeskogen på Nationalteateret, Geir var og ordnet noe greier. Jeg fikk ryddet og handlet og spist hekt alene før jeg hentet teatergjengen på t-banen halv ni på kvelden! Det var to glade barn og to glade voksne som hadde masse å fortelle, tydelig at det var stas....Herman har siden det vært Petter Pinnsvin, og siden jeg har innrømmet at jeg synes han er litt skummel er det ekstra gøy å skremme meg med "pinnsvinbrøl". Skjønner jo det. De fikk iallefall fortalt at de hadde klart å redde brumlemann, og de som satt i salen måtte hjelpe til å svare på spørsmål, og da hadde de klart det! Barnas verden er så deilig å observere. Tror besteforeldrene koste seg også, men jeg regner med at resten av kvelden ble tilbrakt omtrent som dette bildet viser.

Dette bildet er fra påsken på fjellet, og det er energitappende å være rundt våre energiske barn, noe både mennesker og dyr får erfare:-) Nå tror jeg kanskje jeg får mine foreldre på nakken, men det får jeg heller bare få!

Så kom søndagen, og vi satte kursen for marka, vi fikk med oss 75% av fam. Rønnevig, 100% av familen Ruud-Valen, og ikke minst fikk vi dratt med oss Tomi, omtrent rett fra nachspiel! Det er forskjell på folk, ja! Selv om det var langt og kaldt tror jeg det var ok, eller hve Tomi? Han fikk prøvd seg med barnevogn, og han fikk oppleve hvor utrolig lang tid det kan ta å gå tur/retur Frognerseteren-Tryvann på små bein.....Kathinka og Aleksander var også med i følge, veldig hyggelig!

Vi møtte også fam Lindby og fam Bruusgaard på parkeringsplassen, så vi var ikke mindre enn 23 stykker i følge innover veien der....herlig!

Søndagsmiddagen ble servert hos mamma - suppe og ferskt kjøtt - digg! Og da var det bar å benke seg ned og se Fotballåret 2008 på TV før det var sengetid og helgen var slutt! Jeg fikk med meg halve "Legally blonde", fantastisk underholdning må jeg si, før Ole Lukkøye tok knekken på det som var igjen av en utrolig innholdsrik helg! Nå tar vi fatt på en ny uke, med nye ting på tapetet, først ikveld skal jeg på skravle kveld med Astrid og Kirsti - det blir så kos!

Jeg blir ikke ferdig med dette, jeg....

Etter dette innlegget lover jeg at det ikke skal være så mye Røa her på en stund.....men det var jo morsomt i helgen da jentene vant NM, og det som er det koseligste med denne klubben er alle som møter opp og heier og er i godt humør og blir glade når jentene vinner! Vi var på plass hele gjengen - vi hadde med Titti, Ellinor og Agathe, Øystein var med, mamma, pappa og ikke minst var det hyggelig at Susanne og barna tok turen inn fra Hvaler! Oscar og Anna er jo begge mine fadderbarn, og jeg skulle ønske jeg så dem litt oftere! ¨

Nå er det heldigvis sånn at besteforeldrene til Oscar og Anna bor ti meter fra oss, så hver gang de er på besøk i byen får vi iallefall sett dem!

Det hender at 90 minutter blir litt lenge for barna og sitte stille og se på kamp, men de er flinke til å aktivisere seg selv. Fredrik og Oscar satt igang en kamp bak tribunen, mens Herman og Nicolay brukte flaggene til å øve på 17. mai tog, til å fekte, til å gjemme seg under (umulig å finne dem), og til å gjøre oss rundt litt småengstelige for å få en flaggstang i hodet....

Etter kampen var over var det tid for å hylle jentene, og trofaste som vi er stod vi forrerst og ventet på Geir. Fredrik skulle få bli med han over og hilse på spillerne, og han ser jo faktisk forventningsfull ut!

Det siste jeg bare målege ut er et bilde av en blid gjeng - nemlig mine kjære lagvenninner på 7-er laget. De stilte opp leeenge før kampstart og solgte supportereffekter! De grusa Team Strømmens salgsbod, var passe pågående,blide, offensive og imøtekommende. Herlig!

Nei, nå tar jeg kvelden dere, vi har en travel fredag og lørdag foran oss - nærmere program og referat kommer! God natt!

Onsdagskos....på en torsdag:-)

På onsdager er vi på gym med barna, i Røahallen. Der møtes 30-40 barn mellom 2 og 5 år og koser seg i hallen, først de små i tre kvarter og så de store i tre kvarter.

