Vinterland!

Som forrige innlegg sa, var det altså i helgen klart for fjelltur, og "ut på tur aldri sur" ble innprentet hos alle barn og voksne før vi presset oss inn i den altfor lille bilen og satte kursen mot Beito.
I og med at jeg hadde bursdag på fredag vant jeg førstepremien - det vil si å sitte bak i bilen med to av tre barn, og denne gangen gikk det faktisk veldig fint! Ikke så altfor mye ordning og fiksing med filmer, spill, mat, drikke, tissing, kjøreleker og diskusjoner om hvem som hadde sittet foran lengst, hvem som hadde underholdt minibroren mest og hvem som er flinkest til å høre etter når det kommer en beksjed. Det er jo mye å styre med, men det positive er at tiden flyr når man har noe å gjøre, så de 233 kilometerne var over på nesten bare 1-2-3.
Vi kom opp til ferdig oppvarmet hytte, og jeg fikk velge Geirs hjemmelagde pizza til hyttebursdagsmiddag:-) Mamma, pappa og Peder kom opp da vi skulle spise, og jeg fikk bursdagsgave og kake:-) Faktisk har jeg feiret mange bursdager på fjellet, det er nemlig sånn at Beitostølen arrangerer verdenscup åpning i langrenn "hvert år", og det er alltid lagt til den tredje helgen i november, og det er jo ofte sammenfallende med den 20.
Lørdag våknet vi opp til STRÅLENDE vintervær, og kom oss ut i en halvmeter snø! Gutta hadde allerede bygget hoppbakke og bobbane utenfor, og det er virkelig en fryd og se på barn og deres første møte med snøen, det er ekte fryd og glede!
Fredrik og Geir finn innviet langrennskiene med en 5-6 kilometers tur ned til skistadion, vi andre tok vogn og akebrett, og grunnen til at det ble det og ikke pulk og ski på oss også er at min logistikk sviktet, og vi hadde bare med oss et par barnelangrennstøvler.....da vi fortalte Herman at han måtte sitte på akebrett istedet for å gå på ski ble han overlykkelig, så ingen stor skade skjedd.....
På skistadion var det liv og røre, og ved siden av å heie på alle norske og ikke-norske damen og menn som gikk styggfort på ski var det natursti og snø-ake-hoppe-slott, og grilling av pølser, det var troll og danseoppvisninger, så det var masse å gjøre og å se på for små og store!
Søndag var det nedoverskiene sin tur, og mens Geir triller med Petter på ubrøytede veier, var jeg og de store gutta i bakken. Fredrik hadde lånt twin-tip ski av Agathe, og ville bare stå bakover.....jada....Det snødde TETT, og man så nesten ikke foran seg, men det var 20 cm med puddernysnø i bakken, og så gøy å kjøre og ikke minst å falle! Herman satte utfor og tryna så det sang, ble nesten borte i snøen og holdt på å le seg ihjel - jeg blir bare varm om hjertet når jeg ser dem kose seg sånn med ski på bena og snø over absolutt hele seg! Uten å tulle holder de faktisk på å kjøre fra meg i bakken, og jeg er forlengst blitt "gamlemor bakerst". Hadde det ikke vært for at jeg må hjelpe dem på stolheisen hadde de nok ikke giddet å vente på meg:-(.
Vel vel, nok om det. Vi fikk vinterfølelsen igejn, og det var deilig. Trist å komme hjem til 8 plussgrader og regn, men på en måte fremstår fjellet som enda mer lukrativt når det er så annerledes enn hjemme!
Heldigvis er det bare november og lenge igjen av vinteren!