Idag har jeg hatt hjemmekontor, og har vært hos legen med min plagsomme rygg. Og denne dagen har jeg konstatert at det er mye løst og fast jeg omgir meg med.
1. Løst bekken. Sa legen, og jeg blåser i om det er løst eller fast, det er drit vondt, unnskyld uttrykket.
2. Faste klær. Alle klærne mine sitter plutselig så veldig trangt og godt på meg. Skjønner jo delvis hvorfor, og både gleder meg og gremmer meg litt over det. De store gode mye kosebuksene mine brukes nå som tights, de lange tightsene brukes som knebukser og de vanlige buksene brukes slettes ikke!
3. Løst smil. Jeg synes i grunnen at jeg er i ganske godt humør om dagen, og smiler over mange ting.
4. Faste mønster. Dagene er rutine, det er opp til samme tidspunkt, og vi gjør det samme iallefall de første 8-9-10 timene av dagen.
5. Løse tenner. Ja, ikke jeg da, men Fredrik. Han har mistet en tann, og har en løs, men nekter å la den falle ut. Konsekvensen av dette er at det er plass til masse matrester o.l. i det større og større hullet rundt tanna, som vi krangler om hvordan vi skal behandle.
6. Faste avtaler. Som gym på onsdager og svømming på fredager og pølser til middag onsdag, og pizza fredagkveld. Denne uka er flere av disse avtalene brutt, til guttas store forferdelse og forundring. Det var med god grunn det ble litt annerledes, men god grunn i mine øyne er ikke nødvendigvis godkjent i guttas øyne. Hadde jo vært rart om det var det.
7. Løse avtaler. "vi snakkes", "vi sees", "kanskje til helgen?"osv. osv. Det er så mange jeg vil se og så mange jeg vil tilbringe tid med, men det er liksom fredag ettermiddag før jeg synes mandagen har begynt, og når det endelig er fredag er det så deilig at søndag kveld plutselig er over.
8. Fast bilsete. Ja, det kilte seg fast og jeg fikk det ikke løst. Og med de faste gjøremålene og det løse bekkenet var det ingen enkel sak å løsne, men det gikk!
9. Løse hunder. Dette er jeg jo i utgangspunktet for, men ikke de som går inn på vår platting, og bæsjer ved siden av vår lekekasse! Inne på et boligområde! Ok, så er uhellet ute, men da tar man opp etter hunden sin!
10. Fastlege selvfølgelig.
11. Løse knagger i gangen, sånn at når jeg henger opp jakker og sekker og bager blir de ikke hengende,
Ja, det var da litt om løst og fast, som oppsummerer min dag i tillegg.
torsdag 29. januar 2009
tirsdag 27. januar 2009
Barneoppdragelse og sånn!!
Egentlig hadde jeg tenkt å blogge litt om å blande seg i andres barneoppdragelse tidligere idag, men så falt det bort. Nå ikveld sitter jeg og leser Astrids innlegg om navn på barn og hva alle skal mene og ikke mene om andres valg og smak, og selv om saken er en annen, fikk jeg lyst til å skrive litt om det allikevel!
Men først - Kjell er et fint hundenavn, enig med deg, Astrid, men jeg kan også spare meg for det navnet på små barn:-) I dagens samfunn tror jeg det er MYE bedre å hete Lukas eller Noah, for ikke å snakke om at det er mye finere navn!
Så- over til den saken jeg hadde lyst til å blogge om:
http://www.aftenposten.no/amagasinet/juul/article2881481.ece
Dette er et type innlegg som jeg ofte leser, og spesielt dette, siden det stod i A-magasinet som jeg er en trofast leser av. Historien er vel ikke noe å tvile på, og alle kan se for seg å oppleve en sånn situasjon både som damen som skriver innlegget, og moren til barnet det snakkes om.
Grunnen til at jeg tar opp dette er at jeg kjenner moren til dette skrikende barnet, og jeg kjenner godt til episoden som er beskrevet. Og den er helt feil! Bakgrunnen for at barnet gråter har en logisk og normal forklaring, og jeg tror alle som har hatt en treåring i trassalder kan tenke seg hva det innebærer. Gutten som var sammen med barnet er ikke syv år, men 13, og en høflig, oppegående, omsorgsfull og hjelpsom gutt. Moren til barna er ikke en som neglisjerer barna sine, heller motsatt.
Jeg skjønner at innsenderen må "pynte på" historien sin, for sannheten er rett og slett for tynn, men det er irriterende å lese hennes forvridde side av saken. Broren til denne jenta er lei seg, fordi han passet på søsteren sin på en utmerket måte i tråd med avtale med moren sin.
Men det jeg nesten blir mest irritert over er svaret denne damen får fra fagpersonen i A-magasinet. At han utifra et brev kan uttale at det er et mønster i familien å bli neglisjert synes jeg er drøyt. Likeså at barnet får en gave fra en fremmed som hun ikke er vant til fra sin egen familie.
Jeg vet ikke hvordan andre som leser saken oppfatter den, men jeg håper de fleste leser litt mellom linjene. Hadde innsenderen kunnet beskrive forløpet til hvorfor jenta gråter, og dermed beskrevet en situasjon som var upassende hadde det vært noe helt annet, men det er altså ikke tilfellet.
Saken kostet meg litt tankevirksomhet og litt energi, og etterhvert tenkte jeg mer over hvordan vi blander oss i andres barneoppdragelse, hva vi synes om andres barn og om venner og bekjentes måte å være foreldre på. Hva tenker foreldre på som sender syke barn i barnehagen? Har ikke de barna lært å ikke skrike inne? Ha de aldri fått et nei? Rydder de ikke opp etter seg? Skjønner de ikke at man må dele? Det er mange spørsmål man kan tenke i ulike situasjoner, men jeg tror jeg kan si med hånden på hjertet at jeg kan si at jeg stort sett tenker at dette er barn vi har med å gjøre, og at om ikke mine barn takker for maten hver gang vi har spist, så har de andre sider ved seg som de er flinke til som ikke alle andre har. Våre barn er flinke til å leke ute, men de er veldig dårlige på å leke inne, og å finne på ting selv. Det kan sikkert irritere noen, og kanskje noen irriterer seg over meg som ikke har påvirket dem til å lære å leke selv. Ja, så gjør gjerne det. Si gjerne fra også hvis det blir plagsomt, så får det bli opp til oss hvor alvorlig og viktig vi synes det er, og om vi vil endre våre rutiner for å forandre på situasjonen.
Man ser ulike ting, og vi legger merke til ulike ting ved hverandre. Vi oppfatter ting på forskjellige måter, og vi liker forskjellige ting. Heldigvis-i mange situasjoner. Ting som er veldig viktig for meg er ikke like viktig for andre. Men jeg må få bry meg om det allikevel! Så kan jeg tenke at jeg synes det er rart at den og den ikke bryr seg mer om det og det og ikke gjør sånn og sånn, men så må jeg la det ligge, for det er ikke min sak. I bunn og grunn. Jeg kan si hva jeg mener, men kan ikke bestemme eller ta kontroll over noe som andre skal bestemme.
Men så tenker jeg også - hva om denne historien fra skøytebanen var sann, og at barnet gråt fordi noen hadde gått fra henne, og broren var fortvilet over sitt påtvungne ansvar for sin søster, og moren ikke gadd å ta henne opp fordi hun heller ville være sammen med sine andre barn, og ingen brydde seg og dette ga barnet dype sår og arr i sjelen som kan påvirke hennes relasjon til moren og andre mennesker i all fremtid? Er det omsorgsvikt, som innsenderen var vitne til? Og skal man blande seg, eller ikke? Hva blir følgende av det ene eller det andre? Nei, dette ble for innviklet og vanskelig.
