Dette er en merkelig helg.Det vil si- det er egentlig ikke så rart, men på en eller en annen måte er den rar allikevel.
Jeg er alene hjemme. Alle guttene er på hytta på Beito, og de dro avgårde tidlig fredag morgen da jeg dro på jobb. De tok med seg Jan Erik og Snorre, og har i følge rapportene hatt en aktiv helg i strålende vintervær, det har vært pizza, burgere, godis, nintendo, yatzy og slalom og langrennstur begge dager. Herman har visst gått hele Grønn 1 alene, og han var sååååååå stolt da han fortalte det, og jeg fikk tårer i øynene her jeg ligger på sofaen og grubler over den rare helgen.
I utgangspunktet ville jeg synes en helg hjemme alene var helt ok, til og med deilig! Men - i min tilstand om dagen er det altså ikke helt sånn. På en måte synes jeg det er helt supert at de drar, at de fårvært på hytta, ute på ski, gjort noe annet, og kost seg med hverandre og gode venner. På den andre siden kommer min velutviklede sans for dårlig samvittighet snikende, eller hoppende, og tar fullstendig kontroll på meg. Jeg vil gjerne være med, være sammen med gutta, oppleve sammen med dem, hjelpe til, lage det koselig, og være mamma rett og slett. Men med rygg og bekken i ulage kan jeg ikke noe av dette, og da ble det sånn som nå. Hadde de vært hjemme ville jeg også fått dårlig samvittighet fordi jeg må ligge stille, ikke bli med på noe, hjelpe til med noe og bli trist fordi jeg ser dem hele tiden og så gjerne vil bli med dem på det de gjør. Så uansett føler jeg at dette blir galt, såda tenker jeg at det er bedre at det ble somdet ble, men minuttet etter er jeg uenig med megselv i det igjen. Med andreord - en rar helg. Eller så er det jeg som er rar,eller denne situasjonen - eller mest sannsynlig blandingen av alt dette. Når man er vant til å være aktiv på mange omåder, være organisator for en familie på fire, og holde hus og hjem og hverdag i gang er det helt merkelig å bli satt ut av spill. På en måte kanskje jeg lærer noe av det, og kanskje jegvil prioritere annerledes når jeg er på bena igjen, og kanskje jeg aldri vil kose meg på sofaen igjen (.....), og jeg tenker at jeg skal sette pris på å kunne bevege meg og gjøre alle selvfølgelige ting. Jeg skal glede meg over å handle, rydde, lage mat,vaske,kunne hjelpe barna med trange strømpebukser, ta gutta opp på fanget, kle på meg selv på mindre enn 15 minutter, og en hel del andre ting! Noe av det blir nok med tankene....uansett-denne helgen er og blir rar!
lørdag 28. februar 2009
mandag 23. februar 2009
Geir 40 år!
Ja, neste mandag blir Geir 40 år, og jeg har aldri hatt en mann som blir 40, så jeg vet ikke hvordan man feirer det eller hva man gir en 40 åring;-)
Forslag?
Stakkar, det blir ikke mye til feiring på han, med meg her i vannrett posisjon, men noe skal vi klare å snekre sammen:-) Har iallefall dette å tenke på mens jeg ligger her, og det er utrolig hvor mye man kan planlegge når tankene flyr avgårde! Tidligere idag var vi hele familien to uker på en hvit strand, men der er vi ikke lenger, bare så det er sagt!
Forslag?
Stakkar, det blir ikke mye til feiring på han, med meg her i vannrett posisjon, men noe skal vi klare å snekre sammen:-) Har iallefall dette å tenke på mens jeg ligger her, og det er utrolig hvor mye man kan planlegge når tankene flyr avgårde! Tidligere idag var vi hele familien to uker på en hvit strand, men der er vi ikke lenger, bare så det er sagt!
.....så får jeg jammen gjøre litt selv også!!
Siden min hverdag for tiden preges av mine to nye bekjentskaper, ryggprolaps og bekkenlåsning, er det ikke så altfor mye å blogge om. Det vil si - jeg kan fortelle mye om kiropraktikk, manuell terapi, akupunktur, livet på sofaen, hjemmekontor, sure miner, dårlig samvittighet, stress over alt man ikke kan gjøre og dermed ikke får gjort, følelesen av å være verdens verste mor og kone - mer? Nei, det får holde! Heldigvis kan jeg fortelle litt om snille venner som hjelper til, passer barn, holder meg med selskap og som ringer og spør hvordan det går også, så da blir det litt enklere!
For å oppsummere den siste uka så har jeg ligget på sofaen hver dag, det vil si etter jobb, og i helgen lå jeg også stort sett hele dagen. Fikk karret meg til Lillestrøm lørdag for å se en kamp, og lå på tribunen der, deilig å se andre mennesker og andre ting enn stuen hjemme! Men etter en sånn tv-sportshelg som denne kan man vel kanskje ikke klage...:-)
I dag har jeg hjemmekontor, og har innvilget meg en aldri så liten blogge-pause etter jeg har vært flink pike. Deilig å føle at jeg har gjort noe! Jeg er invitert til å holde et foredrag på Høyskolen i Oslo, og har laget nesten hele presentasjonen ferdig:-) Jeg har alltid hatt en drøm om å være foreleser, så dette gleder jeg meg til!
For å oppsummere restan av helgen, så var Herman på besøk hos kona si på fredag, de hadde en riktig så ekteskapelig fredags ettermiddag med middag på Mc'ern og tur på IKEA. De prøvde lekeland, med stor suksess, og spiste is til kveldsmat. De innviet den nye sovesofaen til Rønnevigs natt til lørdag, og som vanlig da jeg skulle hente han ville han ikke være med meg hjem:-(
Det betyr at vi hadde fredag ettermiddag og kveld uten barn, og da lagde vi pizza og fikk Tomi på besøk. På den måten fikk vi vært litt sosiale, Geir fikk snakket litt fotball og jeg fikk se hele gullrekka og mere til helt i fred!
Lørdag var det kamp, før vi tok en veldig rolig familiekveld hjemme, med fire slitne Nordbyer.
Søndag ble ganske lik lørdag, kamp først, lunsj hjemme, før gutta lekte en lang stund ute i snøen. Det ble søndagsmiddag til Sporten på TV (fy....) før det ble nabo-hopprenn ute i akebakken til sent på kveld! Kveldsmat ble fastelavensboller og kakao!
