I går kveld satt jeg i sofaen hjemme med to gode gutter i hver sin nye pysj, under hver sin dyne, med hver sin tallerken med kveldsmat, og vi så på VIF-Brann på TV. Plutselig begynner det virkelig å sparke og romstere i magen, sånn at det føltes som om det virkelig var snuoperasjon på gang inni der. Mebn - hver gang jeg skulle vise dette til Fredrik og Herman, stoppet det selvfølgelig opp. Så begynte vi å tulle litt med at Petter lurte dem og ikke ville sparke når de ser på, og at han tulla med dem liksom for å si at han gleder seg til å komme ut til dem.
Da sa Herman: Du Pettersen - vis at du kan sparke, da! Kom igjen a lille babyvenn, vi vet du kan!
Og Fredrik fulgte opp: Du vet at vi kommer til å finne ut at du kan sparke allikvel, så det er ikke no vitsi å lure oss!
Også lo de godt og snakket litt seg imellom om at det kommer en baby og at det var morsomt at han tuller med dem, før de igjen begravde seg i fotball og brødskiver.....og jeg ble sittende og tenke at detteer jo fantastisk morsomt og koselig, og at de viser at de gleder seg og er opptatt av at vi blir en til. Også fikk jeg den gode følelsen inni meg hvor det bare ikke går an å forklare hvor glad man er i barna sine. Så da måtte jeg bare susse og klemme litt på dem, og fikk da rett i fleisen at: Åh, vi ser på fotball!, og åh, du får klem når vi legger oss! Men men, morsomme er de uansett....
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Ååå, godingene! Og ja, jeg kjenner den følelsen av pur lykke som man kjenner på av og til - nesten så man får tårer i øynene og vondt i magen, av glede.
Skjønne er de og Petter kommer til å få det helt fantastisk når han kommer!
PS: Husker du hvilken hvitfarge dere brukte, altså fargekoden?
Legg inn en kommentar