Må tenke litt mer på det.
Men først - Kjell er et fint hundenavn, enig med deg, Astrid, men jeg kan også spare meg for det navnet på små barn:-) I dagens samfunn tror jeg det er MYE bedre å hete Lukas eller Noah, for ikke å snakke om at det er mye finere navn!
Så- over til den saken jeg hadde lyst til å blogge om:
http://www.aftenposten.no/amagasinet/juul/article2881481.ece
Dette er et type innlegg som jeg ofte leser, og spesielt dette, siden det stod i A-magasinet som jeg er en trofast leser av. Historien er vel ikke noe å tvile på, og alle kan se for seg å oppleve en sånn situasjon både som damen som skriver innlegget, og moren til barnet det snakkes om.
Grunnen til at jeg tar opp dette er at jeg kjenner moren til dette skrikende barnet, og jeg kjenner godt til episoden som er beskrevet. Og den er helt feil! Bakgrunnen for at barnet gråter har en logisk og normal forklaring, og jeg tror alle som har hatt en treåring i trassalder kan tenke seg hva det innebærer. Gutten som var sammen med barnet er ikke syv år, men 13, og en høflig, oppegående, omsorgsfull og hjelpsom gutt. Moren til barna er ikke en som neglisjerer barna sine, heller motsatt.
Jeg skjønner at innsenderen må "pynte på" historien sin, for sannheten er rett og slett for tynn, men det er irriterende å lese hennes forvridde side av saken. Broren til denne jenta er lei seg, fordi han passet på søsteren sin på en utmerket måte i tråd med avtale med moren sin.
Men det jeg nesten blir mest irritert over er svaret denne damen får fra fagpersonen i A-magasinet. At han utifra et brev kan uttale at det er et mønster i familien å bli neglisjert synes jeg er drøyt. Likeså at barnet får en gave fra en fremmed som hun ikke er vant til fra sin egen familie.
Jeg vet ikke hvordan andre som leser saken oppfatter den, men jeg håper de fleste leser litt mellom linjene. Hadde innsenderen kunnet beskrive forløpet til hvorfor jenta gråter, og dermed beskrevet en situasjon som var upassende hadde det vært noe helt annet, men det er altså ikke tilfellet.
Saken kostet meg litt tankevirksomhet og litt energi, og etterhvert tenkte jeg mer over hvordan vi blander oss i andres barneoppdragelse, hva vi synes om andres barn og om venner og bekjentes måte å være foreldre på. Hva tenker foreldre på som sender syke barn i barnehagen? Har ikke de barna lært å ikke skrike inne? Ha de aldri fått et nei? Rydder de ikke opp etter seg? Skjønner de ikke at man må dele? Det er mange spørsmål man kan tenke i ulike situasjoner, men jeg tror jeg kan si med hånden på hjertet at jeg kan si at jeg stort sett tenker at dette er barn vi har med å gjøre, og at om ikke mine barn takker for maten hver gang vi har spist, så har de andre sider ved seg som de er flinke til som ikke alle andre har. Våre barn er flinke til å leke ute, men de er veldig dårlige på å leke inne, og å finne på ting selv. Det kan sikkert irritere noen, og kanskje noen irriterer seg over meg som ikke har påvirket dem til å lære å leke selv. Ja, så gjør gjerne det. Si gjerne fra også hvis det blir plagsomt, så får det bli opp til oss hvor alvorlig og viktig vi synes det er, og om vi vil endre våre rutiner for å forandre på situasjonen.
Man ser ulike ting, og vi legger merke til ulike ting ved hverandre. Vi oppfatter ting på forskjellige måter, og vi liker forskjellige ting. Heldigvis-i mange situasjoner. Ting som er veldig viktig for meg er ikke like viktig for andre. Men jeg må få bry meg om det allikevel! Så kan jeg tenke at jeg synes det er rart at den og den ikke bryr seg mer om det og det og ikke gjør sånn og sånn, men så må jeg la det ligge, for det er ikke min sak. I bunn og grunn. Jeg kan si hva jeg mener, men kan ikke bestemme eller ta kontroll over noe som andre skal bestemme.
Men så tenker jeg også - hva om denne historien fra skøytebanen var sann, og at barnet gråt fordi noen hadde gått fra henne, og broren var fortvilet over sitt påtvungne ansvar for sin søster, og moren ikke gadd å ta henne opp fordi hun heller ville være sammen med sine andre barn, og ingen brydde seg og dette ga barnet dype sår og arr i sjelen som kan påvirke hennes relasjon til moren og andre mennesker i all fremtid? Er det omsorgsvikt, som innsenderen var vitne til? Og skal man blande seg, eller ikke? Hva blir følgende av det ene eller det andre? Nei, dette ble for innviklet og vanskelig.
Må tenke litt mer på det.
Bare en liten nyhet til Astrid....men alle kan lese!
Se hva jeg fant på forsiden til dagbladet.no:
http://www.dagbladet.no/2009/01/27/nyheter/navn/statistikk/ssb/4561217/
Dere er jammen forut for deres tid hva kommer til fine navn:-)
Og hvis du leser hele artikkelen, så kommer det jammen en omtale om Noah også - så her var dere virkelig tidlig ute!
Finner ikke Fredrik eller Herman på disse listene......men nå er vi litt sidrumpa, da, så det stemmer vel bra med virkeligheten:-)
Kommentar: nå i ettertid, det vil si etter lunsj, har jeg sjekket listene, og på landslistene er ingen av våre gutters navn blant de 20 mest populære, i Oslo ligger Fredrik og Herman på 17 og 18 plass. På Akershus listene er de ikke med blant de 20 mest populære.....vet ikke hva jeg skal synes om dette i grunnen.
Det som også er, er at ingen av de navnene vi har streifet innom i jakten på navn til nummer tre heller er på listene!
Så da kan dere lure.....!
http://www.dagbladet.no/2009/01/27/nyheter/navn/statistikk/ssb/4561217/
Dere er jammen forut for deres tid hva kommer til fine navn:-)
Og hvis du leser hele artikkelen, så kommer det jammen en omtale om Noah også - så her var dere virkelig tidlig ute!
Finner ikke Fredrik eller Herman på disse listene......men nå er vi litt sidrumpa, da, så det stemmer vel bra med virkeligheten:-)
Kommentar: nå i ettertid, det vil si etter lunsj, har jeg sjekket listene, og på landslistene er ingen av våre gutters navn blant de 20 mest populære, i Oslo ligger Fredrik og Herman på 17 og 18 plass. På Akershus listene er de ikke med blant de 20 mest populære.....vet ikke hva jeg skal synes om dette i grunnen.
Det som også er, er at ingen av de navnene vi har streifet innom i jakten på navn til nummer tre heller er på listene!
Så da kan dere lure.....!
lørdag 24. januar 2009
Velkommen til Siris corner!
Det ser ut til at det er blitt en trend å blogge i familien Nordby, så nå tipser jeg dere alle om å titte innom Siri's blogg!
Titlene på våre blogger avslører familiens intense, kanskje noe snevre, men lidenskapelige interessefelt.....men vi står for det, gjør vi ikke?
Forskjellen på mitt og Siris utgangspunkt er at Siri er utøveren og den som kan fortelle om store begivenheter og "achievements" både her hjemme og i det store utland, mens jeg heller tar hjemmebanen, men jeg tør å påstå at begge deler er morsomt, slitsomt, spennende, utfordrende, og vel verdt de krefter og den tid man legger ned i arbeidet!