Denne helgen hørtes riktig så idyllisk ut spør du meg, og det var den vel på sin måte også, men jeg må bare dvele litt ved mine frustrasjoner over situasjonen. Det er uvant, ubehagelig, kjedelig og irriterende å være så lite til hjelp som jeg har vært de siste ukene. Jeg bruker alle krefter på jobb, er nødt til det i denne litt vanskelige jobbperioden.....Geir er borte på trening, og må ellers gjøre alt av husarbeid, handling, barneting, aktiviteter, og oppi dette skal vi nå flytte!
Vi overtok det nye huset på fredag, og malerne er igang, Geir river vegger og skap, og jeg - jeg ligger her og tenker på alt jeg ikke gjør. Argh, jeg blir gal av det! Jeg vil være selvhjulpen, effektiv og aktiv, og er ikke et snev av noen av delene. På femte uken! Kan ikke tenke på det mer,blir bare enda mere gal. Sa jeg at jeg er utålmodig også? Ikke? Er det! Kort lunte og irritabel. Og alt dette gjør meg trist og lei, men så har jeg liksom ingen grunn til å være det, sånn innerst inne, så det hele gjør meg bare frustrert. Men-nåanserjeg meg ferdig med den saken - og skal heller blogge om og tenke på hyggelig ting! Bare vent!
For å oppsummere den siste uka så har jeg ligget på sofaen hver dag, det vil si etter jobb, og i helgen lå jeg også stort sett hele dagen. Fikk karret meg til Lillestrøm lørdag for å se en kamp, og lå på tribunen der, deilig å se andre mennesker og andre ting enn stuen hjemme! Men etter en sånn tv-sportshelg som denne kan man vel kanskje ikke klage...:-)
I dag har jeg hjemmekontor, og har innvilget meg en aldri så liten blogge-pause etter jeg har vært flink pike. Deilig å føle at jeg har gjort noe! Jeg er invitert til å holde et foredrag på Høyskolen i Oslo, og har laget nesten hele presentasjonen ferdig:-) Jeg har alltid hatt en drøm om å være foreleser, så dette gleder jeg meg til!
For å oppsummere restan av helgen, så var Herman på besøk hos kona si på fredag, de hadde en riktig så ekteskapelig fredags ettermiddag med middag på Mc'ern og tur på IKEA. De prøvde lekeland, med stor suksess, og spiste is til kveldsmat. De innviet den nye sovesofaen til Rønnevigs natt til lørdag, og som vanlig da jeg skulle hente han ville han ikke være med meg hjem:-(
Det betyr at vi hadde fredag ettermiddag og kveld uten barn, og da lagde vi pizza og fikk Tomi på besøk. På den måten fikk vi vært litt sosiale, Geir fikk snakket litt fotball og jeg fikk se hele gullrekka og mere til helt i fred!
Lørdag var det kamp, før vi tok en veldig rolig familiekveld hjemme, med fire slitne Nordbyer.
Søndag ble ganske lik lørdag, kamp først, lunsj hjemme, før gutta lekte en lang stund ute i snøen. Det ble søndagsmiddag til Sporten på TV (fy....) før det ble nabo-hopprenn ute i akebakken til sent på kveld! Kveldsmat ble fastelavensboller og kakao!
Denne helgen hørtes riktig så idyllisk ut spør du meg, og det var den vel på sin måte også, men jeg må bare dvele litt ved mine frustrasjoner over situasjonen. Det er uvant, ubehagelig, kjedelig og irriterende å være så lite til hjelp som jeg har vært de siste ukene. Jeg bruker alle krefter på jobb, er nødt til det i denne litt vanskelige jobbperioden.....Geir er borte på trening, og må ellers gjøre alt av husarbeid, handling, barneting, aktiviteter, og oppi dette skal vi nå flytte!
Vi overtok det nye huset på fredag, og malerne er igang, Geir river vegger og skap, og jeg - jeg ligger her og tenker på alt jeg ikke gjør. Argh, jeg blir gal av det! Jeg vil være selvhjulpen, effektiv og aktiv, og er ikke et snev av noen av delene. På femte uken! Kan ikke tenke på det mer,blir bare enda mere gal. Sa jeg at jeg er utålmodig også? Ikke? Er det! Kort lunte og irritabel. Og alt dette gjør meg trist og lei, men så har jeg liksom ingen grunn til å være det, sånn innerst inne, så det hele gjør meg bare frustrert. Men-nåanserjeg meg ferdig med den saken - og skal heller blogge om og tenke på hyggelig ting! Bare vent!
Når andre gjør jobben for meg!
Siden jeg ikke evner å blogge på egen hånd omdagen, er det fint at noen andre forteller omhva vi gjør.Så her er en liten notis om Fredriks fredag iallefall!
Neste gang er det jeg som skal sove hos Siri, iallefall hvis det vanker aking, pizza, godteri, norske talenter og biljard:-)
Neste gang er det jeg som skal sove hos Siri, iallefall hvis det vanker aking, pizza, godteri, norske talenter og biljard:-)
mandag 16. februar 2009
Baby update!
Her er barnimagen.coms ord om min svangerskapsuke:
I dag er det mandag 16. februar.Du går nå i 20. svangerskapsuke og har 147 dager (21 uker) til termin mandag 13. juli 2009
Babyen din veier nå 280 gram og er 22,5 centimeter lang. Livmoren trener nå på å trekke seg sammen. De færreste som er gravide for første gang merker det ennå, men er du flergangsfødende kan de hende at du kjenner det.
For å utfylle: kjenner veldig lite liv, men har kjent noe, og det er alltid stas! Bekkenlåsning er noe dritt, og jeg synes det er unødvendig at det kommer snikende i tredje svangerskap.....
Navnedebatten går sin gang, men nå tygger vi på de ulike alternativene våre for oss selv, så får vi se hva det blir til slutt:-) Det er fortsatt lovå komme med forslag, det er absolutt ingenting som er bestemt!
I dag er det mandag 16. februar.Du går nå i 20. svangerskapsuke og har 147 dager (21 uker) til termin mandag 13. juli 2009
Babyen din veier nå 280 gram og er 22,5 centimeter lang. Livmoren trener nå på å trekke seg sammen. De færreste som er gravide for første gang merker det ennå, men er du flergangsfødende kan de hende at du kjenner det.
For å utfylle: kjenner veldig lite liv, men har kjent noe, og det er alltid stas! Bekkenlåsning er noe dritt, og jeg synes det er unødvendig at det kommer snikende i tredje svangerskap.....