De små løper og har litt ulike leker, før de har hinderløype med tjukkas, trampoline, tunneler, hopping og klatring. De store barna begynner etter de små, og der er det fotball som teller! Disse gutta som er med her er så søte og så utrolig ivrige! Her er noen blinkskudd:-)

Fredrik er like ivrig hele tiden, Herman, Teodor og Nicolay finner gjerne på andreting:-) Snorre tar seg en liten pause og lurer på hva det er denne treneren egentlig sier!

Hvordan klarer de det?

Idag var jeg i foreldresamtale i barnehagen, og merket at jeg ble litt sånn barnslig nervøs før jeg skulle inn og prate om mine egne barn. Vet ikke hva jeg på en måte var nervøs for, det er jo ikke sånn at disse samtalene er en eksamen i "parenting"? Det som kom fram i samtalen skal jeg ikke gå så nøye inn på, men det som slo meg er hvordan barna oppfører seg annerledes hjemme og borte. Jeg vet at det ikke er uvanlig, og jeg vet at man skal være glad for at de er snille borte og heller litt trollete hjemme. Men - er det ikke litt imponerende at barna fra så tidlig alder spiller et slags rollespill utifra hvor de fysisk befinner seg og hvem som er sammen med dem?
For eksempel Fredrik som er veldig opptatt av å få viljen sin, spesielt i sine "kampsaker", og han baler og griner og trekker ut tid, tålmodighet og det som er av strikker i mitt hode. Dette sa jeg fra at vi jobber med, og at vi ikke tolererer sutring. Avdelingslederen bare så på meg og lurte på om vi snakket om samme barn. Hun har ikke hørt Fredrik sutre, og han godtar alltid det som bestemt. Jeg ble veldig glad og veldig overrasket og littegrann irritert på en gang. Han har ikke en eneste gang "glemt" seg og sutret i barnehagen! Det er godt gjort synes jeg!
Når vi er inne på Fredrik og barnehagen, så var det faktisk en artikkel om skolegruppa til Fredrik i lokalavisen vår, Akersposten, idag. Alle barna har laget kunst i hele høst, og forrige uke ble foreldre invitert til å kjøpe kunsten. Alle inntektene går til Omis, en liten gutt som bor i Nepal, og som ikke har det riktig så bra som alle barna her. Vi kjøpte 12 kunstverk, og for å si det sånn: det er ikke så vanskelig å se hvilke som er laget av hvilket barn. Et av våre barn kan sitte og tegne og plundre i timesvis, mens det andre er mer tilhenger av hastverkkunst. Men det var mange fine ting, og enkelte av dere der ute kan glede dere til jul:-)
Da jeg viste gutta bilde av Fredrik i avisen var jo h....... løs, for Herman ville også i avisen. Hjelp! Man kan da ikke akkurat løse sånt på en prikk. Eller? Det var da jeg kom på at det i samme avis var et bilde av Herman før sommeren, da de hadde Livsgledeuke, så jeg fant den artikkelen og dermed hersket freden og roen igjen.

Fredrik (5) forsikrer.....

Det er tirsdag morgen, og vi sitter i bilen på vei til barnehagen. Fredrik og Herman er begge to invitert hjem til Philip etter endt barnehagedag. Den formanende mammaen føler hun må si noe til barna sine før de skal invadere en annen families felles fritid.

Jeg: gutter, idag hos Philip må dere oppføre dere pent, og dere to må ikke krangle!
Fredrik: neida, mamma, vi skal ikke det
Jeg: og dere må leke sammen alle tre, ikke to og to og så som ikke får være med
Fredrik: neida, vi skal leke sammen alle sammen
Jeg: flott, også ikke noe tull ved mat bordet,og si takk for maten.
Fredrik: Ja da, mamma, vi gjør alle sånne ting når vi ikke er hjemme.

Ja, det er fint, det er iallefall bedre enn å ikke gjøre det i det hele tatt. Tenkte jeg for meg selv.

Verdens beste Erik!

Idag kom det tikkende inn en mail fra Sverre, min svoger, og jeg skjønte at han kanskje var litt snurt fordi Erik ikke er portrettert på denne bloggen. Det har sin forklaring i at Sverre måtte sende meg noen bilder av sin sønn, rett og slett fordi Sverre er veldig flink til å ta mange, og fine bilder!

Se på denne skjønne karen her a!