Foruten å være en av norges beste fotballspillere med VM, EM og OL deltakelse på samvittigheten er Siri også en kul, snill, litt streng, deltakende tante for Fredrik og Herman - og senest idag har hun tatt dem med på Stabæk-IFK Gøteborg på nye Telenor Arena - og utstyrt dem med hver sin superkule Stabæk-hettejakke!!!!
Skal legge ut et bilde av dem når de fikk dem på seg for første gang.....ekte "idrettsglede"!!
Siri er kul tante, og for å understreke det har hun lært Erik, vår felles nevø, på to år, og si: "tante Siji æj tul". Hver gang han ser henne! Veldig bra jobba begge to!
Titlene på våre blogger avslører familiens intense, kanskje noe snevre, men lidenskapelige interessefelt.....men vi står for det, gjør vi ikke?
Forskjellen på mitt og Siris utgangspunkt er at Siri er utøveren og den som kan fortelle om store begivenheter og "achievements" både her hjemme og i det store utland, mens jeg heller tar hjemmebanen, men jeg tør å påstå at begge deler er morsomt, slitsomt, spennende, utfordrende, og vel verdt de krefter og den tid man legger ned i arbeidet!
Foruten å være en av norges beste fotballspillere med VM, EM og OL deltakelse på samvittigheten er Siri også en kul, snill, litt streng, deltakende tante for Fredrik og Herman - og senest idag har hun tatt dem med på Stabæk-IFK Gøteborg på nye Telenor Arena - og utstyrt dem med hver sin superkule Stabæk-hettejakke!!!!
Skal legge ut et bilde av dem når de fikk dem på seg for første gang.....ekte "idrettsglede"!!
Siri er kul tante, og for å understreke det har hun lært Erik, vår felles nevø, på to år, og si: "tante Siji æj tul". Hver gang han ser henne! Veldig bra jobba begge to!
torsdag 22. januar 2009
Noen vinterbilder:-)
Jeg skrøt kanskje litt av at det skulle komme så mange nye bilder, for de jeg har er bare fra mobil. Alle andre, og det er mange, er på mitt nye kamera, som jeg ikke helt har lært meg enda....men når jeg har det, da skal jeg diske opp med både filmer og bilder! Imens får de som vil og gidder se på disse skryte bildene av guttene....
Dette bildet er fra Beito i julen, og bare for å ha sagt det: sånt vær hadde vi hele jula! Herman slapp seg på slalomski, og kjører alene! Er han ikke søt? Veldig morsomt, og veldig kult å se hvor stolt han er over å klare selv, og å klare det samme for Fredrik!
Dette bildet er fra sesongens første tur på skøyter på Røa, eller kanskje andre:-) Fredrik er utrolig ivrig på alt som har med aktivitet og særlig ballspill å gjøre, og var ikke sen med å finne seg en bandykølle og en, et mål ogen å spille med, så var han igang!
Dette bildet er fra Beito i julen, og bare for å ha sagt det: sånt vær hadde vi hele jula! Herman slapp seg på slalomski, og kjører alene! Er han ikke søt? Veldig morsomt, og veldig kult å se hvor stolt han er over å klare selv, og å klare det samme for Fredrik! 
Igjen er det Herman det er bilde av, og hans første egne skjær på skøyter! Han er ivrig når han tror ingen ser på, men med en gang han skjønner han er "in the spotlight" legger eller setter han seg ned og skal iallefall ikke vise hva han kan. Men- han kan, iallefall når han vil!
Så var det Fredrik på ski, og hans første deltakelse i skirenn. Det var ordentlig slalomrenn på Beito, med tidtaking og greier, og han var ordentlig flink! Fikk til og med premie, en cap og et gavekort på en stor pizza på Peppes på Beito, så etter en dag i bakken spanderte han middag på familien sin på Peppes! Det er gutten sin det! Nå begynner han å bli innbringende, litt før skjema, men det gjør ingenting!
bildet er tatt når han venter på annen omgang, og han synes det var litt tullete med to runder, når man hadde kjørt alle portene riktig i første omgang:-) Og iallefall når det var bikkjekaldtå vente på å få kjøre! Men han fullførte til stolt jubel fra foreldre og besteforeldre:-)
House update!
For dere som faktisk leser bloggen min er jo dette old news, men vi har solgt huset:-)
Budrunden tirsdag og onsdag resulterte i at vi solgte 150 000 over takst, og vi er storfornøyde! Aller mest med å være ferdig med denne prosessen,og å slippe å ha dette hengende over oss. Mankan si hva man vil, men det er en sånn ting man går og tenker på, uten liksom å tenke på det!
Så nå begynner vi å planlegge innredning og interiør i det nye huset, og det er jo morsomt! Det er ikke så altfor mye store prosjekter, selv om Geir har ytret ønske om å flytte et par vegger og sånn,men han har jo dilla på å flytte vegger og snekre, så vi får se hva vi ender på.
Uansett skal vi male endel, så vi får det lyst og fint, og så må vi lage noen lure og gode ideer på barnerommene.
Jeg skal begynne å se etter en kul tapet å ha på en vegg i stuen, også skal jeg tegne prototypen på barnesenger som jeg har planer om å snekre, og såskal jeg "plyndre" Home & Cottage, en interiørbutikk jeg tror er åpnet for meg. Ikke for min lommebok, men for meg.
Så ditgårturen så snart denne influensaen finner seg et annet sted å oppholde seg enn i min kropp. Det virker som den trives her, etter seks dager trives den likså godt som dag 1. Jeg blir surere og surere, men slik humørsyke ser heller ikke ut til å plage influensaen, så jeg blir liggende. Kan ikke skrive så mye om det, blir så inni hampen gretten av det.
Vel, nå skal jeg se omjeg kan bla frem noen bilder fra julen, ser jo på innleggene her at det ikke er mye bilder og det er jo kjedelig!
Budrunden tirsdag og onsdag resulterte i at vi solgte 150 000 over takst, og vi er storfornøyde! Aller mest med å være ferdig med denne prosessen,og å slippe å ha dette hengende over oss. Mankan si hva man vil, men det er en sånn ting man går og tenker på, uten liksom å tenke på det!
Så nå begynner vi å planlegge innredning og interiør i det nye huset, og det er jo morsomt! Det er ikke så altfor mye store prosjekter, selv om Geir har ytret ønske om å flytte et par vegger og sånn,men han har jo dilla på å flytte vegger og snekre, så vi får se hva vi ender på.
Uansett skal vi male endel, så vi får det lyst og fint, og så må vi lage noen lure og gode ideer på barnerommene.
Jeg skal begynne å se etter en kul tapet å ha på en vegg i stuen, også skal jeg tegne prototypen på barnesenger som jeg har planer om å snekre, og såskal jeg "plyndre" Home & Cottage, en interiørbutikk jeg tror er åpnet for meg. Ikke for min lommebok, men for meg.
Så ditgårturen så snart denne influensaen finner seg et annet sted å oppholde seg enn i min kropp. Det virker som den trives her, etter seks dager trives den likså godt som dag 1. Jeg blir surere og surere, men slik humørsyke ser heller ikke ut til å plage influensaen, så jeg blir liggende. Kan ikke skrive så mye om det, blir så inni hampen gretten av det.
Vel, nå skal jeg se omjeg kan bla frem noen bilder fra julen, ser jo på innleggene her at det ikke er mye bilder og det er jo kjedelig!
tirsdag 20. januar 2009
Baby update
Dette er en kopi av det som står på barnimagen.com om babyen vår, hvis det skulle være av interesse:
I dag er det tirsdag 20. januar. Du går nå i 16. svangerskapsuke og har 173 dager (25 uker) til termin mandag 13. juli 2009.