Navnedebatten går sin gang, men nå tygger vi på de ulike alternativene våre for oss selv, så får vi se hva det blir til slutt:-) Det er fortsatt lovå komme med forslag, det er absolutt ingenting som er bestemt!
Avsluttet kapittel.
Herved avsluttes føljetongen om smokk, den er tilsynelatende glemt-den er iallefall ikke nevnt på mange dager, og nettene går så bra uten:-)
Det er ikke spørsmå lom hvor de er hen, og heller ikke om å få låne en bare litte grann en gang. Så nå tenker jeg litt ovenpå at "hvorfor gjorde vi ikke dette før", det var jo pease of cake", men jeg velger å legge bort den tanken og bare være glad for at det gikk fint.
Så nå har vi noen smokkefrie måneder før vi får anskaffe oss noen små newborn smokker igjen:-)
Så til ære for store, lille flinke, smokkefrie Herman, et bilde av en kjær liten venn med sin kjære lille følgesvenn.Glad eller ikke glad?
I helgen var jeg altså på jentetur, og dermed var alle guttene mine hjemme alene. De hadde guttehelg, og det inkluderer guttemorgener, gutteturer på ski, guttemiddager, guttekvelder, guttemat osv. De har storkost seg virker det som, og det gleder jeg meg over. Jeg må innrømme at jeg nøt en helg borte, både i andre omgivelser, med andre mennesker og uten alle de pliktene jeg har hjemme. Og selv om en helg er kort gledet jeg meg til å komme hjem, og den gleden kom snikende lørdag kveld, og ble sterkere ettersom søndagen gikk. En god følelse det også! Så ringer jeg hjem og spør hva de gjør der hjemme. Jo - "vi har guttemorgen", "guttekveld" osv, og en "så da passer det fint at du ikke er hjemme, mamma!". Ja, enig i det. Så kommer jeg hjem, og blir møtt av "åh. skulle du ikke være borte lenger?" Jeg blir veldig glad for at det funker så bra uten meg, at jeg ikke er uunnværlig, at guttene koser seg og at jeg kan reise bort en sjelden gang med god samvittighet. Men jeg ville jo gjerne bli litt savnet også.....hvisdere skjønner hva jeg mener....så jeg ble både glad og stolt på en måte og litt såra og vonbråten på en annen side.....er det normalt? 
Får legge ut et bilde av disse guttene, som klarer seg fint uten meg, men som jeg savnet allikevel:-)
Chick Tour 2009
Så var vi vel hjemme igjen, da, etter et av årets høydepunkter - jenteturen. Denne gangen var det 11 jenter som dro avsted, det vil si 10 fra Oslo og Marte kom fra Sogndal.
Lag nummer 1, som dro fra byen tidlig fredag morgen ble raskt døpt Dirty Drillos. Turen opp gikk strålende - frokost og kaffe og boller ble servert av West, og skravla gikk mens veien snodde seg opp gjennnom vinteren. Vi havnet på hytta til familien Sand på Beitostølen, og det er ikke så ofte Beitostølen er så pent som denne helgen - vindstille, ikke en eneste sky og 7-8 minusgrader.....hvit så langt man kunne se, koselig hytte og verdens beste venninner.
Dirty Drillos handlet og begynte å foreberede middagen, før "vi" la oss ute i solen med en kald øl og nøt barnefri, jobbfri, mannefri - og alle andre fri'er man kan ha:-)
Da lag to, Team 13, ankom ble det mer øl og mer skravling, før det offisielle programmet startet med "dueller". Hver bil hadde fått utdelt fem egenskaper som de skulle fordele på lagmedlemmene; sterk, utholdende, smart, kreativ og positiv.
Dermed ble det dueller mellom de sterke Marte og Siri - Håndbak. En imponerende kamp som varte i maaaaaange minutter, og etter psykisk krigføring og mange triks var det Marte som gikk seirende ut. Imponerende å slå Siri - det forteller litt om hvor mange klatreturer Marte har på samvittigheten, hvor mye hun har båret, hvor mange tau hun har strammet, og ikke minst - hvor mange kilo tvillinger hun har båret på det siste året:-) De utholdende Kristinene måtte gjennom planken, knebøy og å holde en halvannen liter brus i hver hånd, og rett ut med armene. Stakkars. Edner vant to av tre øvelser, og jeg er imponert over innsats og resultat hos begge. Det ble fortalt om litt stølhet i etterkant. De positive Linda og Høy måtte lage en dessert av et eple og en banan og tilgjengelige krydder, Linda vant med en stemme - men begge dessertene var utrolig gode! Det ble bedømt på både smak og presentasjon, og jeg tror Hellstrøm skulle slitt med å utsette noe på noe! Smarte Susanne og Thea konkurrerte i en ny form for fem på rad, Thea stakk av med seieren, og jeg føler på meg at duellen var jevn! De kreative Pia og jeg konkurrerte i Ubongo, og Pia var uslåelig i problemløsningen, men min strategi var nok hakket bedre gjennomtenkt! Utrolig kult spill, og utrolig kule konkurranser! Vi fikk bekreftet at vi avdanka fotballspillere har et latent sinnsykt konkurranseinnstinkt, og det skaper mange morsomme situasjoner og kommentarer. Etter opptellingen: Dirty Drillos vant 3-2, noe som ikke overrasket så mange jeg snakket med iallefall:-)
Vi fikk servert nydelig viltgryte, og for de som kunne nyte det, ble det noen enheter alkohol:-)
Lørdag var der frokost klokka ni, skitur klokka ti, pølser på bål til lunsj, "blodløype"-stafett klokka halv tre, og halv fem var det avgang til Beitostølen for dagen hovedaktivitet; Snowrafting. Snøscooter opp og rafting på snø, med muligheter for varm drikke inne i lavvoen innimellom. Veldog koselig, morsomt og fartsfylt, og de 11 jentene på litt over 30 ble sjarmert i senk av de to 20 år gamle guidene våre;-).