Erik er to år, og en sjarmør. Han roper "YYYYYYDA", og det betyr tante Goda, og han kommer løpende med saftige kyss og gode klemmer. Han flørter med meg rett og slett, og det funker. Han showet på kampen på lørdag også, der han løp rundt på tartandekket på Bislet og ropte på "GÆÆÆÆÆÆI", med et altfor stort Røaskjerf hengene etter seg.

Erik er opptatt av fetterne sine, og de av han. Det er nå det virkelig begynner at de kan leke sammen, og det er koselig å se hvordan de tilnærmer seg hverandre. Erik skjønner at Fredrik og Herman er store, og de to skjønner at de må være forsiktige og roligere med han enn med hverandre. Fredrik hjelper til med trappen, han finner leker og passer på at Erik har det bra, det er jo godt å se!

Dette bildet er fra i sommer, fra Dyreparken. Gutta løp på disse brolignende gangene, og latet som de falt, først den ene, så den andre og så den tredje. Om igjen og om igjen, og det var første gangen de gjorde det samme alle tre som alle synes var skikkelig gøy. Og da ble det knipset!

Erik er kanskje mer Sabeltannfan enn Herman har vært, og det sier en hel del. "Betann" som han sier har truffet noe hos Erik som jeg tor ikke slipper taket så fort. I sommer ble det da ekstra stas å være i Dyreparken. Vi var med Sverre, Susanne og Erik på hytta etterpå, og Herman og Erik fant mer ut av sin felles interesse:-)

Vi har hatt en periode hvor Herman rett og slett ikke gikk uten Sabeltann utstyret sitt, og det er fortsatt hyppige tilbakeslag....Jeg tror bildet fra skiskolen kanskje er det beste.

Det var rett og slett ikke mulig å få han med seg på skikurs uten drakten, og på skikurs skal man - iallefall når mamma har betalt masse penger for det...;-)

Vi gleder oss til sommeren, og til å reise tilbake til Sabeltanns verden med disse små piratene.

Mandag morgen i sin rette betydning....

Etter en innholdsrik helg var det idag sjelden tøft å stå opp! Og det reale møkkaværet gjorde turen til barnehage og jobb til en kald, våt og lang opplevelse, men man kom da på plass en drøy time for sent...Utolig hvor daff man kan være selv etter en dag som igår, det mest aktive jeg gjorde var å dusje tror jeg!

Som sagt ble det en innholdsrik helg, og en helg vi kommer til å huske lenge! Fredagen var det middag med familien, og lørdag morgen begynte moroa....Geir dro avgårde med Røaklær og gulljakka under den ene armen, og dressjakken under den andre, man visste jo ikke da hvilken han skulle få bruk for. Mens han forbredte seg sammen med laget hadde vi besøk av Susanne, Oscar og Anna og det var veldig hyggelig! Barna spilte fotballkamp nede (:-)) og vi fikk pratet litt og oppdatert oss på hverandres hverdager. De ble med på cupfinalen, så vi ble en diger gjeng som møtte opp på Bislett i pøsregn, men vi satt under tak, så det gikk bare fint!

Så var det kamp, og heldigvis gikk det som vi hadde håpet, og jentene vant 3-1, og er dermed vinnere av "the double" - og her får alle en stolt gratulasjon fra meg!

Den hyggeligste overraskelsen for min del var faktisk her på bloggeuniverset, og Astrid som hadde laget dette innlegget til oss. Ikke bare var det veldig koselig gjort, men det gjør også at jeg ikke trenger å skrive så mye om saken, den er jo behørig dekket av Astrid! Allikevel legger jeg ut et bilde av Geir, og alt ved dette bildet sier hvor glad han var!

Cupfinalen var den siste kampen for sesongen, og etter et møte ikveld er det fri noen uker. Det skal bli deilig å ha litt mer tid sammen og ikke hele tiden bli styrt av tidspunkter. Rent konkret betyr det at idag skal jeg jobbe, til og med kanskje litt lenger enn vanlig kontortid, og ikke stresse hjem!




Selv om finalen har tatt store deler av helgen har vi også fått gjort litt annet. Søndag fikk vi sovet til ti før vi hentet barna hos mamma og pappa, og så bar det rett hjem for å se herrefinalen. Familien Rønnevig tok turen bort fra sitt nye hus i Elvefaret, og vi spiste lunsj og vafler og koste oss! Seb sov ute, Fredrik så på kamp og Nicolay og Herman lekte nede nesten hele tiden, utrolig!


Fredrik er jo selverlært fotballidiot, og etter denne sesongen er han godt vant medgode resultater - han heier jo på Røa og Stabæk. Her om dagen sa ha: det er så rart, alle jeg heier på bare vinner, lurer på om kanskje det er en ide at jeg heier litt på Vålerenga også.....og han har jo holdt med dem litt i smug, som her fra en kamp vi var i år, der han brukte alle sparepengene på VIF-skjerf:-)


Det betyr at vi fire "voksne", som alle var på bankett og fest lørdag kveld, fikk sitte/ligge stille i sofaen nesten hele kampen, og bare være sløve og slitne. Det er ikke noe særlig å legge ut et bilde av oss fire fra igår, så jeg velger heller et friskere portrett av våre gode venner og våre barn, da sistnevnte var på Tusenfryd med førsnevnte i august.

Da kampen var slutt merket vi faktisk et behov for både litt frisk luft og å røre på oss litt, så vi tok bilen til byen. Vi hentet Geirs bag på et hotell, og kjørte til Aker Brygge. Det blåste og regnet, og det var mørkt, men barna fikk løpt, lekt på lekeapparatet, sett båter, løpt på de humpene på utenfor DnBnor, vi lekte har'n, før vi tok med oss pizza og kebab på Paradis og datt ned i sofaen hjemme igjen!

En herlig helg, en herlig sesong, og ganske herlig at det er over også:-)

Jeg fant, jeg fant.....!

Sitter her og leser litt på nettet dagen før cupfinalen, og se hva jeg fant! Jammen stikker ikke Fredrik seg også frem!

Og ikke nok med det - her kan dere se premiere på Røas cupfinalesang - garantert en hit, iallefall på morgendagens fest på Frokostkjelleren!

Vi, altså Fredrik og Herman og jeg gleder oss til imorgen, og ønsker alle jentene lykke til! Vi heier på dere uansett!

Også må vi ikke glemme at Kristine har

bursdag imorgen!

Hun feirer sin 32-års dag på midtbanen under cup-finalen,og jeg håper hun ønsker seg NM-gull i bursdagsgave, og at hun får det!

Nå er det ikke så lett å se at det er bilde av Kristine i dette hjulet til venstre, derfor får dere en nærmere titt her!

Kristine er forresten mammaen til Markus som var nevnt her tidligere, blant annet fra cageball!

Og i tillegg til å være en nær og kjær venn er hun og Thomas og Markus nesten naboene våre, så er det sagt:-)

God tur til Afrika kjære Nina pina bobolina:-)

Min skjønne lillesøster, Nina, skal imorgen reise til Afrika for å ha praksis på et sykehus i Tanzania. Hun kom hit til byen ikveld, for å reise videre via London imorgen tidlig. Dermed ble det avskjedsmiddag her hos oss med mamma, pappa, Peder og oss fire.



Nina fikk velge meny, og det ble medisterkaker og surkål.....og kanelboller og vannbakkels med både krem, vaniljekrem og sjokoladekrem:-) Sikringskost til reisen! Hun har også bestilt pannekaker til matpakke imorgen, så nå skulle mamma hjem å steke! Påbildet her har Nina fått ny hodelykt, og den fikk hun i gave av oss. Vi har nemlig fått tips om hva som lønner seg å ha med på safari, og ved siden av lykten var det lurt å ha med en god fleece jakke og en liten kikkert. Jakke hadde hun med, og kikkert får hun av mamma og pappa. Takk Martin og co for gode tips:-)



Som jeg sa var hele familien tilstede idag, og da også Primus og Leca. Videre lydige er de ikke, noe som bringer frem en del gohjertet mobbing og latter når vi er sammen. Dette bildet viser egentlig noe som er litt søtt, og det er at Primus (liggende) fikk krem og melis på hodet etter en liten snusetur på vannbakkelfatet. Dette oppdaget Leca, og slikket det vekk:-).

Peder var også her, og han var super-onkel og spilte innefotball med gutta på lekerommet. Han er jo like

glad i otball som dem, så der har vi funnet en god kombinasjon, og en som gidder å spille så mye de krever:-) Peder skal selvfølgelig også på cup-finalen imorgen, ivrig og trofast supporter som han er. Av alle i vår familie som har spilt fotball i Røa er Peder faktisk den eneste som kan skryte av å fortsatt være aktiv spiller - ikke verst!

Nei - nå skal vi ta kvelden og lade opp til imorgen, det blir en stor dag uansett. Geir sier han er klar, men snakker ikke så mye om det, så jeg regner med at han har kontroll!

Det kommer sikkert et referat fra morgendagen også!

