Guttenes fotballhøst

Jeg synes bare det er så festlig med disse barna og hvor ulike de er. Ikke det at Petter har gitt så altfor mye uttrykk for det enda, men man aner jo litt om personligheten allerede!

Det er ingen hemmelihet at vi er på alle kampene til Geir på Røa, og her ser jeg ofte hvor typisk seg selv de oppfører seg.

Fredrik går alltid kledd i fotballtøy, og lever seg inn i fotballens verden enten på den ene eller den andre måten stort sett døgnet rundt. Her står han ved gjerdet og ser, og jeg mener iakttar, kampen. Når han ser dårlig pleier han å ta med seg en ball og stå oppå den, for å komme litt høyere opp:-)

Hvis han ikke ser på, er han på nabobanen og spiller selv, enten alene med ballen sin, eller med noen andre han møter som han blir med. Han er liksom så "enkel", det er dette han synes er gøy, og da tar han for seg av det på den ene eller den andre måten. Og han er oppriktig interessert i fotball, han sover med ball i sengen om natten, og på ønskelisten sin til mommo og torfar til jul står det KUNSGRES, og det betyr kunstgress i kjellerstuen hjemme....

Herman er også ofte med på fotball, men hans utganspunkt er "MÅ vi på fotball IGJEN?" Han sykler, leker i skogen, samler pinner, fekter, snylter vafler og pølser i kiosken, tegner med kritt, sitter ned og sutrer, spiller DS, sparker på sparkesykkel og ellers alt annet man kan gjøre på Røabanen som ikke handler om fotball. Han har sagt han ikke synes fotball er gøy, og skal si han lever etter det han sier! Vet ikke om han mener det eller om han gjør det i en slags protest, men han gjennomfører iallefall. Han har ingen problemer med å aktivisere seg selv på egenhånd, og har alltis masse å fortelle etter han har vært ute med korte eller lengre ekspedisjoner.

Så er det Petter, og det man kan si om han er at han er noe av det mer sosiale jeg har hatt med å gjøre. Det spiller ingen rolle hva som skjer, bare han er med på det. Sånn tror jeg han er, og kommer til å være, han er nysgjerrig og vil ikke bli lagt bort i en vogn mens vi andre gjør noe gøy.

For de veldig oppmerksomme kan dere på bildet her se My, som her er på sin første Røakamp! Hun er en veldig søt liten skapning, og sjarmerte alle, spesielt Herman, som er glad i dyr og lever seg inn i sånne situasjoner med hele seg.