Rett fra Herman, rett fra hjertet....

Herman har det med å spørre om de mest utrolige ting, og tenke på de rareste greier, og han spør rett fra hjertet støtt og stadig. Idag har det kommet flere sånne spørsmål, og jeg må bare få de ned på papiret før jeg glemmer det! Han har jo masse flere enn de som kommer, men når man skal sette seg ned å skrive det er det rart hvor lite man husker.....derfor - de av dere som leder dette og kommer på noe han har sagt eller spurt om - send meg det gjerne!

- Hvem var EGENTLIG Tommeliten? Lurte plutselig Herman på idag. Tror han kjøpte mitt svar, men han lurte på hvor liten han lissom er. Er han større eller mindre enn et øye? Ja, si det. Det er sikkert vondt å få Tommeliten i øyet. Ja det er det sikkert.

- Er tannfeen en jente? Kom naturligvis idag, da Fredrik mistet en tann. Jeg sa at HUN kommer nok i løpet av natten, og hvordan kunne jeg vite at det var en jente?

- Kommer Tannfeen etter de voksne har lagt seg? Hvordan vet hun, eller han, når de voksne legger seg? Gode spørsmål kort og godt. Jeg aner iallefall ikke.

- I gamledager hadde de ikke farger (etter å ha sett en snutt av Filmavisen). Herman igjen. Tilleggsinfo: filmsnutten var fra 1976....gamledager du liksom.....

- Hvordan greide Gud å bygge hele verden alene? Jeg synes iallefall det var godt gjort å bygge Holmenkollbakken uten hjelp! Herman konkluderer for seg selv og oss andre etter Fredrik har oppsummert sine kunnskaper om kristendommen etter første time i RLE.

- Hvem var de første menneskene på jorda som døde? Dette har jeg aldri fundert over, og lurer på om det noen som vet det? Eller var det aldri interessant? Igjen var det Herman som fant et "hull" i kunnskapene til oss andre....

- Kan du ikke bare sende en melding til henne da? Lurte Herman på, da jeg sa at Oldemor er død, og derfor har jeg ikke sendt henne noen invitasjon til Petters dåp. Denne kommentaren fikk meg både til å le og gråte på samme tid, den er så bra, men så på jordet, og så forståelig og uforståelig på samme tid. De av dere som kjenner Herman skjønner i hvilket toneleie den kom i, litt sånn "her kommer jeg med en god ide/så dum du er som ikke har tenkt på det, mamma"-type setning!

- Her en dag satt vi i stuen, og Geir skulle lage seg en snus. Han er kjent for å lage ganske store snuser, så også denne gangen....det landet litt snus på en tann, og han så "en-tannet" ut et lite øyeblikk, hvorpå Herman ser på han og sier; Jøss, pappa, har du mistet en tann? Før han snudde seg rundt og fortsatte å leke.

- På lørdag vant jo laget til Geir Cupfinalen, og jentene fikk hver sin kongepokal. Den er i sølv, og er riktig så fin. Herman så dette på bilde, og lurte på hvorfor man fikk sølvpokal når man vinner gull? Hvem kan gi et godt svar på det?

Som sagt, denne listen kunne vært laaang, og det er ikke fritt for at jeg kommer til å fortelle om flere av Hermannen min sine kloke, men rare utspill.
-

Dåpsforberedelser:-)

På søndag skal Petter døpes, og dermed er jeg nå midt i planlegging og forberedelser. I ogmed at høsten har vært travel har dette liksom kommet litt brått på, og jeg fikk igår "oj-dette er ikke gjennomtenkt", og "dette er pes og går ikke", men nå er alt så mye bedre! Jeg har gjort litt innimellom, og når jeg så gjennom listen min idag der det ut til at jeg har god kontroll, og det som ikke er gjort kan faktisk ikke gjøres før på lørdag!