Men det jeg skulle si var god tur til Nina, vi kommer til å savne deg masse, men unner deg opplevelsen! Vi gleder oss allerede til du kommer hjem:-)

Bill. merk. Sangpedagog søkes

Man kan ikke vinne hver gang! Dette pleier vi å si til gutta når de spiller fotball eller løper eller hopper eller spiller spill osv, og en av dem blir rasende fordi han taper. Ikveld var det min tur til å si det til Geir, om enn i en veldig mye mer spøkefull tone:-)
Se på dette videoklippet. Jeg lo så jeg gråt, og selv om jeg var forberedt på at det ikke lød klokkerent var dette aldeles festlig. Geir vred seg i sofaen og holdt seg for øyne og ører, men det hjalp ikke stort! Men ingen skal si at han ikke gir alt:-) Dessuten-dette var en generalprøve, og alle vet en dårlig generalprøve gir en god finale eller hva det heter!

Besøk av Bestefar!

Etter at Torgeir, faren til Geir, flyttet til Nøtterøy, er det ikke så ofte vi får sett han desverre, men på tirsdag var han innom oss etter han hadde vært på et møte her i byen. Det var koselig å se han igjen, både for oss og barna. Fredrik kunne stolt fortelle at han skal begynne på hoppkurs neste uke, til bestefars store glede. Torgeir er lidenskapelig opptatt av hopp, gammel hopper selv, rennleder i holmenkollen og tegner hoppbakker rundt omkring i hele verden. Geir arvet sin fars interesse og drev med kombinert i mange år, og nå ser det ut til at det er Fredriks tur. Han er helt i ekstase, og trener på sittestilling, svev og nedslag hjemme i stua. Jeg synes også det er gøy med hopp, men ikke noe mer enn gøy liksom:-) Men jeg har en sånn litt gnagende følelse av at jeg kommer til å tilbringe mange timer nederst i en hoppbakke i bitende kulde, for å se det skremmende synet av mitt eget barn sette utfor en brakk bakke for å prøve å fly....det klinger ikke helt for meg, men man må vel støtte dem i det de har lyst til!

Slenger ut et bilde av bestefar, det er det jeg fant i farta. Her står han sammen med min mor. Bildet er tatt i januar i år, da vi gikk på skiskole i Sørkedalen. Det var ubeskrivelig kaldt den dagen, og Sørkedalen er jo et lite kuldehull, så jeg huser den hutrende følelsen! Men jeg kan ikke noe for det - jeg gleder meg skikkelig til vinteren allikevel!

Dette bildet av Herman er også tatt på skiskolen, men en annen dag tror jeg, ser sånn ut på været! Herman er morsom, for han vil liksom være med på alt, men når det kommer til stykket vil han heller drive på på egen hånd. Han deltok på særdeles lite av de felles aktivitetene som var på skiskolen, men han gikk da på ski, eller iallefall med skistøvler og staver, rundt på området gang etter gang. Det at det står GØY på vesten hans betyr ikke at han synes det var spesielt morsomt, han ba om kakao FØR vi hadde gått ut av bilen, og tredje kursdag lurte han på om vi ALLTID må på den skiskolen.....så det er forskjell på barn, ja....

En hel ettermiddag med tante Siri!

Jippi! en hel ettermiddag med tante Siri sa Fredrik og Herman da vi skulle til Drammen igår, og Siri var så snill at hun tok begge guttene fra klokka fire til vi var hjemme halv tolv eller noe. De fikk servert pølser, som er fast onsdagsmat hos oss, før Siri utvidet deres kulturelle horisont med å ta dem med på håndballkamp mellom Njård og Larvik. De skulle heie på Larvik, der spiller jo Karo, og ifølge Fredrik vant Larvik 36-19.
Jeg fascineres av den gleden de viser av å se på ulike aktiviteter, og at de spør om hvordan ting fungerer, regler osv. De får med seg resultatene, og skjønner hvem som har vunnet og ikke. Herman lurte på om Njård ble lei seg for å tape, de scorte jo så mange mål......og hvordan kan man egentlig tape når man scorer så mye?

