Nok en gang er det fredag, og jeg unner meg et blogge-øyeblikk før barna hentes:-) Har hatt hjemmekontor idag, og sittet med presentasjoner siden syv i dag tidlig, så nå er det friminutt!
Kan ikke skjønne hvor denne uka ble av heller, men når jeg tenker tilbake på hver av dagene husker jeg iallefall delvis hva vi har foretatt oss!
Det første jeg tenkte å drodle litt om var tirsdag ettermiddag, da hentet jeg gutta i barnehagen og vi skulle gå i det fantastiske vårværet til butikken og så hjem. Det er drøye ti minutter fra bhg til Rema, og bare på disse metrene, og i løpet av de få minuttene opplevde jeg hvor utrolig forskjellige barna mine er!
Fredrik løp. Og løp. Frem og tilbake. Innom hver lekeplass og hvert klatrestativ. Henger opp ned, balansere, og roper "mamma se på meg!" omtrent 237 000 ganger på ti minutter. Han kan ikke gå på asfaltvien, han går oppå snøfonnen som er glatt og råtten, faller ned, klatrer opp og utfordrer seg selv hele tiden.
Det var så vidt han hadde tid til å stoppe for å bli tatt bilde av, men jeg fikk det til etter mye om og men:-)
Så er det Herman, og han gikk i sin egen verden, selvfølgelig - det er jo der han lever. Han gikk i et irriterende bedagelig tempo, og undersøkte små og store ting på sin vei. Det som tok mest tid var da han fant et ødelagt og tomt kinder-egg-egg, og hisset seg opp over at han ikke visste hvilken figur som hadde vært inne i egget.....og at jeg ikke visste det - det går jo ikke an! En katt som lå under en trapp fikk sin del av Hermans oppmerksomhet, og det er klart han hadde noen spørsmål om den katten også.....hvor bor den? Hva spiser den til middag? Hva heter den? Hvorfor ligger den under en trapp? Blir den kald? Har den egen seng hjemme? You name it:-)
Så mens Fredrik løp to hundre meter foran meg og maste på at jeg måtte komme, gikk Herman to hundre meter bak meg og maste på at jeg måtte vente. Lurer på hvilken retning og i hvilket tempr denne babyen har tenkt å bevege seg. Blir vel en som ligger på bakken og hoier og skriker og verken vil hjem eller i butikken!
1 kommentar:
For en koselig hverdagshistorie, Goda! Du skriver så levende og bra! Ja, tenk at barna våre er så forskjellige... Jeg husker jeg tenkte rett før Lukas ble født at nå kom vi til å få en Noah II, noe annet var jo utenkelig. Det var jo Noah'er vi lagde. Men så er det selvfølgelig ikke sånn i det hele tatt. Morsomt er det og utrooolig utfordrende! God helg godinger!!!
Legg inn en kommentar