Idag har jeg kjøpt stoff til duker, og det skal mamma sy (mammaer er gode å ha). Servise er i hus (IKEA), arvesølvbestikk er til pussing hos -. ja, mamma(som jeg sa...gode å ha!), maten skal handles og forberedes på fredag, men listen er skrevet, og blir stadig utvidet, bordpynt og blomster er i boks, kakebaking er delegert bort til ulike (snille tanter er også gode å ha!).

Guttas bunader er lagt frem til stryking, min kjole er klar, lokale er leid, gjestene er invitert og har svart, kirken er klar, presten har ringt, Petter lyder nesten navnet sitt, og ikke minst har vi fått et herlig knippe faddere til Petter, som har sagt seg villige til vervet:-). Det eneste jeg mangler oversikt over er kjole til dåpsbarnet, men den skal lokaliseres i løpet av et par dager håper jeg!

Han skal døpes i Sørkedalen kirke, som jeg og familien har et nært forhold til. Det har vi hatt bryllup, flere dåper, konfirmasjoner, og både bestepappa og mommo, som døde for et år siden, ligger begravet der. Herman ble døpt der for fire år siden, men det var utendørs om sommeren, så dette blir en annen opplevelse.

Som sagt gleder jeg meg til søndag, til å ordne til fest, se alle de koselige gjestene våre, og til å feire Petter:-)

Velkommen til verden, Magnus!

Mandag 12. oktober ble vi tante og onkel igjen, til lille Magnus. Sverre, Susanne og Erik har dermed fått et nytt familiemedlem, og han er bare alvorlig søt! Veldig hyggelig med enda en gutt i familien, de fem fetterne kommer til å få masse glede av hverandre opp gjennom årene, det er jeg sikker på!

Vi gleder oss til å bli bedre kjent med denne lille krabaten:-)

Guttenes fotballhøst

Jeg synes bare det er så festlig med disse barna og hvor ulike de er. Ikke det at Petter har gitt så altfor mye uttrykk for det enda, men man aner jo litt om personligheten allerede!

Det er ingen hemmelihet at vi er på alle kampene til Geir på Røa, og her ser jeg ofte hvor typisk seg selv de oppfører seg.

Fredrik går alltid kledd i fotballtøy, og lever seg inn i fotballens verden enten på den ene eller den andre måten stort sett døgnet rundt. Her står han ved gjerdet og ser, og jeg mener iakttar, kampen. Når han ser dårlig pleier han å ta med seg en ball og stå oppå den, for å komme litt høyere opp:-)

Hvis han ikke ser på, er han på nabobanen og spiller selv, enten alene med ballen sin, eller med noen andre han møter som han blir med. Han er liksom så "enkel", det er dette han synes er gøy, og da tar han for seg av det på den ene eller den andre måten. Og han er oppriktig interessert i fotball, han sover med ball i sengen om natten, og på ønskelisten sin til mommo og torfar til jul står det KUNSGRES, og det betyr kunstgress i kjellerstuen hjemme....

Herman er også ofte med på fotball, men hans utganspunkt er "MÅ vi på fotball IGJEN?" Han sykler, leker i skogen, samler pinner, fekter, snylter vafler og pølser i kiosken, tegner med kritt, sitter ned og sutrer, spiller DS, sparker på sparkesykkel og ellers alt annet man kan gjøre på Røabanen som ikke handler om fotball. Han har sagt han ikke synes fotball er gøy, og skal si han lever etter det han sier! Vet ikke om han mener det eller om han gjør det i en slags protest, men han gjennomfører iallefall. Han har ingen problemer med å aktivisere seg selv på egenhånd, og har alltis masse å fortelle etter han har vært ute med korte eller lengre ekspedisjoner.

Så er det Petter, og det man kan si om han er at han er noe av det mer sosiale jeg har hatt med å gjøre. Det spiller ingen rolle hva som skjer, bare han er med på det. Sånn tror jeg han er, og kommer til å være, han er nysgjerrig og vil ikke bli lagt bort i en vogn mens vi andre gjør noe gøy.

For de veldig oppmerksomme kan dere på bildet her se My, som her er på sin første Røakamp! Hun er en veldig søt liten skapning, og sjarmerte alle, spesielt Herman, som er glad i dyr og lever seg inn i sånne situasjoner med hele seg.