Din svangerskapsuke: 16
Babyen er 14 centimeter lang og veier 105 gram. Ultralyd screening, som er helt frivillig, foretas mellom uke 16 og 18. Det er på dette utviklingstrinnet at fostrene er likest i utviklingen, og det er derfor lettere å sette en riktig termin ved hjelp av ultralyd.
For å supplere kan jeg fortelle at jeg ikke kjenner noe enda, men regner med at det er rett rundt hjørnet! formen er fin, sett bort fra influensa og bekkenløsning, jeg er god og rund og klarer ikke slutte med sjokoladespisingen som egentlig var en juleaktivitet!
Må si jeg synes det er lenge til juli, men jeg tror tiden kommer til å gå fort bare vi får unna januar og den nevnte influensaen!
Forresten er det lov å komme med navneforslag! Kan vel si såpass mye at noe sånn Märtha/Ari navn er heeelt i andre enden av hva vi vil ha......skal helst passe til Fredrik og Herman, så da er det bare å sende inn! Kanskje vankerdet en premie til den som foreslår det navnet vi velger!
Lykke til!
I dag er det tirsdag 20. januar. Du går nå i 16. svangerskapsuke og har 173 dager (25 uker) til termin mandag 13. juli 2009.
Din svangerskapsuke: 16
Babyen er 14 centimeter lang og veier 105 gram. Ultralyd screening, som er helt frivillig, foretas mellom uke 16 og 18. Det er på dette utviklingstrinnet at fostrene er likest i utviklingen, og det er derfor lettere å sette en riktig termin ved hjelp av ultralyd.
For å supplere kan jeg fortelle at jeg ikke kjenner noe enda, men regner med at det er rett rundt hjørnet! formen er fin, sett bort fra influensa og bekkenløsning, jeg er god og rund og klarer ikke slutte med sjokoladespisingen som egentlig var en juleaktivitet!
Må si jeg synes det er lenge til juli, men jeg tror tiden kommer til å gå fort bare vi får unna januar og den nevnte influensaen!
Forresten er det lov å komme med navneforslag! Kan vel si såpass mye at noe sånn Märtha/Ari navn er heeelt i andre enden av hva vi vil ha......skal helst passe til Fredrik og Herman, så da er det bare å sende inn! Kanskje vankerdet en premie til den som foreslår det navnet vi velger!
Lykke til!
Hilsen fra sykesengen....!
Etter jul har det skjedd så mye, og hver dag tenker jeg at dette gleder jeg meg til å blogge om, men de fleste kveldene går og jeg sitter igjen uten å ha fått skrevet noe eller i det hele tatt tenkt over hva jeg skulle ha skrevet! Men-nå er det ingen unnskyldning- og her følger rapporten om de siste dagene!
Vi har altså bodd io Ankerveien fra fredag til mandag, i og med at vi har hatt visning, og det var riktig så koselig å bo i huset igjen! Vi er husvarme der alle sammen, og vi kunne alle tenke oss å bo der noen dager ved senere anledninger! Så da vet dere det, mamma og pappa. Det er ikke bare fordi det er full service hele tiden, med mat på bordet, oppredde senger, nyvaskede klær osv, det er bare hyggelig rett og slett:-).
Fredag tok vi en tjuv-start på feiringen av Fredriks bursdag med svømming i Nadderudhallen med familien Westby-Hanæs, Sverre med familie og Siri. Alle Nordbyene dro vi til Pizzaninni på Bekkestuaog spiste middag, og trioen Fredrik, Herman og Erik kan sjarmere alle og enhver. For en gjeng!
Lørdag morgen var det kanelsnurrer, te og gaver på sengen, for en stor og stolt 6-åring. Det var nok ikke så greit for den litt mindre, store snart fire-åringen å se storebror håve inn gaver, men det vanket en presang til han også, så det hjalp på bursdagsgleden.
Vi tilbragte hele formiddagen på Røabanen, først gjorde vi klar hallen til barnebursdag, så var vi på skøyter et par timer, før vi ladet batteriene i Ankerveien en times tid. Klokka fire var vi i hallen igjen, og halv fem fikk vi 12 herlige barn på bursdagsselskap. Det gikk strålende, de lekte og hoppet og løp og turnet i hallen helt på egenhånd, og hadde så vidt tid til å spise noe som helst! Ingen spiste mer enn en pølse (jeg hadde kokt 40....) og tilsammen spiste de en kvart sjokolade kake.....de ville bare leke, og da får de vel leke da!
Søndag var det frokost hos tante Berit, med oppdateringer og skravling, koselig som alltid. For en gang skyld var vi inne en hel dag, tross det gedigne snøfallet. Jeg begynte å bli syk, og gutta ville leke med gavene fra bursdagen,såda ble det NM-finaler på ski på TV. Senere på dagen var gutta i bursdag hos nabo Eivind, og Geir var på trening og jeg var syk alene, og det er mye bedreå være syk alene enn med tre livlige karer rundt seg som man helst skal lekemed å være oppmerksom mot.
Så var uka igang igjen på mandag, jeg fikk meg en sykedag i Ankerveien før gutta ble hentet og kjørt i bursdag nummer tre på tre dager (!). Etter bursdagen var det hjem til Møllefaret, deilig å komme hjem også. Iallefall til et så rent og pent hus! Siste visning var mandag, så idag har det vært en spent situasjon med budrunde....greit at noe skjer når man er syk, men jeg må innrømme at det er litt for spennende av og til.....det er ikke over, fristen på det siste budet går ut imorgen tidlig, så det blir en spennende dag imorgen!
Jeg venter på å bli frisk, og regner med at natten skal gjøre underverner, selv om feberen ikke er borte og jeg ser for meg en dag til på sofaen:-( Jeg blir så stressa av å være dårlig, det er en million ting jeg skulle ha gjort, på her hjemme, med det nye huset, trene, med gutta, og ikke minst på jobben hvor jeg for tiden er alene, men hva skal man gjøre.....også blir jeg irritert på meg selv fordi jeg stresser meg opp, fordi jeg er hellig overbevist om at man blir saktere frisk hvis man bare tenker på at nå må jeg bli frisk....
Skal jeg trekke frem noe positivt med å være syk akkurat idag må det være dagtilbudet på TV:-) Ikke bare er det Oprah, God morgen Norge, og diverse annet å se på, men idag var det jo innsettingen av Obama, og jeg er fasinert av både mannen og begivenheten. sitter faktisk enda og ser på promenaden, og kan bare forstå at i USA er dette 17. mai, jul, bursdag og alt annet på en gang, i amerikanske størrelser, dvs x 1000 000 000, i tillegg til den spesielle historiske begivenheten det er , så jeg kan vel egentlig ikke forstå det allikevel.
Har også fått med meg dåpen til Emma Tallulah,og til min store glede gråt hun som en stukken gris. Og søstrene hennes satt slett ikke stille hele tiden, de både lå på gulvet i slottskapellet, pilte på roseoppsatsene og løp i oppgangen.....så godt å se at kongebarn er som andre barn, og at de får lov til det! Og Leah Isadora har ikke sluttet med smokk, så da er vi ikke alene om å ha et tre-årig smokkebarn:).
Når jeg først er inne på denne detaljerte beskrivelsen av min dag fikk jeg også sett bisettelsen til Arne Næss, og for en mann! Barnebarna hans fortalte om bestefaren sin på en ganske rørende måte, blant annet hadde de aldr hørt han si et negativt ord om et annet menneske, derimot på et vis hyllet alle for den de var. Synes det var så flott å høre, og et eksempel til etterfølgelse.
Ja, da tror jeg det nærmer seg natten for min del, men jeg lover å oppdatere imorgen, kanskje om salg av huset vårt.....rare greier, fordi vi egentlig er veldig glade i og fornøyde med dette vi har, men vi kommer til å elske den ekstra plassen vi får, iallefall når vi blir fem:-)
God natt!
Vi har altså bodd io Ankerveien fra fredag til mandag, i og med at vi har hatt visning, og det var riktig så koselig å bo i huset igjen! Vi er husvarme der alle sammen, og vi kunne alle tenke oss å bo der noen dager ved senere anledninger! Så da vet dere det, mamma og pappa. Det er ikke bare fordi det er full service hele tiden, med mat på bordet, oppredde senger, nyvaskede klær osv, det er bare hyggelig rett og slett:-).
Fredag tok vi en tjuv-start på feiringen av Fredriks bursdag med svømming i Nadderudhallen med familien Westby-Hanæs, Sverre med familie og Siri. Alle Nordbyene dro vi til Pizzaninni på Bekkestuaog spiste middag, og trioen Fredrik, Herman og Erik kan sjarmere alle og enhver. For en gjeng!
Lørdag morgen var det kanelsnurrer, te og gaver på sengen, for en stor og stolt 6-åring. Det var nok ikke så greit for den litt mindre, store snart fire-åringen å se storebror håve inn gaver, men det vanket en presang til han også, så det hjalp på bursdagsgleden.
Vi tilbragte hele formiddagen på Røabanen, først gjorde vi klar hallen til barnebursdag, så var vi på skøyter et par timer, før vi ladet batteriene i Ankerveien en times tid. Klokka fire var vi i hallen igjen, og halv fem fikk vi 12 herlige barn på bursdagsselskap. Det gikk strålende, de lekte og hoppet og løp og turnet i hallen helt på egenhånd, og hadde så vidt tid til å spise noe som helst! Ingen spiste mer enn en pølse (jeg hadde kokt 40....) og tilsammen spiste de en kvart sjokolade kake.....de ville bare leke, og da får de vel leke da!
Søndag var det frokost hos tante Berit, med oppdateringer og skravling, koselig som alltid. For en gang skyld var vi inne en hel dag, tross det gedigne snøfallet. Jeg begynte å bli syk, og gutta ville leke med gavene fra bursdagen,såda ble det NM-finaler på ski på TV. Senere på dagen var gutta i bursdag hos nabo Eivind, og Geir var på trening og jeg var syk alene, og det er mye bedreå være syk alene enn med tre livlige karer rundt seg som man helst skal lekemed å være oppmerksom mot.
Så var uka igang igjen på mandag, jeg fikk meg en sykedag i Ankerveien før gutta ble hentet og kjørt i bursdag nummer tre på tre dager (!). Etter bursdagen var det hjem til Møllefaret, deilig å komme hjem også. Iallefall til et så rent og pent hus! Siste visning var mandag, så idag har det vært en spent situasjon med budrunde....greit at noe skjer når man er syk, men jeg må innrømme at det er litt for spennende av og til.....det er ikke over, fristen på det siste budet går ut imorgen tidlig, så det blir en spennende dag imorgen!
Jeg venter på å bli frisk, og regner med at natten skal gjøre underverner, selv om feberen ikke er borte og jeg ser for meg en dag til på sofaen:-( Jeg blir så stressa av å være dårlig, det er en million ting jeg skulle ha gjort, på her hjemme, med det nye huset, trene, med gutta, og ikke minst på jobben hvor jeg for tiden er alene, men hva skal man gjøre.....også blir jeg irritert på meg selv fordi jeg stresser meg opp, fordi jeg er hellig overbevist om at man blir saktere frisk hvis man bare tenker på at nå må jeg bli frisk....
Skal jeg trekke frem noe positivt med å være syk akkurat idag må det være dagtilbudet på TV:-) Ikke bare er det Oprah, God morgen Norge, og diverse annet å se på, men idag var det jo innsettingen av Obama, og jeg er fasinert av både mannen og begivenheten. sitter faktisk enda og ser på promenaden, og kan bare forstå at i USA er dette 17. mai, jul, bursdag og alt annet på en gang, i amerikanske størrelser, dvs x 1000 000 000, i tillegg til den spesielle historiske begivenheten det er , så jeg kan vel egentlig ikke forstå det allikevel.
Har også fått med meg dåpen til Emma Tallulah,og til min store glede gråt hun som en stukken gris. Og søstrene hennes satt slett ikke stille hele tiden, de både lå på gulvet i slottskapellet, pilte på roseoppsatsene og løp i oppgangen.....så godt å se at kongebarn er som andre barn, og at de får lov til det! Og Leah Isadora har ikke sluttet med smokk, så da er vi ikke alene om å ha et tre-årig smokkebarn:).
Når jeg først er inne på denne detaljerte beskrivelsen av min dag fikk jeg også sett bisettelsen til Arne Næss, og for en mann! Barnebarna hans fortalte om bestefaren sin på en ganske rørende måte, blant annet hadde de aldr hørt han si et negativt ord om et annet menneske, derimot på et vis hyllet alle for den de var. Synes det var så flott å høre, og et eksempel til etterfølgelse.
Ja, da tror jeg det nærmer seg natten for min del, men jeg lover å oppdatere imorgen, kanskje om salg av huset vårt.....rare greier, fordi vi egentlig er veldig glade i og fornøyde med dette vi har, men vi kommer til å elske den ekstra plassen vi får, iallefall når vi blir fem:-)
God natt!
tirsdag 13. januar 2009
Spikke-sage-lime-banke
Referer til Putti-plutti-pott-sangen......spikke, sage, lime, banke, spikke, sage, lime, banke, spikke, sage, lime, banke, spikke, sage, lime, banke osv osv. Sånn er liksom dagene våre om dagen, selv om her dreier det seg mest om rydde, pakke, vaske, kaste, rydde, pakke, vaske, kaste. Deilig, slitsomt, stressende og befriende på en gang. Anledningen er jo at vi skal flytte, og visningen av huset vårt er til helgen.....ergo-rydde, vaske, pakke og kaste. I ulik rekkefølge. I dag har vi tatt boden, og herremin - hva går det an å ta vare på? Ett støttehjul til en barnesykkel, når det andre knakk, og sykkelen gikk i stykker? En armring til svømming - gjett hva som skjedde med den andre? Gikk hull i? Ja! To eksemplarer av alle sekker og rompetasker fra de siste fire barneholmenkollrennene? Med innhold? 9 ulike bager og sekker med Røalogo, med hull, remmer som har røket, fulle av sorte små kuler fra kunstgressbaner? Ja, det var noe av det vi fant som nå er kastet, ellers fant vi endel ting jeg har savnet som jeg glad for å finne igjen: primusen vår, som skal steke pannekaker til oss i skogen, som skulle ha stekt en del pannekaker i sommer og høst, men den har kost seg inni en sovepose oppi en sekk i boden:-) Jeg fant også en ganske kul sort boblejakke jeg heeeelt hadde glemt, men gleden ble kortvarig: jeg få jo ikke på meg den denne vinteren....men neste vinter - da skal jeg bruke den masse:-)
Ja, ved siden av denne visningen og flyttingen har vi en gutt som blir seks år på lørdag, og da blir det kalas med 16 unger! Vi flytter selskapet til Røahallen, så det ikke blir visning med bursdagsfest, originalt, men så tøff er jeg ikke:-)
Rart å tenkepå at Fredrik er seks år allerede, det er helt utrolig at det er seks år siden jeg løp i trappene i Fururabben, mange dager på overtid og ikke hadde en fjern ide om hva som ventet meg:-) Så mange gode minner og opplevelser vi har med denne gode, rare, kloke, lille, store gutten - som snudde opp ned på absolutt alt da han kom til oss.
Ja, da skal jeg begynne på skap nummer tre - rydde, vaske, kaste, pakke vet dere:-)
Ja, ved siden av denne visningen og flyttingen har vi en gutt som blir seks år på lørdag, og da blir det kalas med 16 unger! Vi flytter selskapet til Røahallen, så det ikke blir visning med bursdagsfest, originalt, men så tøff er jeg ikke:-)
Rart å tenkepå at Fredrik er seks år allerede, det er helt utrolig at det er seks år siden jeg løp i trappene i Fururabben, mange dager på overtid og ikke hadde en fjern ide om hva som ventet meg:-) Så mange gode minner og opplevelser vi har med denne gode, rare, kloke, lille, store gutten - som snudde opp ned på absolutt alt da han kom til oss.
Ja, da skal jeg begynne på skap nummer tre - rydde, vaske, kaste, pakke vet dere:-)
søndag 4. januar 2009
Nytt år.....
Det er rart at det at det står 2009 og ikke 2008 på den digitale klokka mi skal gjøre at jeg liksom skal endre på så mye......et lite datastyrt tall, og vips så skal jeg forbedre meg på uttallige områder. Jeg er skrudd sammen sånn at noen ting jeg setter for meg gjennomføres koste hva det koste vil, og jeg opplever at det ofte koster mer enn det smaker. Derfor- ingen nyttårsforsetter iår! Jeg skal prøve gjøre noen grep i hverdagen som skal gjøre ting enklere, mer lettvint, bedre, fredeligere og billigere, men hvis det ikke går som jeg planlegger er det greit det også, for det går jo bra allikevel!
Jeg skal heller fokusere på å fortsette med de tingene vi gjør allerde, som jeg synes er viktig og som jeg trives med:
- vi skal gjøre ting sammen - både store utflukter og små ting hjemme
- jeg skal være flink på jobben - jeg skal være en god kollega og gjøre mine oppgaver på jobb.
- jeg skal sjonglere jobb og hjemmeliv på en sånn måte at jeg ikke får dårlig samvittighet for det ene eller det andre.
- jeg skal være en sånn mamma jeg ønsker å være, og prøve å kutte ned på volumet og antallet utbrudd (her ble jeg inspirert av Astrid sitt innlegg)
- jeg skal invitere familie og venner hjem til oss til små og store sosiale tilstelninger, fordi det er noe jeg synes er hyggelig, og det koster så lite men gir så mye.
ja, det var det første jeg kom på , og dette er det som er viktig for meg!! Så får vi se hvordan det går, men jegmener jo at det som er lystbetont er motiverende, og dermed lettere å få til!
Lykke til med deres forsetter, løfter, ideer og ønsker, jeg tror 2009 også blir et bra år!!!
Jeg skal heller fokusere på å fortsette med de tingene vi gjør allerde, som jeg synes er viktig og som jeg trives med:
- vi skal gjøre ting sammen - både store utflukter og små ting hjemme
- jeg skal være flink på jobben - jeg skal være en god kollega og gjøre mine oppgaver på jobb.
- jeg skal sjonglere jobb og hjemmeliv på en sånn måte at jeg ikke får dårlig samvittighet for det ene eller det andre.
- jeg skal være en sånn mamma jeg ønsker å være, og prøve å kutte ned på volumet og antallet utbrudd (her ble jeg inspirert av Astrid sitt innlegg)
- jeg skal invitere familie og venner hjem til oss til små og store sosiale tilstelninger, fordi det er noe jeg synes er hyggelig, og det koster så lite men gir så mye.
ja, det var det første jeg kom på , og dette er det som er viktig for meg!! Så får vi se hvordan det går, men jegmener jo at det som er lystbetont er motiverende, og dermed lettere å få til!
Lykke til med deres forsetter, løfter, ideer og ønsker, jeg tror 2009 også blir et bra år!!!
Tidens tann
Forsøk på fiffig overskrift, hva synes dere?
Historien er altså at Fredrik har mistet sin første tann! Den har vært løs leeeenge, og andr enyttårsdag falt den! Heldigvis fant tannfeen veien til hytta, og han innkasserte to store, blanke mynter! Nok et bevis påattiden flyr, og at min lille Fredrik som er 6 år 13 dager begynner å bli riktig stor gutt:-) Bilde kommer.....
Historien er altså at Fredrik har mistet sin første tann! Den har vært løs leeeenge, og andr enyttårsdag falt den! Heldigvis fant tannfeen veien til hytta, og han innkasserte to store, blanke mynter! Nok et bevis påattiden flyr, og at min lille Fredrik som er 6 år 13 dager begynner å bli riktig stor gutt:-) Bilde kommer.....
6-åringens spørsmål om historie og tid.........
Som jeg har nevnt tidligere døde min mormor i høst, og det var rart for Fredrik og Herman at Oldemor døde. For hvor lenge skal hun være død? Hvor er hun? Hva gjør hun? Var det vondt? Må hun ligge alene i kisten? Ja, mange spørsmål som jeg synes var vanskelig å svare på.
Hun ble 83 år, og det synes selvfølgelig gutta er veldig veldig gammelt....men - så var det rett før jul tid til å gå i julegudstjenste med barnehagen, og da var ikke alle mine svar gode nok....
- for jeg hadde ikke fortalt at Oldemor hadde reist til himmelen, og at der var det mange hun var sammen med!
- jeg hadde ikke fortalt at gud har laget jordkloden, og at han passer på Oldemor nå!
- jeg hadde sagt at Oldemor var veldig gammel, men Jesus, han er mer enn to tusen år han, og det er gammelt det!
- siden alle som dør kommer til himmelen er oldemor sammen med pappas mamma, og de kan se oss og høre oss, selv om vi hvisker:-)
Jeg vet ikke hvajegskaltro og si, men at barna fikk noe å tenke på tro på erhelt sikkert.
som om ikke forvirringen rundt tidsaspekter, alder, historier og aå videre var ganske total, skjedde altså dette; da vi var på nøtterøy gikk vi en tur, og Torgeir (Bestefar) viste oss et sted der det hadde vært vikingeleir og slag. Fredrik fikk vite at dette var tusen år siden, men da ble han sint, for han fikk det ikke til å stemme at Jesus levde sammen med Vikingene, og Oldemor som var så gammel ikke var viking?
Ja, svar godt på alt dette den som kan:-)
Hun ble 83 år, og det synes selvfølgelig gutta er veldig veldig gammelt....men - så var det rett før jul tid til å gå i julegudstjenste med barnehagen, og da var ikke alle mine svar gode nok....
- for jeg hadde ikke fortalt at Oldemor hadde reist til himmelen, og at der var det mange hun var sammen med!
- jeg hadde ikke fortalt at gud har laget jordkloden, og at han passer på Oldemor nå!
- jeg hadde sagt at Oldemor var veldig gammel, men Jesus, han er mer enn to tusen år han, og det er gammelt det!
- siden alle som dør kommer til himmelen er oldemor sammen med pappas mamma, og de kan se oss og høre oss, selv om vi hvisker:-)
Jeg vet ikke hvajegskaltro og si, men at barna fikk noe å tenke på tro på erhelt sikkert.
som om ikke forvirringen rundt tidsaspekter, alder, historier og aå videre var ganske total, skjedde altså dette; da vi var på nøtterøy gikk vi en tur, og Torgeir (Bestefar) viste oss et sted der det hadde vært vikingeleir og slag. Fredrik fikk vite at dette var tusen år siden, men da ble han sint, for han fikk det ikke til å stemme at Jesus levde sammen med Vikingene, og Oldemor som var så gammel ikke var viking?
Ja, svar godt på alt dette den som kan:-)
Romjulen!
Vi fikk akkurat stått opp og pakket bilen første juledag, så gikk ferden til Beito, til jul med mamma, pappa og Peder, og til snø og ski og vinter. Det er bare noe medhvit jul og hyttekos, og vi finner roen med en gang. Mamma hadde laget skjell og fiskepudding, som vi alltid har første juledag, og etter det var det gaver til og fra oss og dem. Fint å fordele litt utover, selv om det er mindre gaver enn tidligere er det fortsatt mer enn nok!!
Andre juledag var det rett i slalombakken, med Fredrik som suser nedover og Herman som trengte en dag i sele før han også slapp seg! Og snakk om å slippe seg....han suser avgårde nedover bakken, svinger, ploger, stopper, faller, reiser seg opp, smiler, kjefter litt på megsom maser om at han må ta det med ro, og tok jammen barneheisen alene også. Stolt? Gjett!!!
Så nå har vi to barn som kjører selv, så da er det vel bare en igjen, men det er en stund til...:-)
Resten av romjulen ble det annenhver dag langrenn og slalom. Fredrik suser avgårde, mens Herman ikke helt ser sjarmen i å gå på ski. Han spurte om hvorfor sporene er så lange, og hvorfor skal vi bare gå og gå og gå hvis vi bare skal tilbake på hytta igjen.....haha, det der har han fra meg! Så selv om han runder fire om en måned hadde vi med pulk, og med han plassert oppi der gikk Fredrik en mil den ene dagen!
Det er en kjempefin akebakke på Beito, og der ble det tilbrakt en del tid. Vi var ute nesten hele dagen hver dag, og vi hadde perfekt vintervær i 10 hele dager, bortsett fra formiddagen på nyttårsaften. Kaldt, men vindstille og skyfri himmel og lyseblått føre HVER dag, det er ikke ofte!
Vi har sett noen soloppganger og nedganger av en annen verden, og det har vært stjerneklart hver kveld. Det er spesielt med kvelder på fjellet på denne tiden av året, med hvite fjell mot mørke horisonter, og så klare stjerner, måne og sol. Tror ikke jeg vet om noe penere faktisk!
Mamma og pappa og Peder dro hjem mandag, og da fikk vi Westby-Hanæs opp mandag kveld. De campet hos oss en nattflr de skulle bo hos Glenn med familie noen dager. Vi fikk en koselig kveld med ost og vin, og en morgen med Andrea og Emilie på hytta. De to er mitt rosa alibi, og jeg er avhengig av å se de lyse museflettene og de rosa klærne innimellom, når Turtles og Starwars tar overhånd ellers....
Vi dro i bakken tirsdag, og begge jentene fikk prøvd slalom for første gang, stor stas! Det ble litt aking før vi dro alene på hytta og ventet på neste sett gjester - Fam. Rønnevig. Må si det er deilig nårman har gjester på beslk som man kjenner så godt, vi vet hvor vi har hverandre og fungerer liksom sammen på et vis. Også hjelperdet når min Nicolay sier at han elsker Goda, han spiller iallefall kortene sine veldig riktig overfor sin fadder:-) Vi fikk prøvd bakken, og gått langrenn, akt og kost oss på hytta,og selv om gjestene våre ble sørpe forkjøla hele gjengen synes vi de var en drøm å ha med!
Nyttårsaften ble feiret med felles bålbrenning med Lystvest, Westby, Rønnevig, Sand og Nordby (alle fem familiene) med pølsegrilling og kakao og aking. Etterpå spiste vi middag hver for oss, men Pia og JP kom til oss etter barna hadde sovnet og det ble en veldig koselig nyttårsaften!
Lørdag kveld kom vi hjem igjen, etter ti deilige dager. Godt å komme hjem også, men deilig å oppleve at vi kan være så lenge på hytta, at alle fire koser seg der med det Beito har å tilby, og at barna tross alt er barn, så lenge de har snø er de såre happy!
For å avslutte ferien har vi idag vært på skøyter på Røa, i strålende sol og elleve kalde grader. Kvelden ble tilbrakt på Cageball i Nydalen til alle tre guttenes store glede:-) Det betyr med andre ord at oppkjøringen til Geir er igang, og selvom det er med litt blandede følelser for meg er det greit at det kommer igang:-)
Så med dette er 2009-bloggingen igang, og for et år det skal bli! Allerede imorgen er det spennende, jeg starter med kontroll av magen, som allerede er nærmere 14 uker "gammel".
God kveld!!
Andre juledag var det rett i slalombakken, med Fredrik som suser nedover og Herman som trengte en dag i sele før han også slapp seg! Og snakk om å slippe seg....han suser avgårde nedover bakken, svinger, ploger, stopper, faller, reiser seg opp, smiler, kjefter litt på megsom maser om at han må ta det med ro, og tok jammen barneheisen alene også. Stolt? Gjett!!!
Så nå har vi to barn som kjører selv, så da er det vel bare en igjen, men det er en stund til...:-)
Resten av romjulen ble det annenhver dag langrenn og slalom. Fredrik suser avgårde, mens Herman ikke helt ser sjarmen i å gå på ski. Han spurte om hvorfor sporene er så lange, og hvorfor skal vi bare gå og gå og gå hvis vi bare skal tilbake på hytta igjen.....haha, det der har han fra meg! Så selv om han runder fire om en måned hadde vi med pulk, og med han plassert oppi der gikk Fredrik en mil den ene dagen!
Det er en kjempefin akebakke på Beito, og der ble det tilbrakt en del tid. Vi var ute nesten hele dagen hver dag, og vi hadde perfekt vintervær i 10 hele dager, bortsett fra formiddagen på nyttårsaften. Kaldt, men vindstille og skyfri himmel og lyseblått føre HVER dag, det er ikke ofte!
Vi har sett noen soloppganger og nedganger av en annen verden, og det har vært stjerneklart hver kveld. Det er spesielt med kvelder på fjellet på denne tiden av året, med hvite fjell mot mørke horisonter, og så klare stjerner, måne og sol. Tror ikke jeg vet om noe penere faktisk!
Mamma og pappa og Peder dro hjem mandag, og da fikk vi Westby-Hanæs opp mandag kveld. De campet hos oss en nattflr de skulle bo hos Glenn med familie noen dager. Vi fikk en koselig kveld med ost og vin, og en morgen med Andrea og Emilie på hytta. De to er mitt rosa alibi, og jeg er avhengig av å se de lyse museflettene og de rosa klærne innimellom, når Turtles og Starwars tar overhånd ellers....
Vi dro i bakken tirsdag, og begge jentene fikk prøvd slalom for første gang, stor stas! Det ble litt aking før vi dro alene på hytta og ventet på neste sett gjester - Fam. Rønnevig. Må si det er deilig nårman har gjester på beslk som man kjenner så godt, vi vet hvor vi har hverandre og fungerer liksom sammen på et vis. Også hjelperdet når min Nicolay sier at han elsker Goda, han spiller iallefall kortene sine veldig riktig overfor sin fadder:-) Vi fikk prøvd bakken, og gått langrenn, akt og kost oss på hytta,og selv om gjestene våre ble sørpe forkjøla hele gjengen synes vi de var en drøm å ha med!
Nyttårsaften ble feiret med felles bålbrenning med Lystvest, Westby, Rønnevig, Sand og Nordby (alle fem familiene) med pølsegrilling og kakao og aking. Etterpå spiste vi middag hver for oss, men Pia og JP kom til oss etter barna hadde sovnet og det ble en veldig koselig nyttårsaften!
Lørdag kveld kom vi hjem igjen, etter ti deilige dager. Godt å komme hjem også, men deilig å oppleve at vi kan være så lenge på hytta, at alle fire koser seg der med det Beito har å tilby, og at barna tross alt er barn, så lenge de har snø er de såre happy!
