Så var det klart for Petters dåp - det var altså igår i Sørkedalen kirke - i skikkelig november-høstvær! Masse hyggelige gjester gjorde allikevel dagen både hyggelig og givende, og vi er heldige som har så mange gode mennesker rundt oss og barna!
Vi var faktisk 38 stykker med stort og smått, etter to forfall fra Pelle og Tante Wenche. Lokalet vi hadde leid fungerte bra, Sodden fra Inderøy var riktig så god, og vi fikk veldig gode kaker fra ulike hold!
Vi har valgt faddere på øverste hylle til Petter.
Titti-min onkel, Thorvald - vår gode venn, Frederik - enda en veldig god venn, og Linda - min gode venninne og forlover. Bedre skal det godt gjøres om jeg får si det selv! Takkfor at dere sa ja!
Men - aldri en begivenhet uten dramatikk i familien, og heller ikke denne gang:-). Denne gangen var imidlertid selve festen over, siste gjest var gått (såvidt) og vi var igjen med rydde-gjengen, det vil si mamma, pappa, Nina, Axel, Peder og Linn.
Petter klarer å falle ut av vognen, han slår kinnbenet under øyet i bakken, og det sprekker opp. Blodet renner, og vi drar rett til legevakten, hvor lille dåpsbarnet må sy tre sting:-(. Det gikk bra, litt grining, men det er jo forståelig, og så roet han seg. Nå har han et sår, et stort plaster, en real blåveis og er hoven, men humøret er tilbake og nå tror jeg det går bedre og bedre:-)
"Heldigvis" har vi vært i lignende situasjoner med Fredrik og Herman tidligere, så vi visste at det går bra med et lite "hull" i kroppen, og det går fort over. Allikevel er det ikke noe morsomt, og man får så veldig vondt av disse små som ikke kan si det ene eller det andre.
Vi fikk en litt annen slutt på dagen enn vi hadde ventet og håpet på, men uansett en dag vi aldri vil glemme! Takk til familie, venner og faddere som var med å feilre vår lille store Petter!
Vi var faktisk 38 stykker med stort og smått, etter to forfall fra Pelle og Tante Wenche. Lokalet vi hadde leid fungerte bra, Sodden fra Inderøy var riktig så god, og vi fikk veldig gode kaker fra ulike hold!
Vi har valgt faddere på øverste hylle til Petter.
Titti-min onkel, Thorvald - vår gode venn, Frederik - enda en veldig god venn, og Linda - min gode venninne og forlover. Bedre skal det godt gjøres om jeg får si det selv! Takkfor at dere sa ja!
Men - aldri en begivenhet uten dramatikk i familien, og heller ikke denne gang:-). Denne gangen var imidlertid selve festen over, siste gjest var gått (såvidt) og vi var igjen med rydde-gjengen, det vil si mamma, pappa, Nina, Axel, Peder og Linn.
Petter klarer å falle ut av vognen, han slår kinnbenet under øyet i bakken, og det sprekker opp. Blodet renner, og vi drar rett til legevakten, hvor lille dåpsbarnet må sy tre sting:-(. Det gikk bra, litt grining, men det er jo forståelig, og så roet han seg. Nå har han et sår, et stort plaster, en real blåveis og er hoven, men humøret er tilbake og nå tror jeg det går bedre og bedre:-)
"Heldigvis" har vi vært i lignende situasjoner med Fredrik og Herman tidligere, så vi visste at det går bra med et lite "hull" i kroppen, og det går fort over. Allikevel er det ikke noe morsomt, og man får så veldig vondt av disse små som ikke kan si det ene eller det andre.
Vi fikk en litt annen slutt på dagen enn vi hadde ventet og håpet på, men uansett en dag vi aldri vil glemme! Takk til familie, venner og faddere som var med å feilre vår lille store Petter!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar