Julekalender

Jeg trodde jeg lå bedre an enn det jeg gjør med kalenderen! Trodde jeg hadde 42 av 48 gaver i boks, men det viser seg at jeg har falt for mine egne tellefeil....jeg har 34 i boks, så det er jo ikek halvgærent, men allikevel....når jeg nå sitter her og skal pakke inn og ordne irriterer det meg, og skaper litt ubalanse i mine mentale forberedelser til julen og adventstiden....men det er jo ikke verre enn at jeg skal klare å rette opp i dem ganske fort....
Jeg må si denne adventstiden har kommet litt brått på meg, jeg har ikke hengt opp krans på døre, ikke lys i busken utenfor, ikke engang adventsstake har jeg funnet frem, og når jeg nå ramser opp får jeg dårligere og dårligere samvittighet, så jeg gidder ikke fortsette - jeg kan oppsummere med at jeg ikke har gjort noen verdensting! Og neste punkt på agendaen er da at jeg har sinnsykt mye å gjøre de neste dagene, men det er jo bare kose-ting, da....:-)
Så da begynner jeg NÅ, med innpakking av kalendergaver, og erklærer med det samme julen 2009 for IGANG! Kos dere alle sammen!

En sånn helg man ikke glemmer!

Så var det mandag igjen, dagene og ukene bare flyr....hver mandag er sånn kosedag for Petter og meg, vi går på svømming, og det tar liksom hele dagen, selv om tiden i vannet er bare 30 minutter. Vi spiser hjemme, før vi triller halvannen time før bading klokka tolv. Etter svømming er det spising sammen med de andre vi svømmer med, før vi triller hjem. Da sover Petter, og jeg får gjort et par praktiske ting på Røa før jeg drikker kaffe fra Barmsund på Røa Torg (fantastisk kaffe) og så triller vi hjem. Da har vi en god time hjemme før de store guttene skal hentes. Det er bare veldig deilig og hyggelig å starte uka med en litt rolig dag, med hyggelig innhold uten altfor mye sånne plikter! Det skal også nevnes at vi svømmer på verdens beste babysvømmesenter, og selv om jeg ikke er stor fan av selvskryt er det altså her jeg jobber som instruktør:-). For de av dere som gikk inn på linken, kan jeg fortsette skrytingen - det midterste av bildene av barna under vann er Herman:-).

Men det var ikke denne mandagen jeg skulle snakke om, det var denne helgen som har vært som jeg skulle fortelle om!
Vi var jo på Beito forrige helg, og fikk en god smak av vinter. Denne helgen skulle Geir hjelpe Erik og Ingrid å flytte, men fjelltrangen hos meg var merkbar, og når vi ikke hadde noen planer fant vi ut at jeg kunne reise opp på hytta. Jeg tok med meg familien Ruud Valen, Fredrik og Herman og dro avgårde. Merkelig å skulle reise fra Petter, men han og Geir fikk en hyggelig helg sammen, og jeg fikk kost meg med mine to store gode gutter, og ikke minst sovet to netter!

Og for en helg det ble! 80 cm pudder-nysnø, fire minusgrader, snøtunge trær og hvitt-i-hvitt så langt man kunne se! Ikke et vindpust og ikke noe nedbør, fantastiske forhold i løype og bakke, hyggelig reisefølge, og ikke minst fire barn som storkoser seg på hytte, på fjellet og på ski! Lørdag en fikk vi nesten fem timer i bakken, og søndag var det en 5-kilometers runde på langrenn før hjemreise. Ikke verdens lengste tur, men mer enn nok for Andrea og Herman - sistnevnte som etter å ha blitt dratt opp alle bakker sa til mannen i sportsbutikken at den beste skiheisen på Beitostølen er mamma - og dermed sikret seg muligheten til å bli dratt gjennom mange flere langrennsturer:-)

Så som dere skjønner ble det en bra helg, deilig å dra opp, deilig å være der, og heldigvis deilig å komme hjem igjen, og deilig å se igjen Pettersen.

Nå ser vi frem til neste Beito-tur - som er julen! Og som om ikke julen er nok ferie har vi nå gått til det skritt å bestille oss en ukestur til Hurghada i Egypt! Vi som aldri reiser utenlands, og så skal vi helt dit - vi føler oss bra gærne:-)

En tann her og en tann der....!

Det er vel ikke så overraskende for noen at Fredrik mister tenner om dagen. Foreløpig er det tre som er ute tror jeg(....), den siste trakk undertegnede ut for et par uker siden, etter at den hadde blitt ruget og fiklet med i ukesvis. Tannfeen kom om natten, som den har gjort de andre gangene, og som også er omtalt tidligere her på bloggen.

Det som er litt mer rart, er at Petter idag har fått sin første tann! Det tittet opp en liten hvit prikk nede i munnen, og endel brikker falt på plass i forhold til Petters oppførsel de siste ukene! Tanken på tenner har ikke slått meg, han er jo bare fire måneder....men siklingen, uroligheten, spisingen på hendene, rar bæsj og litt feber her og der har fått en mulig forklaring....så nå får vi se om det roer seg litt....! Rart hvor "stolt" man blir av en tann, men jeg ble liksom glad da jeg så den, merkelig dette her med å være mamma i grunnen....

En måned igjen til julaften!

Det slo meg nå at det idag er en måned igjen til jul, og det er med ekte skrekkblandet fryd jeg konstaterer akkurat det....

Hadde jeg befunnet meg på fjellet med snø og vinter, og med sånne ordentlige nisser i butikkvinduene, kanskje jeg hadde klart å mobilisere tankene mine og trodd og skjønt at julen nærmer seg, men når jeg er her hjemme, og det er 7 plussgrader og barna går med joggesko ute, da er det liksom ikke jul akkurat!

Jeg har ikke kjøpt en eneste gave, ikke har jeg planlagt en heller, jeg har sett pepperkakebokser i butikken og tenkt "jøss, hvorfor har de det nå?", men nå skjønner jeg at jeg må endre tankesettet noe, og sette meg selv i "julegir". Jeg er i grunnen veldig glad i å pynte til jul, kjøpe gaver og ikke minst pakke inn gaver. Det gjør jeg alltid på stuegulvet, med gløgg og mandariner, og koser meg med å knytte sløyfer og skrive til-og-fra-lapper:-).

Det ser ut som at vi skal feire jul på hytta iår, så vi får se hvor mye pynting det blir her hjemme, men vi skal da iallfall få bakt noen pepperkaker og spist litt julegrøt før vi setter kursen mot hytta igjen.

Kan man si god førjul, eller venter man til desember?

Vinterland!

Som forrige innlegg sa, var det altså i helgen klart for fjelltur, og "ut på tur aldri sur" ble innprentet hos alle barn og voksne før vi presset oss inn i den altfor lille bilen og satte kursen mot Beito.
I og med at jeg hadde bursdag på fredag vant jeg førstepremien - det vil si å sitte bak i bilen med to av tre barn, og denne gangen gikk det faktisk veldig fint! Ikke så altfor mye ordning og fiksing med filmer, spill, mat, drikke, tissing, kjøreleker og diskusjoner om hvem som hadde sittet foran lengst, hvem som hadde underholdt minibroren mest og hvem som er flinkest til å høre etter når det kommer en beksjed. Det er jo mye å styre med, men det positive er at tiden flyr når man har noe å gjøre, så de 233 kilometerne var over på nesten bare 1-2-3.
Vi kom opp til ferdig oppvarmet hytte, og jeg fikk velge Geirs hjemmelagde pizza til hyttebursdagsmiddag:-) Mamma, pappa og Peder kom opp da vi skulle spise, og jeg fikk bursdagsgave og kake:-) Faktisk har jeg feiret mange bursdager på fjellet, det er nemlig sånn at Beitostølen arrangerer verdenscup åpning i langrenn "hvert år", og det er alltid lagt til den tredje helgen i november, og det er jo ofte sammenfallende med den 20.
Lørdag våknet vi opp til STRÅLENDE vintervær, og kom oss ut i en halvmeter snø! Gutta hadde allerede bygget hoppbakke og bobbane utenfor, og det er virkelig en fryd og se på barn og deres første møte med snøen, det er ekte fryd og glede!
Fredrik og Geir finn innviet langrennskiene med en 5-6 kilometers tur ned til skistadion, vi andre tok vogn og akebrett, og grunnen til at det ble det og ikke pulk og ski på oss også er at min logistikk sviktet, og vi hadde bare med oss et par barnelangrennstøvler.....da vi fortalte Herman at han måtte sitte på akebrett istedet for å gå på ski ble han overlykkelig, så ingen stor skade skjedd.....
På skistadion var det liv og røre, og ved siden av å heie på alle norske og ikke-norske damen og menn som gikk styggfort på ski var det natursti og snø-ake-hoppe-slott, og grilling av pølser, det var troll og danseoppvisninger, så det var masse å gjøre og å se på for små og store!
Søndag var det nedoverskiene sin tur, og mens Geir triller med Petter på ubrøytede veier, var jeg og de store gutta i bakken. Fredrik hadde lånt twin-tip ski av Agathe, og ville bare stå bakover.....jada....Det snødde TETT, og man så nesten ikke foran seg, men det var 20 cm med puddernysnø i bakken, og så gøy å kjøre og ikke minst å falle! Herman satte utfor og tryna så det sang, ble nesten borte i snøen og holdt på å le seg ihjel - jeg blir bare varm om hjertet når jeg ser dem kose seg sånn med ski på bena og snø over absolutt hele seg! Uten å tulle holder de faktisk på å kjøre fra meg i bakken, og jeg er forlengst blitt "gamlemor bakerst". Hadde det ikke vært for at jeg må hjelpe dem på stolheisen hadde de nok ikke giddet å vente på meg:-(.
Vel vel, nok om det. Vi fikk vinterfølelsen igejn, og det var deilig. Trist å komme hjem til 8 plussgrader og regn, men på en måte fremstår fjellet som enda mer lukrativt når det er så annerledes enn hjemme!
Heldigvis er det bare november og lenge igjen av vinteren!

Hvordan få fem elefanter inn i en folkevogn?

Sikkert mange som har hørt den gåten før, og sikkert mange som også kan svaret. Idag føler jeg at jeg virkelig trenger svaret på den gåten, i og med at vi skal reise på fjellet imorgen, og har solgt vår store bil.....det betyr at vi skal kjøre til vinteren i min lille, søte perle:-)
Det er en liten Mercedes, ikke så ny som på bildet, men samme type bil. Inn i denne bilen skal: Fem mennesker, alle med klær for en helg, og da vinterklær....det betyr klær til leking i snø, til slalom og til langrenn, samt fullt ullutstyr i to eksemplarer:-). I tillegg skal vi ha med to par ski til oss fire eldste, med to par skistøvler til hver. Gutta har hjelm som må med, og nevnte jeg stavene? Så er det hver sin sekk med "utstyr"; kosedyr, DS, bok, pokemankort og hodepute. Og TV-skjermer til bilen. Og filmer. Så er det Petter som skal ha med vogn, pulk, bilsete, bleier osv.

Hvis det er noen som nå tenker at dette ikke lar seg gjøre, så har dere helt rett i det. Løsningen er å fire på kravene til mor, og innse at vi trenger hjelp til å frakte, og vi trenger ikke være gjennomutstyret til enhver anledning.....løsning: mamma og pappa tar med vognen i sin bil. Pulken er allerede på hytta, så det var litt juks....:). Vi reiser i ett ullsett hver, og har med bare ett "underst-skift". Vi tar med en bobledress til hver, ikke en til lek, en til slalom og en til langrenn....så tar vi heller med dobbelt med sokker og votter.....som ikke tar så stor plass....

Tror jammen jeg skal få plass til alle klær i en IKEA-pose, og alle støvler i en annen - og da er bagasjerommet fullt!

Løsningen på gåten i overskriften er jo "to foran og tre bak", og det er også løsningen på vår plassering imorgen, men vi må ty til litt juks og sette et barn foran. Det er ikke fysisk mulig å få tre barneseter ak i bilen, så jeg må sitte litt på skjeve mellom Petter og Herman bak....det får gå, det er bare drøye tre timer!

Vi er superklare for å få skiene på beina igjen, og gleder oss til kose-helg på verdens beste hytte:-)

(bildet viser Fredrik på hytta tidligere i høst, en typisk Beito-morgen, med dyne i sofaen, kakao og kjeks, yatzy, barne-tv og GOD TID!)

Fire små stikk:-)

Idag har vi vært på helsestasjonen og vaksinert oss. Alle fem duret inn på Skøyen for å få hver vår sprøyte, det vil si at vi fire eldste fikk, men ikke Petter. Han er jo for liten for å få vaksinen, og derfor også grunnen til å vi valgte å vaksinere oss.
I utgangspunktet synes jeg denne diskusjonen, dekningen, informasjonen, hysteriet osv omkring influensaen har vært litt i overkant mye. Jeg sitter igjen med litt sånn "ulv, ulv" følelse, for jeg har ikke hørt om mange som har blitt skikkelig dårlige. Noen tilfeller er det alltid, men det er da også noen hvert år som blir skikkelig dårlige av sesonginfluensaen. Jeg har iallefall tenkt at vi tåler en runde med sykdom, og at det vanskelig skal gjøres å unngå det, med ett barn på skolen, ett i barnehagen, og vi sm beveger oss i idrettshaller flere ganger i uka - vi må jo få det....men vi har ikke det til nå, og nå valgte vi altså å vaksinere oss. Jeg har savnet litt informasjon om spedbarn oppi alt dette, og igår lette jeg opp litt og leste litt, og satt igjen med konklusjonen at spebarn som får influensaen kan få så store problemer med lungene at det kan være dødelig, og da synes jeg det var på tide at vi gjorde det vi kunne for å unngå å få smitte nær Petter.
Så da var det, som sagt, hele gjengen tok turen til helsesatsjonen, og nå skal jeg skryte litt av helsenorge:
Vi tar i betraktning at helsestasjonen på Skøyen ikke har noen venterom, at det ligger i fjerde etasje i et kontorbygg, og at det på ingen måte er bygget for massevaksinasjon under en pandemi. Vi har også med i tankene at det er MANGE som vil vaksinere seg og/eller barna sine, og at de fleste, som oss, kommer klokka fire, når jobben er slutt og barna er plukket opp der de måtte befinne seg på dagtid.
Vi ble møtt av en veldig søt og snill "dørvakt", som ga oss kølapp, og som ga informasjon om å fylle ut skjemaer. At denne personen er min beste Kristine kan ha påvirket min karakteristikk av henne noe, men jeg tror ikke det - jeg tror alle synes hun var en hyggelig og behagelig møte med vaksinasjonen!
Når vi ble ropt opp var det inn i neste "sluse", der vi gjorde klar armen vår, før vi kom inn til den som skulle sette sprøyten. Det var fort gjort, gutta merket det nesten ikke, og etter å ha ventet 20 minutter (med kaffe og tegning) var det bare å dra:-).
Vi svippet innom Mc'ern, der bestikkelsene våre var å få kjøpt, før vi kom hjem. Nå er det klargjøring av bil og pakking av ski og vinterutstyr som står for tur, i helgen skal vi på Beito og få med oss litt snø og ski, samt verdenscupåpningen i langrenn som finner sted der oppe. Blir deilig med en helg der oppe, og ikke minst gøy med litt vinteraktiviteter igjen! Rapport følger.....god helg!

Petter døpt:-)

Så var det klart for Petters dåp - det var altså igår i Sørkedalen kirke - i skikkelig november-høstvær! Masse hyggelige gjester gjorde allikevel dagen både hyggelig og givende, og vi er heldige som har så mange gode mennesker rundt oss og barna!
Vi var faktisk 38 stykker med stort og smått, etter to forfall fra Pelle og Tante Wenche. Lokalet vi hadde leid fungerte bra, Sodden fra Inderøy var riktig så god, og vi fikk veldig gode kaker fra ulike hold!

Vi har valgt faddere på øverste hylle til Petter.
Titti-min onkel, Thorvald - vår gode venn, Frederik - enda en veldig god venn, og Linda - min gode venninne og forlover. Bedre skal det godt gjøres om jeg får si det selv! Takkfor at dere sa ja!

Men - aldri en begivenhet uten dramatikk i familien, og heller ikke denne gang:-). Denne gangen var imidlertid selve festen over, siste gjest var gått (såvidt) og vi var igjen med rydde-gjengen, det vil si mamma, pappa, Nina, Axel, Peder og Linn.
Petter klarer å falle ut av vognen, han slår kinnbenet under øyet i bakken, og det sprekker opp. Blodet renner, og vi drar rett til legevakten, hvor lille dåpsbarnet må sy tre sting:-(. Det gikk bra, litt grining, men det er jo forståelig, og så roet han seg. Nå har han et sår, et stort plaster, en real blåveis og er hoven, men humøret er tilbake og nå tror jeg det går bedre og bedre:-)

"Heldigvis" har vi vært i lignende situasjoner med Fredrik og Herman tidligere, så vi visste at det går bra med et lite "hull" i kroppen, og det går fort over. Allikevel er det ikke noe morsomt, og man får så veldig vondt av disse små som ikke kan si det ene eller det andre.

Vi fikk en litt annen slutt på dagen enn vi hadde ventet og håpet på, men uansett en dag vi aldri vil glemme! Takk til familie, venner og faddere som var med å feilre vår lille store Petter!

....og vips var sesongen over!

Det er nå torsdag kveld, og for noen timer siden kom Geir hjem fra fire dager i Russland, nærmere bestemt Perm (europas østligste by, porten til Sibir), hvor laget har spilt returkamp i Champions League. Laget vant, de er er i kvartfinalen, Geir er superhappy, stolt, glad og litt sliten, med god grunn til å være alt sammen! Det har vært en lang sesong, og nå er den liksom over, og det er utrolig rart og veldig deilig akkurat nå! Jeg husker første trening for sesongen den første uka i januar, da tenkte jeg at det er lenge til midten av november, og det er jo snakk om nesten et helt år!

Dette året har vært spesielt. Det begynte med graviditeten min, med ryggprolaps og låsninger som gjorde meg helt hjelpesløs i måneder - rart hva man glemmer....og akkurat det vil jeg helst glemme! Det har vært jobbing og fotball og aktiviteter med Fredrik og Herman, og de har liksom i løpet av dette året blitt så store! Ikke bare har de blitt fysisk større, men jeg synes de har blitt mer "modne" hvis det går an å si det om en fire- og en seksåring. Sommeren kom, og Petter kom til verden, og ga oss gleder og sorger og høye skuldre og bankende hjerter alle sammen. Fredrik har begynt på skolen, Herman har vært gjennom en "nå skal jeg løsrive meg" periode, som jeg tror er delvis påvirket av sjalusi, og Geir har jobbet og jobbet og trent og trent. Jeg har prøvd å holde familien igang med å vaske klær, lage mat, pakke sekker, kjøre til treninger, ha med venner hjem og alle sånne mere hverdagslige ting:-)

Så sitter jeg her da denne torsdagen, og kan liksom merke at skuldrene senker seg litt. Nå har vi noen uker hvor vi er to stykker hjemme på ettermiddagene, og vi kan dele på oppgavene og gledene og utfordringene.
Petter viser bare gode tegn, og det ser ut til at vi kan se tilbake på hans første uker som en erfaring og opplevelse som var vanskelig, men lærerik og på en eller en annen merkelig måte litt god også.
Herman har funnet tilbake til det meste av sitt gode, gamle jeg. Han funderer over livets rarieteter, lever seg inn i situasjonene, er skøyeraktig, snill, men fortsatt litt overdrevent glad i mamman sin noen ganger - sjalusien viser seg fortsatt i korte glimt.
Fredrik trives på skolen, han lærer nye ting, får nye venner og jeg kan ikke skjønne at den gutten gikk i barnehage for et halvt år siden. Han er stor gutt som går alene ut døren om morgenen og starter sin egen dag, og stort sett der det ut til at han klarer å gjøre dagene gode for seg selv, og de rundt han. Jeg merker at han blir mer selvstendig, så det er enda mer utfordrende enn før å "styre" han, men jeg tror dette er noe jeg er glad for!
Geir har lagt bak seg en ikke mindre enn fantastisk sesong. Den gjengen er bare utrolige, de er flinke, seriøse, blide, positive - og de er bare uten tvil norges beste fotballag, og til og med blant de 8 beste lagene i Europa pr, idag. Det er gøy at det går bra når fotballen tar opp såpass mye av vår tid, men det er som sagt greit at det er over for nå. Jeg er stolt av Geir, og imponert over hans arbeidskapasitet. Kunne trengt litt av den innimellom, men det er kanskje ikke plass til det akkurat nå...:-)

Nå skal vi nyte disse fotballfrie ukene, vi skal ha dåp på søndag, vi skal på fjellet på sesongåpning i langrenn, vi skal forberede julen og vi skal kose oss sammen. Håper vi får tid til å invitere familie og venner til middag og treff, det er altfor sjelden vi får gjort det, og det er noe jeg savner og ønsker annerledes.

Så da avslutter jeg min 2009-sesong, og gir meg selv og familien godkjent!

Siste oppdatering om Petter!

For de av dere som har fulgt Petter og hans "tilstand" vet at han er en god gutt med godt humør og god appetitt:-). Han sover bedre enn sine brødre gjorde da de var på den alderen, men det behøver ikke bety at han sover mye....! Ellers følges han opp av fysioterapeut og lege på Ullevål, og det ser bra ut, men han er litt stiv og rar i kroppen, og har nok litt vondt som vi ikke helt vet hva er. Han har vært gjennom CT scanning av hjernen for andre gang, og de foreløpige resultatene er gode.

Rett fra Herman, rett fra hjertet....

Herman har det med å spørre om de mest utrolige ting, og tenke på de rareste greier, og han spør rett fra hjertet støtt og stadig. Idag har det kommet flere sånne spørsmål, og jeg må bare få de ned på papiret før jeg glemmer det! Han har jo masse flere enn de som kommer, men når man skal sette seg ned å skrive det er det rart hvor lite man husker.....derfor - de av dere som leder dette og kommer på noe han har sagt eller spurt om - send meg det gjerne!

- Hvem var EGENTLIG Tommeliten? Lurte plutselig Herman på idag. Tror han kjøpte mitt svar, men han lurte på hvor liten han lissom er. Er han større eller mindre enn et øye? Ja, si det. Det er sikkert vondt å få Tommeliten i øyet. Ja det er det sikkert.

- Er tannfeen en jente? Kom naturligvis idag, da Fredrik mistet en tann. Jeg sa at HUN kommer nok i løpet av natten, og hvordan kunne jeg vite at det var en jente?

- Kommer Tannfeen etter de voksne har lagt seg? Hvordan vet hun, eller han, når de voksne legger seg? Gode spørsmål kort og godt. Jeg aner iallefall ikke.

- I gamledager hadde de ikke farger (etter å ha sett en snutt av Filmavisen). Herman igjen. Tilleggsinfo: filmsnutten var fra 1976....gamledager du liksom.....

- Hvordan greide Gud å bygge hele verden alene? Jeg synes iallefall det var godt gjort å bygge Holmenkollbakken uten hjelp! Herman konkluderer for seg selv og oss andre etter Fredrik har oppsummert sine kunnskaper om kristendommen etter første time i RLE.

- Hvem var de første menneskene på jorda som døde? Dette har jeg aldri fundert over, og lurer på om det noen som vet det? Eller var det aldri interessant? Igjen var det Herman som fant et "hull" i kunnskapene til oss andre....

- Kan du ikke bare sende en melding til henne da? Lurte Herman på, da jeg sa at Oldemor er død, og derfor har jeg ikke sendt henne noen invitasjon til Petters dåp. Denne kommentaren fikk meg både til å le og gråte på samme tid, den er så bra, men så på jordet, og så forståelig og uforståelig på samme tid. De av dere som kjenner Herman skjønner i hvilket toneleie den kom i, litt sånn "her kommer jeg med en god ide/så dum du er som ikke har tenkt på det, mamma"-type setning!

- Her en dag satt vi i stuen, og Geir skulle lage seg en snus. Han er kjent for å lage ganske store snuser, så også denne gangen....det landet litt snus på en tann, og han så "en-tannet" ut et lite øyeblikk, hvorpå Herman ser på han og sier; Jøss, pappa, har du mistet en tann? Før han snudde seg rundt og fortsatte å leke.

- På lørdag vant jo laget til Geir Cupfinalen, og jentene fikk hver sin kongepokal. Den er i sølv, og er riktig så fin. Herman så dette på bilde, og lurte på hvorfor man fikk sølvpokal når man vinner gull? Hvem kan gi et godt svar på det?

Som sagt, denne listen kunne vært laaang, og det er ikke fritt for at jeg kommer til å fortelle om flere av Hermannen min sine kloke, men rare utspill.
-

Dåpsforberedelser:-)

På søndag skal Petter døpes, og dermed er jeg nå midt i planlegging og forberedelser. I ogmed at høsten har vært travel har dette liksom kommet litt brått på, og jeg fikk igår "oj-dette er ikke gjennomtenkt", og "dette er pes og går ikke", men nå er alt så mye bedre! Jeg har gjort litt innimellom, og når jeg så gjennom listen min idag der det ut til at jeg har god kontroll, og det som ikke er gjort kan faktisk ikke gjøres før på lørdag!

Idag har jeg kjøpt stoff til duker, og det skal mamma sy (mammaer er gode å ha). Servise er i hus (IKEA), arvesølvbestikk er til pussing hos -. ja, mamma(som jeg sa...gode å ha!), maten skal handles og forberedes på fredag, men listen er skrevet, og blir stadig utvidet, bordpynt og blomster er i boks, kakebaking er delegert bort til ulike (snille tanter er også gode å ha!).

Guttas bunader er lagt frem til stryking, min kjole er klar, lokale er leid, gjestene er invitert og har svart, kirken er klar, presten har ringt, Petter lyder nesten navnet sitt, og ikke minst har vi fått et herlig knippe faddere til Petter, som har sagt seg villige til vervet:-). Det eneste jeg mangler oversikt over er kjole til dåpsbarnet, men den skal lokaliseres i løpet av et par dager håper jeg!

Han skal døpes i Sørkedalen kirke, som jeg og familien har et nært forhold til. Det har vi hatt bryllup, flere dåper, konfirmasjoner, og både bestepappa og mommo, som døde for et år siden, ligger begravet der. Herman ble døpt der for fire år siden, men det var utendørs om sommeren, så dette blir en annen opplevelse.

Som sagt gleder jeg meg til søndag, til å ordne til fest, se alle de koselige gjestene våre, og til å feire Petter:-)

Velkommen til verden, Magnus!

Mandag 12. oktober ble vi tante og onkel igjen, til lille Magnus. Sverre, Susanne og Erik har dermed fått et nytt familiemedlem, og han er bare alvorlig søt! Veldig hyggelig med enda en gutt i familien, de fem fetterne kommer til å få masse glede av hverandre opp gjennom årene, det er jeg sikker på!

Vi gleder oss til å bli bedre kjent med denne lille krabaten:-)

Guttenes fotballhøst

Jeg synes bare det er så festlig med disse barna og hvor ulike de er. Ikke det at Petter har gitt så altfor mye uttrykk for det enda, men man aner jo litt om personligheten allerede!

Det er ingen hemmelihet at vi er på alle kampene til Geir på Røa, og her ser jeg ofte hvor typisk seg selv de oppfører seg.

Fredrik går alltid kledd i fotballtøy, og lever seg inn i fotballens verden enten på den ene eller den andre måten stort sett døgnet rundt. Her står han ved gjerdet og ser, og jeg mener iakttar, kampen. Når han ser dårlig pleier han å ta med seg en ball og stå oppå den, for å komme litt høyere opp:-)

Hvis han ikke ser på, er han på nabobanen og spiller selv, enten alene med ballen sin, eller med noen andre han møter som han blir med. Han er liksom så "enkel", det er dette han synes er gøy, og da tar han for seg av det på den ene eller den andre måten. Og han er oppriktig interessert i fotball, han sover med ball i sengen om natten, og på ønskelisten sin til mommo og torfar til jul står det KUNSGRES, og det betyr kunstgress i kjellerstuen hjemme....

Herman er også ofte med på fotball, men hans utganspunkt er "MÅ vi på fotball IGJEN?" Han sykler, leker i skogen, samler pinner, fekter, snylter vafler og pølser i kiosken, tegner med kritt, sitter ned og sutrer, spiller DS, sparker på sparkesykkel og ellers alt annet man kan gjøre på Røabanen som ikke handler om fotball. Han har sagt han ikke synes fotball er gøy, og skal si han lever etter det han sier! Vet ikke om han mener det eller om han gjør det i en slags protest, men han gjennomfører iallefall. Han har ingen problemer med å aktivisere seg selv på egenhånd, og har alltis masse å fortelle etter han har vært ute med korte eller lengre ekspedisjoner.

Så er det Petter, og det man kan si om han er at han er noe av det mer sosiale jeg har hatt med å gjøre. Det spiller ingen rolle hva som skjer, bare han er med på det. Sånn tror jeg han er, og kommer til å være, han er nysgjerrig og vil ikke bli lagt bort i en vogn mens vi andre gjør noe gøy.

For de veldig oppmerksomme kan dere på bildet her se My, som her er på sin første Røakamp! Hun er en veldig søt liten skapning, og sjarmerte alle, spesielt Herman, som er glad i dyr og lever seg inn i sånne situasjoner med hele seg.

Med blanke ark? :-)

Nå føler jeg liksom at jeg skal begynne litt med blanke ark, og ta med selv litt i nakken og restarte både hodet og bloggingen min:-)
Det har gått lang tid siden sist, det har skjedd masse ting, og hvorfor det akkurat ble idag jag fant ut at jeg skal begynne på nytt aner jeg ikke, men det spiller vel heller ingen rolle.

En grunn kan være at fotballsesongen til Geir er slutt, det vil si, nå er han på vei til Perm, som er byen som er inngangsporten til Sibir, den ligger i foten av Uralfjellene, og idag er det "bare" minus 21 grader der....og der, av alle steder, skal de spille returkamp i 8-dels finalen i Europacupen. Ofte er jeg litt misunnelig på turene hans, og ofte har jge lyst til å være med, men denne turen er jeg faktisk glad for å få slippe!

Jeg får jo tross alt en uke alene hjemme med tre barn, en dåp på søndag å forberede, og ett barn med influensa, så jeg føler igjen jeg vant det lotteriet;-)

Når jeg først har tatt opp dette med fotballen får jeg vel benytte anledningen til å gratulere Geir og alle jentene med seier i serie og cup, The double for annet år på rad, jeg er imponert og stolt!
Ikke tvil om at de jobber hardt for disse resultatene! Jeg er ofte litt frustert på fotballen og all tiden familien vår bruker på den, men det betaler seg når man opplever sånn som vi har gjort de to siste helgene! For de som måtte være interessert er det masse mer tekst og bilder fra bevigenhetene på www.dynamitegirls.no . Hvis noen skulle ønske seg en sånn gulljakke som Geir har på seg også, så kan jeg nok klare å snike den ut av skapet hans og selge den billig til den første som melder seg.....:-)

Tror ikke jeg skal skrive så mye om denne kampen og all fotballen vår, det kan ta mye tid og mye plass, og i midten av november pleier jeg å være litt lei, da har vi holdt på i 10,5 måneder og vi trenger en pause.....men jeg kan oppsummere det med at det har vært en fantastisk sesong som har tatt mye tid, det har gitt masse gode opplevelser i hverdagen, og så er det godt at det nå er over på fredag.....

Så da går jeg over til å mimre litt om annet som har skjedd hos oss den siste tiden, og kanskje dele noen tanker med dere om svineinfluensa, trebarnsmorrollen og annet:-)