Hilsen fra sykesengen....!

Etter jul har det skjedd så mye, og hver dag tenker jeg at dette gleder jeg meg til å blogge om, men de fleste kveldene går og jeg sitter igjen uten å ha fått skrevet noe eller i det hele tatt tenkt over hva jeg skulle ha skrevet! Men-nå er det ingen unnskyldning- og her følger rapporten om de siste dagene!

Vi har altså bodd io Ankerveien fra fredag til mandag, i og med at vi har hatt visning, og det var riktig så koselig å bo i huset igjen! Vi er husvarme der alle sammen, og vi kunne alle tenke oss å bo der noen dager ved senere anledninger! Så da vet dere det, mamma og pappa. Det er ikke bare fordi det er full service hele tiden, med mat på bordet, oppredde senger, nyvaskede klær osv, det er bare hyggelig rett og slett:-).

Fredag tok vi en tjuv-start på feiringen av Fredriks bursdag med svømming i Nadderudhallen med familien Westby-Hanæs, Sverre med familie og Siri. Alle Nordbyene dro vi til Pizzaninni på Bekkestuaog spiste middag, og trioen Fredrik, Herman og Erik kan sjarmere alle og enhver. For en gjeng!

Lørdag morgen var det kanelsnurrer, te og gaver på sengen, for en stor og stolt 6-åring. Det var nok ikke så greit for den litt mindre, store snart fire-åringen å se storebror håve inn gaver, men det vanket en presang til han også, så det hjalp på bursdagsgleden.

Vi tilbragte hele formiddagen på Røabanen, først gjorde vi klar hallen til barnebursdag, så var vi på skøyter et par timer, før vi ladet batteriene i Ankerveien en times tid. Klokka fire var vi i hallen igjen, og halv fem fikk vi 12 herlige barn på bursdagsselskap. Det gikk strålende, de lekte og hoppet og løp og turnet i hallen helt på egenhånd, og hadde så vidt tid til å spise noe som helst! Ingen spiste mer enn en pølse (jeg hadde kokt 40....) og tilsammen spiste de en kvart sjokolade kake.....de ville bare leke, og da får de vel leke da!

Søndag var det frokost hos tante Berit, med oppdateringer og skravling, koselig som alltid. For en gang skyld var vi inne en hel dag, tross det gedigne snøfallet. Jeg begynte å bli syk, og gutta ville leke med gavene fra bursdagen,såda ble det NM-finaler på ski på TV. Senere på dagen var gutta i bursdag hos nabo Eivind, og Geir var på trening og jeg var syk alene, og det er mye bedreå være syk alene enn med tre livlige karer rundt seg som man helst skal lekemed å være oppmerksom mot.

Så var uka igang igjen på mandag, jeg fikk meg en sykedag i Ankerveien før gutta ble hentet og kjørt i bursdag nummer tre på tre dager (!). Etter bursdagen var det hjem til Møllefaret, deilig å komme hjem også. Iallefall til et så rent og pent hus! Siste visning var mandag, så idag har det vært en spent situasjon med budrunde....greit at noe skjer når man er syk, men jeg må innrømme at det er litt for spennende av og til.....det er ikke over, fristen på det siste budet går ut imorgen tidlig, så det blir en spennende dag imorgen!

Jeg venter på å bli frisk, og regner med at natten skal gjøre underverner, selv om feberen ikke er borte og jeg ser for meg en dag til på sofaen:-( Jeg blir så stressa av å være dårlig, det er en million ting jeg skulle ha gjort, på her hjemme, med det nye huset, trene, med gutta, og ikke minst på jobben hvor jeg for tiden er alene, men hva skal man gjøre.....også blir jeg irritert på meg selv fordi jeg stresser meg opp, fordi jeg er hellig overbevist om at man blir saktere frisk hvis man bare tenker på at nå må jeg bli frisk....

Skal jeg trekke frem noe positivt med å være syk akkurat idag må det være dagtilbudet på TV:-) Ikke bare er det Oprah, God morgen Norge, og diverse annet å se på, men idag var det jo innsettingen av Obama, og jeg er fasinert av både mannen og begivenheten. sitter faktisk enda og ser på promenaden, og kan bare forstå at i USA er dette 17. mai, jul, bursdag og alt annet på en gang, i amerikanske størrelser, dvs x 1000 000 000, i tillegg til den spesielle historiske begivenheten det er , så jeg kan vel egentlig ikke forstå det allikevel.

Har også fått med meg dåpen til Emma Tallulah,og til min store glede gråt hun som en stukken gris. Og søstrene hennes satt slett ikke stille hele tiden, de både lå på gulvet i slottskapellet, pilte på roseoppsatsene og løp i oppgangen.....så godt å se at kongebarn er som andre barn, og at de får lov til det! Og Leah Isadora har ikke sluttet med smokk, så da er vi ikke alene om å ha et tre-årig smokkebarn:).

Når jeg først er inne på denne detaljerte beskrivelsen av min dag fikk jeg også sett bisettelsen til Arne Næss, og for en mann! Barnebarna hans fortalte om bestefaren sin på en ganske rørende måte, blant annet hadde de aldr hørt han si et negativt ord om et annet menneske, derimot på et vis hyllet alle for den de var. Synes det var så flott å høre, og et eksempel til etterfølgelse.

Ja, da tror jeg det nærmer seg natten for min del, men jeg lover å oppdatere imorgen, kanskje om salg av huset vårt.....rare greier, fordi vi egentlig er veldig glade i og fornøyde med dette vi har, men vi kommer til å elske den ekstra plassen vi får, iallefall når vi blir fem:-)

God natt!