Stolt kone:-)

I går kveld, onsdag altså, ble Fotballgallaen 2008 arrangert, i Drammen teater. Alt som kan stå og gå av kjente fjes fra norsk fotball var der - og så jeg. Det hadde seg sånn at alle som var nominert til en pris var invitert, og siden Geir var nominert til den gjeve prisen Årets trener fikk jeg være med som ledsager. Uvant tittel i grunnen, men tittel skaper jo folk så da er det vel det jeg er. Det var spennende å se hvordan et TV-show lages, det er mye som skal klaffe på en gang, og en litt kinkig lyd-feil gjorde at jeg tror TV2 er glad det ikke var direktesending!
Men-over til det sportslige, eller det høytidelige eller hva man skal si - det var altså utdeling av en rekke priser, og flere fra Røa var nominert, og jammen ble det ikke noen priser også!

Det var stort for Geir og meg at han ble kåret til Årets trener, sammen med Jan Jønsson, som Geir flere ganger har sagt at han beundrer! Det er iallfall en stor anerkjennelse av Geir, og av damefotballen, at en dametrener får en sånn pris. Og jeg synes det er fortjent - jeg vet hvor mye tid, krefter, tankevirksomhet, planlegging, detaljer, telefoner, samtaler, engasjement, følelser, ønsker, glede, frustrasjon, utfordringer, stolthet, ydmykhet osv som ligger bak fra Geir sin side. 12 år som trener, med gode resultater bør bli lagt merke til - og det ble det! Hvis dere vil se takketalen hans kan dere se den her.

Vi gjerne også gratulere Guro med pris som årets angriper og ikke minst årets spiller i Toppserien, fantastisk morsomt - og selvfølgelig fortjent! Guro er jo fotballgal, og digger spillet, og da er det så hyggelig å bli berømmet. En mer positivt og treningsvillig jente er det ikke lett å finne, selv om det faktisk finnes flere av dem i Røa:-). Sesongen til Guro har iallfall vært strålende, med 17 mål, bra spill, mye smil, OL osv osv.

Som dere skjønner ble det en fin kveld, for meg var det så mye kjente ansikter at jeg nesten ble litt svimmel, Geir var utenpåsæsjæl happy, så alt i alt en opplevelse!

På strak arm!

Jeg elsker utfordringer, så takk, Astrid, for at du ga meg denne! Skal svare så godt jeg kan, kan ikke love at alt blir svart på med en gang, men det er jo det som er så fint med blogging - at jeg kan endre og fylle ut etterhvert.....


1.Din beste ferie noensinne var når og hvor:
Enkelt! Var en måned i Florida for 7-8 år siden, med Geir, Linda, Kristine, Siri, Henrik, Bjørn, Espen og ikke minst Thea, også videre....Det var sol og sommer, gode venner, strand og shopping, fest og moro, bading, beachvolley, fotball, luksusliv i Miami osv osv!

2.Hva er det mest romantiske noen har gjort for deg?
Hm. Det må nok være da Geir fridde! Vi gikk på skitur på fjellet, i et h...... uvær, det snødde og blåste og jeg var i ordentlig dårlig humør. Da vi hadde gått en times tid stoppet vi og Geir sa at jeg måtte snu meg rundt så skulle han ordne en overraskelse til meg. Jeg ventet meg en kopp solbærtoddy og en stripe kvikk-lunsj, men da jeg snudde meg var det duk på brøytekanten, roser, champagne og Geir på kne med ring i hånden:-) Jeg fikk såvidt svart "kødder du" før jeg skjønte hva som skjedde og så drakk vi masse champagne til forbipasserende tyskeres store undring! Resten av dagen var det kanefart, og på hytta hadde han invitert alle de beste vennene våre opp til middag uten at jeg visste det.....herlig!

3.Nevn en ting du skulle ønske du gjorde oftere:
Jeg ble jo inspirert av Astrid til å svare at jeg skulle fortalt alle jeg er glad i at jeg faktisk er glad i dem! Men utenom det skulle jeg ønske jeg kunne ta med familien oftere på fjellet og gjøre morsomme ting sammen! Det fine er at det har jeg muligheten til så jeg skal skjerpe meg!

4.Har du dyr? Hva?
Jeg er oppvokstmed hunder, vi har alltid hatt en, to eller tre engelske settere. Mamma og pappa har fortsatt to skjønne; Primus og Leca. Geir og jeg hadde vår egen hund i fem år, men Fredrik var allergisk da han var liten og vi omplasserte den til en skjønn gammel mann fra Elverum, hvor Tjelld fortsatt bor! Men nå har vi ikke noen dyr, bortsett fra løveungen til Fredrik, Markus, og hunden til Herman, som også heter Markus:-)