Med blanke ark? :-)

Nå føler jeg liksom at jeg skal begynne litt med blanke ark, og ta med selv litt i nakken og restarte både hodet og bloggingen min:-)
Det har gått lang tid siden sist, det har skjedd masse ting, og hvorfor det akkurat ble idag jag fant ut at jeg skal begynne på nytt aner jeg ikke, men det spiller vel heller ingen rolle.

En grunn kan være at fotballsesongen til Geir er slutt, det vil si, nå er han på vei til Perm, som er byen som er inngangsporten til Sibir, den ligger i foten av Uralfjellene, og idag er det "bare" minus 21 grader der....og der, av alle steder, skal de spille returkamp i 8-dels finalen i Europacupen. Ofte er jeg litt misunnelig på turene hans, og ofte har jge lyst til å være med, men denne turen er jeg faktisk glad for å få slippe!

Jeg får jo tross alt en uke alene hjemme med tre barn, en dåp på søndag å forberede, og ett barn med influensa, så jeg føler igjen jeg vant det lotteriet;-)

Når jeg først har tatt opp dette med fotballen får jeg vel benytte anledningen til å gratulere Geir og alle jentene med seier i serie og cup, The double for annet år på rad, jeg er imponert og stolt!
Ikke tvil om at de jobber hardt for disse resultatene! Jeg er ofte litt frustert på fotballen og all tiden familien vår bruker på den, men det betaler seg når man opplever sånn som vi har gjort de to siste helgene! For de som måtte være interessert er det masse mer tekst og bilder fra bevigenhetene på www.dynamitegirls.no . Hvis noen skulle ønske seg en sånn gulljakke som Geir har på seg også, så kan jeg nok klare å snike den ut av skapet hans og selge den billig til den første som melder seg.....:-)

Tror ikke jeg skal skrive så mye om denne kampen og all fotballen vår, det kan ta mye tid og mye plass, og i midten av november pleier jeg å være litt lei, da har vi holdt på i 10,5 måneder og vi trenger en pause.....men jeg kan oppsummere det med at det har vært en fantastisk sesong som har tatt mye tid, det har gitt masse gode opplevelser i hverdagen, og så er det godt at det nå er over på fredag.....

Så da går jeg over til å mimre litt om annet som har skjedd hos oss den siste tiden, og kanskje dele noen tanker med dere om svineinfluensa, trebarnsmorrollen og annet:-)

Velkommen Lille My....

Min venninne Susanne, mamma til mine to skjønne fadderbarm Oscar og Anna, har kjøpt hund, og bare se på denne lille skjønne krabaten!

Susanne kjøpte den uten at barna visste det, og jeg kan tenke meg at de to ble utroooolig glade, de elsker dyr og er veldig omsorgsfulle!

Lille My har fått eget bur og alt annet en liten valp skal ha, og hun holder sin matmor våken om natten meldes det om......

Hvis noen lurer på hvilken rase denne hunden er, så er det en Basset har jeg nå lært. Lille My har en fetter som heter Salto, som bor her i Møllefaret hvor vi bor, så vi kan se for oss hvordan My vil se ut om en stund, og det er faktisk veldig søte og morsomme hunder! Og det er ikke værst til å komme fra meg som er ganske så engelsk setter-spora......

Jeg tror My skal bli en slags føljetong her hos meg, så kan vi følge henne etterosm hun vokser:-)

Fra barnemunn....igjen....

.....og denne gang var den Fredrik.....jeg skal innrømme at det hender jeg sier "herregud", også så barna hører det. Det er jo ikke noe jeg vil, men jeg klarer ikke styre det, det kommer av seg selv liksom!

Så idag kom det fra Fredrik: Mamma, har du telefonnummeret til Gud? Og da måtte jeg jo svare nei.....og da lurte han på hvorfor, i og med at jeg roper på han så ofte hadde det jo vært bedre å bare ringe han.....

......ja, hva skal man si?