Etter at Torgeir, faren til Geir, flyttet til Nøtterøy, er det ikke så ofte vi får sett han desverre, men på tirsdag var han innom oss etter han hadde vært på et møte her i byen. Det var koselig å se han igjen, både for oss og barna. Fredrik kunne stolt fortelle at han skal begynne på hoppkurs neste uke, til bestefars store glede. Torgeir er lidenskapelig opptatt av hopp, gammel hopper selv, rennleder i holmenkollen og tegner hoppbakker rundt omkring i hele verden. Geir arvet sin fars interesse og drev med kombinert i mange år, og nå ser det ut til at det er Fredriks tur. Han er helt i ekstase, og trener på sittestilling, svev og nedslag hjemme i stua. Jeg synes også det er gøy med hopp, men ikke noe mer enn gøy liksom:-) Men jeg har en sånn litt gnagende følelse av at jeg kommer til å tilbringe mange timer nederst i en hoppbakke i bitende kulde, for å se det skremmende synet av mitt eget barn sette utfor en brakk bakke for å prøve å fly....det klinger ikke helt for meg, men man må vel støtte dem i det de har lyst til!
Slenger ut et bilde av bestefar, det er det jeg fant i farta. Her står han sammen med min mor. Bildet er tatt i januar i år, da vi gikk på skiskole i Sørkedalen. Det var ubeskrivelig kaldt den dagen, og Sørkedalen er jo et lite kuldehull, så jeg huser den hutrende følelsen! Men jeg kan ikke noe for det - jeg gleder meg skikkelig til vinteren allikevel!
Dette bildet av Herman er også tatt på skiskolen, men en annen dag tror jeg, ser sånn ut på været! Herman er morsom, for han vil liksom være med på alt, men når det kommer til stykket vil han heller drive på på egen hånd. Han deltok på særdeles lite av de felles aktivitetene som var på skiskolen, men han gikk da på ski, eller iallefall med skistøvler og staver, rundt på området gang etter gang. Det at det står GØY på vesten hans betyr ikke at han synes det var spesielt morsomt, han ba om kakao FØR vi hadde gått ut av bilen, og tredje kursdag lurte han på om vi ALLTID må på den skiskolen.....så det er forskjell på barn, ja....
2 kommentarer:
Fint med slike underfundige tanker fra kloke små - og Herman er et spesielt klokt eksemplar...!
Ser for meg at det kan bli vanskelig å vise entusiatisk og ekte glede når Fredrik lander på 8,5 m for 17. gang, men det går jo an å late som :-)
Superdupert med blogg, nå kan jeg holde meg oppdatert!!
Hva i alle dager - noen andre enn meg som kommenterer? Jeg tok meg i å tro at jeg hadde blitt helt senil her, lagt inn innlegg allerede, og så husket jeg ikke engang å ha lest teksten... Hehe :) Godt det er flere som har oppdaget denne lille perleporten inn i deres liv, Goda :)
PS: Og hadde det vært meg og mitt barn som ville begynne på hopp, så hadde jeg skreket NEI, gitt husarrest og godtenekt i 3 år. Sånn cirka...
Legg inn en kommentar