Snowraftingen ble avskuttet med after-ski for noen, men de gravide dro på hytta for å lage middag. Pias vegetarsuppe - fantastisk god! Og litt sterk, - for å si det sånn - den hadde en viss lakserende effekt på endel, for enkelte har ikke den effekten gitt seg enda, eller hva West? :-)
Etter middag var det klart for oppsummering av helgen, og alle poengene man kunne få, og Susanne vant helgens tur! hun hadde fått plusspoeng av juryen for huslige sysler, positivt humør og et par andre ting jeg ikke husker i farta. Vet ikke om hun fikk poeng for noen av de laaaaange monologene sine om det ene og det andre, men det var noen av dem! Uansett en fortjent seier, regner med at fitness ballen hun fikk i premie allerede er blåst opp og vært i bruk:-)
Det var den individuelle delen, på lagdelen vant Team 13, men det kan jeg ikke skjønne. Men jeg godtar juryens bedømmelse, og gidder ikke legge inn noe protest eller anke, selv om det kan virke som det lønner seg om dagen! Jeg tenker heller at mitt lag skal gruse det andre laget på neste års tur, har allerede skumle planer!!!
For de som virkelig hadde fått energi av all den friske luften var det noen som dro ut for å vrikke litt på det ene og det andre, mens resten tok en rolig kveld på hytta med skravling og sjokolade :-)
Turen hjem igår gikk fint, tross vinterferie helg og glatte veier, men vi hadde tålt både det ene og den andre etter en så koselig og morsom helg!
For å si det sånn - når en fjelltur på vinteren faller i smak hos Edner - da har det vært veldig bra!
Lindas ski er nå lagt ut for salg på finn.no, og de bør ikke koste mye, de virker jo ikke allikevel!
TAKK FOR TUREN!
Lag nummer 1, som dro fra byen tidlig fredag morgen ble raskt døpt Dirty Drillos. Turen opp gikk strålende - frokost og kaffe og boller ble servert av West, og skravla gikk mens veien snodde seg opp gjennnom vinteren. Vi havnet på hytta til familien Sand på Beitostølen, og det er ikke så ofte Beitostølen er så pent som denne helgen - vindstille, ikke en eneste sky og 7-8 minusgrader.....hvit så langt man kunne se, koselig hytte og verdens beste venninner.
Dirty Drillos handlet og begynte å foreberede middagen, før "vi" la oss ute i solen med en kald øl og nøt barnefri, jobbfri, mannefri - og alle andre fri'er man kan ha:-)
Da lag to, Team 13, ankom ble det mer øl og mer skravling, før det offisielle programmet startet med "dueller". Hver bil hadde fått utdelt fem egenskaper som de skulle fordele på lagmedlemmene; sterk, utholdende, smart, kreativ og positiv.
Dermed ble det dueller mellom de sterke Marte og Siri - Håndbak. En imponerende kamp som varte i maaaaaange minutter, og etter psykisk krigføring og mange triks var det Marte som gikk seirende ut. Imponerende å slå Siri - det forteller litt om hvor mange klatreturer Marte har på samvittigheten, hvor mye hun har båret, hvor mange tau hun har strammet, og ikke minst - hvor mange kilo tvillinger hun har båret på det siste året:-) De utholdende Kristinene måtte gjennom planken, knebøy og å holde en halvannen liter brus i hver hånd, og rett ut med armene. Stakkars. Edner vant to av tre øvelser, og jeg er imponert over innsats og resultat hos begge. Det ble fortalt om litt stølhet i etterkant. De positive Linda og Høy måtte lage en dessert av et eple og en banan og tilgjengelige krydder, Linda vant med en stemme - men begge dessertene var utrolig gode! Det ble bedømt på både smak og presentasjon, og jeg tror Hellstrøm skulle slitt med å utsette noe på noe! Smarte Susanne og Thea konkurrerte i en ny form for fem på rad, Thea stakk av med seieren, og jeg føler på meg at duellen var jevn! De kreative Pia og jeg konkurrerte i Ubongo, og Pia var uslåelig i problemløsningen, men min strategi var nok hakket bedre gjennomtenkt! Utrolig kult spill, og utrolig kule konkurranser! Vi fikk bekreftet at vi avdanka fotballspillere har et latent sinnsykt konkurranseinnstinkt, og det skaper mange morsomme situasjoner og kommentarer. Etter opptellingen: Dirty Drillos vant 3-2, noe som ikke overrasket så mange jeg snakket med iallefall:-)
Vi fikk servert nydelig viltgryte, og for de som kunne nyte det, ble det noen enheter alkohol:-)
Lørdag var der frokost klokka ni, skitur klokka ti, pølser på bål til lunsj, "blodløype"-stafett klokka halv tre, og halv fem var det avgang til Beitostølen for dagen hovedaktivitet; Snowrafting. Snøscooter opp og rafting på snø, med muligheter for varm drikke inne i lavvoen innimellom. Veldog koselig, morsomt og fartsfylt, og de 11 jentene på litt over 30 ble sjarmert i senk av de to 20 år gamle guidene våre;-).
Snowraftingen ble avskuttet med after-ski for noen, men de gravide dro på hytta for å lage middag. Pias vegetarsuppe - fantastisk god! Og litt sterk, - for å si det sånn - den hadde en viss lakserende effekt på endel, for enkelte har ikke den effekten gitt seg enda, eller hva West? :-)
Etter middag var det klart for oppsummering av helgen, og alle poengene man kunne få, og Susanne vant helgens tur! hun hadde fått plusspoeng av juryen for huslige sysler, positivt humør og et par andre ting jeg ikke husker i farta. Vet ikke om hun fikk poeng for noen av de laaaaange monologene sine om det ene og det andre, men det var noen av dem! Uansett en fortjent seier, regner med at fitness ballen hun fikk i premie allerede er blåst opp og vært i bruk:-)
Det var den individuelle delen, på lagdelen vant Team 13, men det kan jeg ikke skjønne. Men jeg godtar juryens bedømmelse, og gidder ikke legge inn noe protest eller anke, selv om det kan virke som det lønner seg om dagen! Jeg tenker heller at mitt lag skal gruse det andre laget på neste års tur, har allerede skumle planer!!!
For de som virkelig hadde fått energi av all den friske luften var det noen som dro ut for å vrikke litt på det ene og det andre, mens resten tok en rolig kveld på hytta med skravling og sjokolade :-)
Turen hjem igår gikk fint, tross vinterferie helg og glatte veier, men vi hadde tålt både det ene og den andre etter en så koselig og morsom helg!
For å si det sånn - når en fjelltur på vinteren faller i smak hos Edner - da har det vært veldig bra!
Lindas ski er nå lagt ut for salg på finn.no, og de bør ikke koste mye, de virker jo ikke allikevel!
