Når det renner over littegrann, men ingen det kan renne over på...

Da hender det jeg blir litt frustrert. Noen dager er det bare mye som hender;

- tiden strekker ikke til
- formen er så der
- det er tusenvis av oppgaver som venter på meg her og der
- et barn er trass
- det andre er deprimert/bipolar
- det tredje tar sinnsykt stor plass!
- utenforstående faktorer som man ikke kan påvirke påvirker min hverdag, og da til det litt mindre enkle
- pengene mine (bankens) blir borte uten at jeg ser dem. Jeg ser bare det vi trenger og det jeg har lyst til å kjøpe for å bli ferdig med huset....og hagen.....og barnerommene......og garderoben......og uteplassen.....reparere sykkelsetet.....male den hyllen i gangen....kjøpe inn litt babyutstyr.....

Ja, jeg kunne nok skrevet på et par punkter til, men i grunnen synes jeg det holder! Det som er frustrerende er at det ikke noe elller noen jeg kan ta dette ut på, for det er jo ingens skyld, det er bare tilfeldighetene som rår og nå er det mange av dem oppå hverandre....:-)

Så da vet jeg ikke hvordan jeg skal oppføre meg, for jeg trenger å få ut en reaksjon, men hvordan? Og hvor? og hva? HJELP!

Forresten, kanskje det hjelper bare å få skrevet ned dette? gi meg et par timer, så skal jeg se om ikke ting ser litt lysere ut!