5.Hva er dine topp 3 favorittfilmer?
Oj, den var verre....Det er ikke så ofte jeg får sett film, verken på kino eller på TV, men jeg er veldig fascinert av Nattsvermeren. Jeg så den sikkert 15 ganger, og oppdaget nye, små detaljer hver gang, en utrolig historie! Jeg har sett Mamma Mia på kino i høst, og man kan si mye, men det er utrolig god underholdning! Nå står det litt stille i hodet mitt, men jeg liker også Notting Hill, litt gråting og litt romantikk og litt humor og litt go'følelser:-)

6.Nevn sist gang du hadde det helt fantastisk.
Jeg tror det var nå i helgen, da jeg satt med et barn på hver side og leste Hakkebakkeskogen! De har hatt denne historien som tema i barnehagen i høst, og de kan alle sanger, og forteller meg historien på sin måte etter små hint fra meg. Koselig, og imponerende!

7.Favorittsnacks?
Nox!

8.Hvor langt nord i Norge har du vært?
Hart vært i Tromsø. Var der på kamp mellom Røa og Fløya. Fikk med oss denne taubanen og Ishavskatedralen, og en fest lørdag kveld. Det jeg husker best var noen supergode Strawberry Daquiry!

9.Er det noen du savner akkurat nå? Hvem?
Ja, faktisk. Jeg savner Mommo. Hun døde for tre uker siden, og jeg har allerede hatt mange ting jeg har pleid å spørre henne om, som jeg ikke kan lenger. Sist nå søndag, da jeg skulle lage Elggryte, da hadde det vært greit å ha henne her:-)

10.Favoritt vinteraktivitet:
Ski! Haralltid vært mest glad i alpint, men etter jeg ble "voksen" er jeg nok mer glad i langrenn. Men nå er begge deler veldig hyggelig, enten det er koseturer med barna, treningsturer med i-pod eller en dag i bakken med lek på ski. Nå gleder jeg meg virkelig til snøen kommer!

11. Hvilken sang (om noen) beskriver deg best?
Ja, hvilken sang beskriver meg? Det var ikke så lett i en fei....men jeg er noe mellom Kjektå ha med Øystein Sunde og Suser avgårde med deLillos....jeg liker masse ting, masse ord, jeg liker at ting er konkret, men jeg drømmer litt om det som ikke er så konkret - hvis det "made sense".

12. Klarer du å spise 2 liter is på rappen?
Ja. Hvis det er Dream-is med vanilje eller sjoko-karamell:-) og så bør jeg helst være sulten og fyllesyk.

13. Hva ville du bli (yrke) da du var liten?
Politi, brannmann, lege, snekker. I motsatt rekkefølge tror jeg.

14. Hva har du som startside på PCen?
VG.

15. Hvis du måtte velge ett spisested for resten av livet. Hvilket?
Oj. Skulle til å si hjemme hos mamma, men det er jo mer praktisk å kunne spise hjemme. Så jeg er nesten nødt til svare det jeg også....

16. Hva er ditt livsmotto?
Tap og vinn med samme sinn, kanskje? Det sier iallefall mye om ulike situasjoner, og å takle å være både med og uten en slags kontroll på ting.

17. Når fikk du ditt første kyss?
Å nei, det holder jeg for meg selv! Men jeg kan røpe at det første ikke var det beste!

18. Hvis du ikke kunne bodd i Norge, hvilket land ville du valgt?
Faktisk Frankrike jeg også. Bodde der et halvt år etter videregående, og det var veldig bra. Mye likt som her, men også mange små forskjeller.

19. Det som irriterer deg mest i hele verden er...?
Jeg irriterer meg over de som uttaler seg på vegne av andre uten å vite om det de sier stemmer.

20. Nevn tre blogger du vil anbefale til andre!
Oj! Jeg har liksom ikke helt fått oreintert meg om dette enda, men jeg anbefaler jo iallefall Astrid sin!

Gøy for hele familien!

Mandag ettermiddag prøvde vi en ny aktivitet, nemlig Cageball! Det er altså innendørs fotball på små baner, med vant rundt hele og nett både på sidene og i taket, slik at ballen alltid er i spill. Dynamitene hadde sin trening der, og jeg og barna hang oss på, hadde ikke så mange andre planer denne mørke og ganske kalde mandagsettermiddagen. I løpet av de to timene vi tilbragte der bestemte jeg meg for at vi burde bygge en sånn bane i hagen. Mange gode grunner til det; Fredrik ville vært der HELE tiden, så da visste jeg alltid hvor han var, Herman ville kanskje med tiden også fanget interessen, ellers finner han sikkert et gresstrå eller noen gummikuler han kan fikle med:-) Jeg fikk jo rørt litt på meg jeg også, og det ville jeg iallefall fått hvis vi hadde hatt en i hagen:-) Dessuten bruker vi ikke hagen idag, så det hadde ikke vært noe tap sånn sett! Og ikke minst tror jeg det hadde blitt et supert samlingssted for ungene i nabolaget, og det er jo det hyggeligste som er å ha lekende barn rundt seg. Vet ikke om borettslaget og naboene er enige, men jeg synes iallefall det var en god ide!