For å avslutte ferien har vi idag vært på skøyter på Røa, i strålende sol og elleve kalde grader. Kvelden ble tilbrakt på Cageball i Nydalen til alle tre guttenes store glede:-) Det betyr med andre ord at oppkjøringen til Geir er igang, og selvom det er med litt blandede følelser for meg er det greit at det kommer igang:-)
Så med dette er 2009-bloggingen igang, og for et år det skal bli! Allerede imorgen er det spennende, jeg starter med kontroll av magen, som allerede er nærmere 14 uker "gammel".
God kveld!!
Juleferien over.....:-(
Tenk at det er 16 dager siden jeg skrev forrige innlegg! Tiden flyr! Om hverdagene går meg hus forbi er det iallefall helt sikkert at ferier går for fort....men når jeg tenker tilbake på alt vi har gjort disse 17 dagene synes jeg vi har fått ganske mye ut av tiden:-)
Jeg skal prøve å oppsummere alle disse hendelsene i et kort sammendrag, men jeg er dårlig på korte referater, så bær over med det!
Den første helgen vi hadde fri var det på lørdagen klart for det årlige sildelaget hos Erik! Det er virkelig et høydepunkt, god sild, godt selskap og starten på julen på en måte! I år var Ingerid med for første gang, og det er ikke bare jeg som er glad for at Erik har funnet henne:-). Ved siden av oss var det Jan og Victoria, Tina og Torvald (med bittelille Isabelle) og Steffen - og for de av dere som kjenner denne gjengen skjønner dere at det ble koselig, lattermildt, fuktig, sent og en kveld vi sent glemmer!
Søndagen var det allerede fjerde søndag i advent, og da er det juleselskap hos tante Kari, med de 42 familiemedlemmene på de 53 kvadratmetrene. Kan ikke tro at det går så knirkefritt hvert år, men deter virkelig hyggelig. I år var det endel som ikke var der, tror vi ble 25 eller 27 iår, og det er jo ikke småtteri det heller!
Mandag var det "julaften" med Torgeir og Guro i deres nye hus på Nøtterøy, med Maria og Aleksander og Geir og søsknene hans med familier. Vi gikk en tur først, får det var julekoldtbord og gaver. En koselig dag!
Jeg var vitne til min snart 6 -åring som funderte over tidsperspektiverog uforklarlige ting, men det skal jeg skrive en egen sak på senere....
Tirsdag var det lille julaften, og de siste forberedelsene ble gjort, før vi dro på Røa om kvelden for å kjøpe juletre. Klassisk feil. Ingen igjen ,bare noen høye glisne grønnbrune liksom-trær. Men tre måtte vi ha! Da skjedde det noe utrolig. Mens vi stod der møtte vi Åsa, som er daglig leder i baker Hansen på Røa, og tidligere barnehage tante til Fredrik og Herman. Vi fortalte om vår juletrefadese, hvorpå hun svarer: Ikke noe problem, dere kan få vårt! Julen på Baker Hansen er over, og vi har ett søtt,lite tre dere gjerne kan få! Så dagikk vi inn på bakeren og hentet ut et tre - til og med ferdigpyntet! Perfekt!
Vi tok med oss familien Westby hjem på middag og godjul-stemning, og hvis det lar seggjøretror jeg det skal ble en tradisjon lille julaften!
Så kom den store dagen, og med forventningsfulle barn er julaften spesielt. De fikk åpne hver sin gave om morgenen, og da var det i gang. De og vi koste oss med frokost og julemorgen på TV, mor hadde et par ærend (som mødre alltid har), og så var vi på skøyter på Røa et par timer før det hjem til bunadpynting og lesse-gaver-inn-i-bilen tid. Vi møtte Sverre og Siri på kirkegården, og fikk tent lys hos Randi, og når Herman sier han tror hun ser oss selv om hun ikke er her, og det er tusenvis av fakler og lys og røde blomster overalt, og rim på trærne og glad-triste mennesker tror jeg han har rett!
Detbleen hyggelig kveld, med skinkestek, juletre, gaver og noen akevitt på Sverre og Geir! Julenissen dukket jammen meg opp, akkurat da Sverre var ute, typisk, men denne julenissen kom i sokker og boxershorts, fordi han hadde lånt bort buksa si til Rudolf som var iskald på de stakkars beina sine....hva man tror på, barn er underfundige.
Jeg skal prøve å oppsummere alle disse hendelsene i et kort sammendrag, men jeg er dårlig på korte referater, så bær over med det!
Den første helgen vi hadde fri var det på lørdagen klart for det årlige sildelaget hos Erik! Det er virkelig et høydepunkt, god sild, godt selskap og starten på julen på en måte! I år var Ingerid med for første gang, og det er ikke bare jeg som er glad for at Erik har funnet henne:-). Ved siden av oss var det Jan og Victoria, Tina og Torvald (med bittelille Isabelle) og Steffen - og for de av dere som kjenner denne gjengen skjønner dere at det ble koselig, lattermildt, fuktig, sent og en kveld vi sent glemmer!
Søndagen var det allerede fjerde søndag i advent, og da er det juleselskap hos tante Kari, med de 42 familiemedlemmene på de 53 kvadratmetrene. Kan ikke tro at det går så knirkefritt hvert år, men deter virkelig hyggelig. I år var det endel som ikke var der, tror vi ble 25 eller 27 iår, og det er jo ikke småtteri det heller!
Mandag var det "julaften" med Torgeir og Guro i deres nye hus på Nøtterøy, med Maria og Aleksander og Geir og søsknene hans med familier. Vi gikk en tur først, får det var julekoldtbord og gaver. En koselig dag!
Jeg var vitne til min snart 6 -åring som funderte over tidsperspektiverog uforklarlige ting, men det skal jeg skrive en egen sak på senere....
Tirsdag var det lille julaften, og de siste forberedelsene ble gjort, før vi dro på Røa om kvelden for å kjøpe juletre. Klassisk feil. Ingen igjen ,bare noen høye glisne grønnbrune liksom-trær. Men tre måtte vi ha! Da skjedde det noe utrolig. Mens vi stod der møtte vi Åsa, som er daglig leder i baker Hansen på Røa, og tidligere barnehage tante til Fredrik og Herman. Vi fortalte om vår juletrefadese, hvorpå hun svarer: Ikke noe problem, dere kan få vårt! Julen på Baker Hansen er over, og vi har ett søtt,lite tre dere gjerne kan få! Så dagikk vi inn på bakeren og hentet ut et tre - til og med ferdigpyntet! Perfekt!
Vi tok med oss familien Westby hjem på middag og godjul-stemning, og hvis det lar seggjøretror jeg det skal ble en tradisjon lille julaften!
Så kom den store dagen, og med forventningsfulle barn er julaften spesielt. De fikk åpne hver sin gave om morgenen, og da var det i gang. De og vi koste oss med frokost og julemorgen på TV, mor hadde et par ærend (som mødre alltid har), og så var vi på skøyter på Røa et par timer før det hjem til bunadpynting og lesse-gaver-inn-i-bilen tid. Vi møtte Sverre og Siri på kirkegården, og fikk tent lys hos Randi, og når Herman sier han tror hun ser oss selv om hun ikke er her, og det er tusenvis av fakler og lys og røde blomster overalt, og rim på trærne og glad-triste mennesker tror jeg han har rett!
Detbleen hyggelig kveld, med skinkestek, juletre, gaver og noen akevitt på Sverre og Geir! Julenissen dukket jammen meg opp, akkurat da Sverre var ute, typisk, men denne julenissen kom i sokker og boxershorts, fordi han hadde lånt bort buksa si til Rudolf som var iskald på de stakkars beina sine....hva man tror på, barn er underfundige.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