TAKK FOR TUREN!
torsdag 12. februar 2009
Les denne nyheten....!
http://www.kjendis.no/2009/02/12/kjendis/rebecca_loos/leger/norge/4823809/
Dette er nok en nyhet som skal omtales nærmere i løpet av helgens jentetur.....ble dere nysgjerrige? Som sagt - referat følger......
Dette er nok en nyhet som skal omtales nærmere i løpet av helgens jentetur.....ble dere nysgjerrige? Som sagt - referat følger......
Klar for jentetur!
I helgen er det klart for den årlige jenteturen, og som alltid er det hemmelig hvor vi skal. Komiteen vet selvfølgelig hvor ferden går, men ingen andre. I år blir vi 11 stykker, det er Klausen og Sommern som desverre ikke skal være med. Klausen har allikevel vært med å planlegge - så takk til henne for innsatsen!
De andre årene har vi være utenlands, men i år har vi bestemt oss for en lavbudsjettur, sånn at vi kan dra på skikkelig tur neste år. Med andre ord er det ganske sikkert vi skal innenlands, og vi skal på fjellet - vi skal ha med langrennski, base i snøen klær, bikini og skjørt, slalombriller men ikke slalomski, frisk pust, og så sånne andre ting som hører til vinter; lue, votter osv.
Gjengen som skal dra har spilt fotball sammen i alle år, og å si at vi er en gjeng med konkurransemennesker ville vært et understatement. Den siste uka har det vært en herlig mailutveksling der vi har psyket hverandre opp og ned, og de som etterhvert har blirr litt nervøse for egen og andres fysiske form har presentert den ene herlig dårlige unnskyldningen etter den andre. Det er på grensen til å tro at vi ikke kommer til å få det så hyggelig, men vi gjør det altså!
Gleder meg mest til å være sammen med alle jentene, det er så lenge siden vi har vært samlet og dagene og ukene flyr avgårde uten at vi rekker å treffes. Alle da, mener jeg:-)
Vi er selvfølgelig delt opp i lag, lag 1 reiser klokka ni og lag 2 klokka ett, så vi på lag en vinner iallefall konkurranen om å komme først frem. Får vi håpe. Marte kommer fra andre kanten av landet, og når man velger å ikke reise i følge med andre må man danne sitt eget lag. Så Marte - Lykke til i helgen. skulle ikke forundre meg om du vant både utfordringene og banketten(e).
Lag 1 består at Linda, Ida, Susanne, West og meg, og med hånden på hjertet er det, på papiret, et sterkt lag. Vi har alt - Idas fornuft, Lindas humor, Susannes kreativitet, Kristines utholdenhet og så meg.
Fyldig rapport følger etter helgen!!
De andre årene har vi være utenlands, men i år har vi bestemt oss for en lavbudsjettur, sånn at vi kan dra på skikkelig tur neste år. Med andre ord er det ganske sikkert vi skal innenlands, og vi skal på fjellet - vi skal ha med langrennski, base i snøen klær, bikini og skjørt, slalombriller men ikke slalomski, frisk pust, og så sånne andre ting som hører til vinter; lue, votter osv.
Gjengen som skal dra har spilt fotball sammen i alle år, og å si at vi er en gjeng med konkurransemennesker ville vært et understatement. Den siste uka har det vært en herlig mailutveksling der vi har psyket hverandre opp og ned, og de som etterhvert har blirr litt nervøse for egen og andres fysiske form har presentert den ene herlig dårlige unnskyldningen etter den andre. Det er på grensen til å tro at vi ikke kommer til å få det så hyggelig, men vi gjør det altså!
Gleder meg mest til å være sammen med alle jentene, det er så lenge siden vi har vært samlet og dagene og ukene flyr avgårde uten at vi rekker å treffes. Alle da, mener jeg:-)
Vi er selvfølgelig delt opp i lag, lag 1 reiser klokka ni og lag 2 klokka ett, så vi på lag en vinner iallefall konkurranen om å komme først frem. Får vi håpe. Marte kommer fra andre kanten av landet, og når man velger å ikke reise i følge med andre må man danne sitt eget lag. Så Marte - Lykke til i helgen. skulle ikke forundre meg om du vant både utfordringene og banketten(e).
Lag 1 består at Linda, Ida, Susanne, West og meg, og med hånden på hjertet er det, på papiret, et sterkt lag. Vi har alt - Idas fornuft, Lindas humor, Susannes kreativitet, Kristines utholdenhet og så meg.
Fyldig rapport følger etter helgen!!
mandag 9. februar 2009
Alle gode ting er tre!
Bare en kjapptur innom her for å fortelle om dagens store begivenheter:-)
Nina kom hjem fra 15 uker i Afrika, og det var godt å få henne hjem igjen. Hun så ut som en gudinne - det bruneste jeg har sett i mitt liv, solbleket hår og like blid som alltid. Fredrik og Herman fikk "Nina-krefter"med en gang, og løp, hoppet, ropte, lo, danset og gjorde seg til fra vi kom til vi dro igjen!
Mamma hadde laget lammestek til oss, og det var jammen godt med litt ordentlig mat på en mandag!
Så var det den store dagen med ultralyd, og jeg var spent - mest fordi jeg ikke har kjent noe liv enda. Jeg var ellers ganske rolig-følte at det var som det skulle, og jeg var sikker på at det var en lillebror der inne. Og mammaers magefølelse stemmer jo ofte - det er en liten og frisk og rask guttebass, og det føles så rett og riktig for oss!
Det var som Fredrik sa:
Mamma, da blir vi fire mot en, da!Så på søndager når du sier at vi skal gå på tur i skogen så sier bare vi at vi vil spille fotball isteden, og da blir det fotball vet du:-)
Han har vel rett!
Så nå begynner navnevalget - men vi har god tid på å bestemme oss:-)
Etter dagens VM-gull til Aksel Lund Svindal kunne jeg kalt han Aksel eller Lund eller Svindal for den saks skyld, men det er jo en annen historie!
God natt!
Nina kom hjem fra 15 uker i Afrika, og det var godt å få henne hjem igjen. Hun så ut som en gudinne - det bruneste jeg har sett i mitt liv, solbleket hår og like blid som alltid. Fredrik og Herman fikk "Nina-krefter"med en gang, og løp, hoppet, ropte, lo, danset og gjorde seg til fra vi kom til vi dro igjen!
Mamma hadde laget lammestek til oss, og det var jammen godt med litt ordentlig mat på en mandag!
Så var det den store dagen med ultralyd, og jeg var spent - mest fordi jeg ikke har kjent noe liv enda. Jeg var ellers ganske rolig-følte at det var som det skulle, og jeg var sikker på at det var en lillebror der inne. Og mammaers magefølelse stemmer jo ofte - det er en liten og frisk og rask guttebass, og det føles så rett og riktig for oss!
Det var som Fredrik sa:
Mamma, da blir vi fire mot en, da!Så på søndager når du sier at vi skal gå på tur i skogen så sier bare vi at vi vil spille fotball isteden, og da blir det fotball vet du:-)
Han har vel rett!
Så nå begynner navnevalget - men vi har god tid på å bestemme oss:-)
Etter dagens VM-gull til Aksel Lund Svindal kunne jeg kalt han Aksel eller Lund eller Svindal for den saks skyld, men det er jo en annen historie!
God natt!
fredag 6. februar 2009
Smokke update:-)
Nå har Hermans smokkefrie tilværelse bare vart i ett døgn, men jeg skal bare fortelle at det første døgnet har vært en suksess!
Han sovnet uten smokk etter bare ett gråteforsøk, og sov helt til klokken fem. Da kom han inn til meg og lurte på om han bare kunne få låne en smokk en liten stund.....jeg sa nei, han sa jo, jeg sa nei, han sa jooooooo-vær så snill, og jeg sa nei, du er fire år og har sluttet med smokk. Da la han seg i min seng, stjal min dyne og sov til syv:-)
Så nå er jeg spent på de neste nettene, men jeg synes iallefall vi hadde en god start!
Han sovnet uten smokk etter bare ett gråteforsøk, og sov helt til klokken fem. Da kom han inn til meg og lurte på om han bare kunne få låne en smokk en liten stund.....jeg sa nei, han sa jo, jeg sa nei, han sa jooooooo-vær så snill, og jeg sa nei, du er fire år og har sluttet med smokk. Da la han seg i min seng, stjal min dyne og sov til syv:-)
Så nå er jeg spent på de neste nettene, men jeg synes iallefall vi hadde en god start!
torsdag 5. februar 2009
Så lett åsi.....
Deter ikke så lett å forklare for den ene av gutta at den andre har bursdag, og idag er det bare den ene som skal få gaver og være i oppmerksomhetens sentrum. Vi har gjort det sånn at på Fredriks bursdag får Herman en pakke, og omvendt. Vi prøver å si at det er den ene som har bursdag, men at den andre kan få være med, hjelpe til med gaver osv. Det har funket fint, og det virker som de har godtatt dette.
Så kom et par situasjoner som jeg synes er vanskelige, men de er soleklare, og de er litt såre. Herman har i ett år ønsket seg Batmobil, eller - de har begge ønsket seg det. Fredrik ønsket segogså en til sin bursdag for to uker siden, men fikk det ikke. Vi har ikke funnet det, før vi datt over ett eksemplar denne uka, og kjøpte til Herman. Han ble veldig glad, og Fredrik fikk tilsvarende lang maske, uten å si noe. Jeg så at han plagdes av misunnelse, men han var lur og hjalp til med montering og viste Herman hvordan den funker. De lekte sammen lenge, og selv om han nevnte at han skulle ønske han hadde fått en også, så gikk det greit.
Etter barneselskapet kom mamma og pappa med gave til Herman, og han fikk splitter nye skøyter. De han har er for små, så han trengte nye. Fredrik har skøyter, men disse nye var jo mye kulere, med spenner istedetforlisser, de var i plast og ikke skinn. Fredrik har kommentert flereganger på skøytebanen at han ønskerseg sånne, men han harjo skøyter somfunker. Denne gangen gikk det ikke så bra med reaksjonen. Han hylte, alt var urettferdig, Herman var mye heldigere enn han, hvorfor får Herman alt det han også ønsket seg?, han kledde av seg og la seg under to dyner i vår seng og var en god blanding av rasende, sliten, lei seg, misunnelig og inneforstått med att han reagerte irrasjonelt, og det er jo kjipt å oppdage:-)
Så sier man; la han ligge der å gråte, dette må han lære. Eller; sånn er det bare, det må du skjønne. eller; nå gir du deg, du fikk ny skidress til din bursdag. Det er lett å si, og det er vel sånn at det vi sier er riktig, men det føles ikke alltid rett. Det føles ikke riktig å la barnet sitt gråte seg ut av en situasjon han ikke vet hvordan han skal takle. Det er lett å si hvordan man vil at det skal være, men det er ikke alltid så lett når situasjonene er der og man skal takle det. Synes jeg iallefall. Det var denne bruksanvisningen på barn jeg savner noen ganger.....
Lurer dere på hvordan det endte? Jeg hentet han fra sengen, vi satte oss i sofaen, og jeg prøvdeå forklare at an har en dag hver, at man ikke får nye skøyter nårman har andre som passer, at man alltid har noen ting man ønsker seg, at Herman ikke gråt på hans bursdag, og så videre. Vet ikke hva han skjønte, men hen roet seg, begynte å smile igjen og ville bare sitte hos meg litt. Så enten skjønte han hva jeg sa, eller så var det bare greit å få litt oppmerksomhet og litt ro og litt kos og da var ikke alt annet så ille. Hva tror dere? Hva synes dere? Hva gjør man? Er det bare meg som er blaut? Er vi enige om at dette ikke er så lett?
Så kom et par situasjoner som jeg synes er vanskelige, men de er soleklare, og de er litt såre. Herman har i ett år ønsket seg Batmobil, eller - de har begge ønsket seg det. Fredrik ønsket segogså en til sin bursdag for to uker siden, men fikk det ikke. Vi har ikke funnet det, før vi datt over ett eksemplar denne uka, og kjøpte til Herman. Han ble veldig glad, og Fredrik fikk tilsvarende lang maske, uten å si noe. Jeg så at han plagdes av misunnelse, men han var lur og hjalp til med montering og viste Herman hvordan den funker. De lekte sammen lenge, og selv om han nevnte at han skulle ønske han hadde fått en også, så gikk det greit.
Etter barneselskapet kom mamma og pappa med gave til Herman, og han fikk splitter nye skøyter. De han har er for små, så han trengte nye. Fredrik har skøyter, men disse nye var jo mye kulere, med spenner istedetforlisser, de var i plast og ikke skinn. Fredrik har kommentert flereganger på skøytebanen at han ønskerseg sånne, men han harjo skøyter somfunker. Denne gangen gikk det ikke så bra med reaksjonen. Han hylte, alt var urettferdig, Herman var mye heldigere enn han, hvorfor får Herman alt det han også ønsket seg?, han kledde av seg og la seg under to dyner i vår seng og var en god blanding av rasende, sliten, lei seg, misunnelig og inneforstått med att han reagerte irrasjonelt, og det er jo kjipt å oppdage:-)
Så sier man; la han ligge der å gråte, dette må han lære. Eller; sånn er det bare, det må du skjønne. eller; nå gir du deg, du fikk ny skidress til din bursdag. Det er lett å si, og det er vel sånn at det vi sier er riktig, men det føles ikke alltid rett. Det føles ikke riktig å la barnet sitt gråte seg ut av en situasjon han ikke vet hvordan han skal takle. Det er lett å si hvordan man vil at det skal være, men det er ikke alltid så lett når situasjonene er der og man skal takle det. Synes jeg iallefall. Det var denne bruksanvisningen på barn jeg savner noen ganger.....
Lurer dere på hvordan det endte? Jeg hentet han fra sengen, vi satte oss i sofaen, og jeg prøvdeå forklare at an har en dag hver, at man ikke får nye skøyter nårman har andre som passer, at man alltid har noen ting man ønsker seg, at Herman ikke gråt på hans bursdag, og så videre. Vet ikke hva han skjønte, men hen roet seg, begynte å smile igjen og ville bare sitte hos meg litt. Så enten skjønte han hva jeg sa, eller så var det bare greit å få litt oppmerksomhet og litt ro og litt kos og da var ikke alt annet så ille. Hva tror dere? Hva synes dere? Hva gjør man? Er det bare meg som er blaut? Er vi enige om at dette ikke er så lett?
Sånn!
Da var bursdagen over, og dermed også den laaaaange rekken av dager å feire som vi har i desember, januar og til og med idag. Det er litt deilig må jeg innrømme, føler jeghar bakt kaker og spist pølser, pyntet med serpentiner og blåst opp ballonger i to måneder!
Dagen idag begynte med skillingsboller og gaver på sengen, før den nybakte fireåringen tok med seg sin storebror og gikk til barnehagen, med en diger kake og en forhåpning om at flagget var hengt opp. Noe det ikke var. Da tok han saken i egne hender, hentet en tante og sa at "jeg kan hjelpe deg med det flagget, jeg, men da gjør vi det nå med en gang!"
Etter barnehagen var det pølsefest her hjemme, seks gutter. Etteren stund kom Andrea og Emilie, for Herman hadde jo sagt han ikke kunne feire bursdag uten henne!
Festen gikk strålende, de lekte og koste seg, fikk i seg endel pølser og passe med sukker. Det gikk litt for seg en periode, og da lagde vi løpekonkurranse og sykle-inne konkurranse, og dermed stod de i kø, de var stille, lo og viste en intens innsats - og de fikk brukt energi.
Etter alle var gått og vi hadde sett gjennom alle fine gaver og snakket om den fine dagen var det leggetid for to slitne gutter, og spenningen var stor - Herman skulle jo slutte med smokk idag, og det ble litt leit da han skulle legge seg. Men-han overrasker stadig, og etter to minutters protester sovnet han uten smokk. Så får vi se hvordan natten blir, og om han våkner i fem tiden og ikke vil sove igjen....da er jo veien kort til smokken, iallfall for en sliten og trøtt og gravid mamma, men dette skal vi greie!
Så nå har vi ikke noen treåring lenger, vi har to store gutter! De vokser litt for fort nå, og hadde det ikke vært for at det kommer en lillebror eller lillesøster hadde jeg nok nesten blittlitt lei megover hvor fort det går! Men-nåkan jeg nyte å ha to stykker som er store og mer og mer selvgående, samtidig som jeg vet jeg får en liten en som jeg kan ha som baby en stund til. Begynner å glede meg nå, kanskje fordi det nærmer seg halvveis?
Dagen idag begynte med skillingsboller og gaver på sengen, før den nybakte fireåringen tok med seg sin storebror og gikk til barnehagen, med en diger kake og en forhåpning om at flagget var hengt opp. Noe det ikke var. Da tok han saken i egne hender, hentet en tante og sa at "jeg kan hjelpe deg med det flagget, jeg, men da gjør vi det nå med en gang!"
Etter barnehagen var det pølsefest her hjemme, seks gutter. Etteren stund kom Andrea og Emilie, for Herman hadde jo sagt han ikke kunne feire bursdag uten henne!
Festen gikk strålende, de lekte og koste seg, fikk i seg endel pølser og passe med sukker. Det gikk litt for seg en periode, og da lagde vi løpekonkurranse og sykle-inne konkurranse, og dermed stod de i kø, de var stille, lo og viste en intens innsats - og de fikk brukt energi.
Etter alle var gått og vi hadde sett gjennom alle fine gaver og snakket om den fine dagen var det leggetid for to slitne gutter, og spenningen var stor - Herman skulle jo slutte med smokk idag, og det ble litt leit da han skulle legge seg. Men-han overrasker stadig, og etter to minutters protester sovnet han uten smokk. Så får vi se hvordan natten blir, og om han våkner i fem tiden og ikke vil sove igjen....da er jo veien kort til smokken, iallfall for en sliten og trøtt og gravid mamma, men dette skal vi greie!
Så nå har vi ikke noen treåring lenger, vi har to store gutter! De vokser litt for fort nå, og hadde det ikke vært for at det kommer en lillebror eller lillesøster hadde jeg nok nesten blittlitt lei megover hvor fort det går! Men-nåkan jeg nyte å ha to stykker som er store og mer og mer selvgående, samtidig som jeg vet jeg får en liten en som jeg kan ha som baby en stund til. Begynner å glede meg nå, kanskje fordi det nærmer seg halvveis?
Baby update!
Junior er nå 18 centimeter lang og veier 180 gram. Babyens øyne er kommet frem i ansiktet og ligger ikke på siden lenger. Nå vil fosteret dekkes av små hår på hele kroppen som heter LANUGO. Disse forsvinner igjen når fosteret er rundt 36-37 uker.Morkaken har blitt så tykk som den skal være ved termin, men vil fortsatt vokse i diameter.
Ja, da vet dere det. Dette er altså uke 18, det vil si 23 uker igjen, det er jo en stund....!
Det nærmer seg ultralyd, merker at jeg gleder meg til å se den som er der inne, og bare se at det er noe liv der!
Ja, da vet dere det. Dette er altså uke 18, det vil si 23 uker igjen, det er jo en stund....!
Det nærmer seg ultralyd, merker at jeg gleder meg til å se den som er der inne, og bare se at det er noe liv der!
onsdag 4. februar 2009
Lille store Herman blir fire år:-)
Her jeg ligger rett ut på sofaen etter en ganske travel onsdag slår tankene tilbake på denne dagen for fire år siden.....
Da lå jeg på fødestuen på Bærum sykehus og visste lite om den dramatikken som skulle utspinne seg de neste timene. Herman hadde termin 05.02.05, og fødselen begynte på formiddagen den 4. For å gjøre en lang historie kort, Herman kom ikke ut av seg selv, kanskje fordi han ikke ville komme før han skulle, nemlig den 5., og dable han tatt ut med keisersnitt.
Ankomsten hans overrasket meg noe, og han har egentlig ikke sluttet å overraske. Herman lever i sin egen verden, men heldigvis får vi komme på besøk der innimellom.
Det er en verden full av gode ord og fine spørsmål, det er en rolig verden, men det skjer mye der allikevel.
Og nå har denne verdenen eksistert i fire år, det vil si at Herman har bursdag imorgen, blir stor gutt og skal slutte med smokk...Vi skal ha bursdagsselskap, og idag har vi bakt kake til barnehagen, boller til i morgen tidlig med gaver på sengen, og muffins til festen på kvelden. Herman har dekket bordet, og imorgen skal vi dekorere det ferdig med nonstop og seigmenn.
Jeg kan jo ikke røpe hva han får i gave nå,men kanskje jeg kan skrive litt om det imorgen:-)
Da lå jeg på fødestuen på Bærum sykehus og visste lite om den dramatikken som skulle utspinne seg de neste timene. Herman hadde termin 05.02.05, og fødselen begynte på formiddagen den 4. For å gjøre en lang historie kort, Herman kom ikke ut av seg selv, kanskje fordi han ikke ville komme før han skulle, nemlig den 5., og dable han tatt ut med keisersnitt.
Ankomsten hans overrasket meg noe, og han har egentlig ikke sluttet å overraske. Herman lever i sin egen verden, men heldigvis får vi komme på besøk der innimellom.
Det er en verden full av gode ord og fine spørsmål, det er en rolig verden, men det skjer mye der allikevel.
Og nå har denne verdenen eksistert i fire år, det vil si at Herman har bursdag imorgen, blir stor gutt og skal slutte med smokk...Vi skal ha bursdagsselskap, og idag har vi bakt kake til barnehagen, boller til i morgen tidlig med gaver på sengen, og muffins til festen på kvelden. Herman har dekket bordet, og imorgen skal vi dekorere det ferdig med nonstop og seigmenn.
Jeg kan jo ikke røpe hva han får i gave nå,men kanskje jeg kan skrive litt om det imorgen:-)
Jeg vant!
Hvilken barnslig god følelse:-)
Astrid har hatt en konkurranse gående på sin bloggom hvem som klarte å ta bilde av counteren hennes, og treffe nærmest nr. 10 000. Hele uken har jeg fulgt nøye med, og spesielt igår kveld og idag - da var det virkelig spenning i stua!
Det som motiverte meg i denne konkurransen var at Astrid lovet å sendeen gave i posten til den som vant, og jeg tenkte som så at uansett hva som detter nedi postkassen, så er det bare veldig hyggelig. Og Astrid - du kan godt sende et postkort, bare du skriver like hyggelig som du alltid gjør! Julekortene fra fam. Valen-Utvik er noe av det hyggeligste som finnes, det er mye skrift, det er personlig og det er en sånn lystig tone i dem - ren fornøyelse!
I de kommende linjer skal jeg røpe hvor barnslig jeg er, og dere vil få se beviser for at jeg virkelig gikk inn for å vinne dette.
Historien er sånn at de første bildene tok jeg i går kveld, og fulgte med og var innom med jevne mellomrom. Til slutt, nærmere halv ett i natt måtte jeg legge meg....da jeg kom på jobben logget jeg på med en gang, og det var da 9997......da gikk jeg fra kontor til kontor og ba alle gå innom siden, til jeg omsider hadde 10 000 blinkende foran meg! Kanskje litt sleipt, men jeg fikk reklamert foe Astrids koselige blogg til flere kolleger, og jeg synes det hele var en morsom og hyggelig greie! Så da var jo gleden ekstra stor da jeg vant, riktignok en delt førsteplass, men det er bare hyggelig å dele gleden! Så takk for inititativet, Astrid! You made my day!
mandag 2. februar 2009
MÅ jeg skrive hva jeg tror jeg er flink til?
Astrid har gitt meg en utfordring, som jeg da må ta....og det er en sånn utfordring jeg ikke liker så godt, fordi jeg rett og slett ikke vet hva jeg liksom er ordentlig flink til....men hvis jeg tenker etter så er vi jo alle flinke til veldig mye, sånne hverdagslige ting som vi gjør om igjen og om igjen uten å tenke på det, og som vi stadig blir flinkere til uten å tenke på det heller.
Men jeg skal nevne tre ting:
1. Ringe til venner uten nødvendigvis å ha noe annet å si enn hei
2. Være mamma på min måte for mine barn
3. Få gjort mange ting raskt og effektivt (når jeg må)
Ja, jeg tror jeg lander på de tre....sender utfordringen videre, men nå har jo ikke jeg så mange bloggevenner, så jeg får utfordre Siri! Og kanskje noen som er innom og leser, som kan skriveen kommentar med sine gode egenskaper? Mamma? Henrik? Kom igjen!
Men jeg skal nevne tre ting:
1. Ringe til venner uten nødvendigvis å ha noe annet å si enn hei
2. Være mamma på min måte for mine barn
3. Få gjort mange ting raskt og effektivt (når jeg må)
Ja, jeg tror jeg lander på de tre....sender utfordringen videre, men nå har jo ikke jeg så mange bloggevenner, så jeg får utfordre Siri! Og kanskje noen som er innom og leser, som kan skriveen kommentar med sine gode egenskaper? Mamma? Henrik? Kom igjen!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