På bildene her ser dere Fredrik og Thomas, de er omtrent like glade i å spille fotball:-) På bildet til høyre nikker de til hverandre, men jeg klarte ikke å få med ballen på bildet.....Thomas er forøvrig gift med min gode venninne Kristine, som spiller på laget til Geir. Thomas er den største mannlige fotballstjernen vi kjenner - han har spilt i Lyn, Strømsgodset og i Danmark. Kjetil, Thomas sin lillebror spiller i Vålerenga, så det er ikke bare vi som er sånne fotballidioter i vår omgangskrets. Heldigvis.


Som jeg nevnte er ikke Herman like ivrig på å spille fotball, men han finner på andre aktiviteter på banen. Her er han sammen med Thomas' og Kristines skjønne Markus, og de leker inne i et av målene. Markus er drøye året, og en travel liten kar! Han gliser og går fortere enn bena helt klarer - og sjarmerer alle rundt seg. Disse barna får mye oppmerksomhet med de 20 tantene på laget! Markus viser ballinteressse som vi ser under, og med sitt foreldre og besteforeldre-
opphav er nok det like greit!




Bare for å fylle opp litt plass - de på dette
bildet jeg tok da jeg dro fra jobben mandag
ettermiddag! En fantastisk himmel i alle
mulige farger! Høsten er og blir den vakreste årstiden, så mye farger, ulike temperaturer og deilig både å være inne og ute!

Bare en liten kuriositet...

Se hva det var bilde av i gårsdagens VG og Dagsavisen!
To stolte gutter har hengt det opp på rommet sitt selvfølgelig!

....Så fikk jentene gullet sitt!

Som jeg nevnte i et tidligere innlegg var det idag laget til Geir skulle få utdelt sine gullmedaljer, for å ha vunnet serien 2008 på overlegent vis! 22 kamper, ett tap og en uavgjort, 90-10 i målforskjell og nummer to på tabellen 15 poeng bak. Jeg er imponert, de er utrolig flinke.

Her ser vi Marie, tante Siri og Caro - tre av guttas favorittjenter! De jubler og smiler! Det gjør de forsåvidt hele tiden, men kanskje enda litt mer idag!

Det ble aldri den veldig spennende kampen, Røa vant 4-0 over Trondheims-Ørn. De fleste tilskuerne hadde nok kommet forå hylle laget, og få med seg Sondre Kåfjord dele ut medaljer og pokal. Denne pokalen er en vandrepokal, men etter man har vunnet serien tre ganger får klubben den til odel og eie. Dermed blir den nå stående på klubbhuset på Røa!

Karin og Siri tok imot pokalen, men flere fikk mulighet til både å holde den og kysse den!

Nå når serien er slutt ser Geir og jentene frem mot Cupfinalen neste helg, hvor vi skal på Bislett og heie dem frem til gull eller sølv i NM! Det er Geir og jentenes tredje cupfinale også, og jeg er fornøyd bare det ikke blir samme feiring som da de vant kongepokalen første gang....;-)

Vi har feiret med rødvin til søndagsmiddag, ganske godt etter mange timer ute i nydelig vintervær. Egentlig skulle vi ha Kristine og Espen og jentene på høstens elggryte, men både Espen og Emilie ble syke, så det er utsatt på ubestemt tid. Dermed ble det kjøttkaker med grønnsaker og potetmos, og for å gjøre det attraktivt for gutta lagde vi grønn og rosa potetmos!

Veldig morsomt, og veldig populært! Nå kan søndagskveldsroen senke seg, vi går en travel uke i møte, men neste søndag er sesongen over, og vi får roet oss litt ned - det gleder vi oss til! Det store spenningsmomentet denne uken, ved siden av cupfinalen selvfølgelig, er fotballgallaen i Drammen på onsdag, der Geir er nominert til Årets Trener. Vi tror jo ikke han vinner, men det er godt gjort bare å bli nominert! Flere Røaspillere er nominert i ulike kategorier, så det blir en spennende kveld for laget. Fortsatt god søndag!