Min utfordring til meg selv....

Jeg har meldt meg på Oslo Maraton. Halvmaraton skal det sies, men det virker mer enn langt nok for meg akkurat nå!

Det startet i bryllupet til Kristine, da Pernille sa de hadde en ledig "plass", og rødvinsbrisen som jeg var svarte jeg kjekt og greit ja til utfordringen....etterhvert viste det seg at den ledige plassen ikke var ledig allikevel, men jeg kunne jo bare melde meg på på egenhånd.....og da måtte jeg jo det, så sitter jeg her en utfordring rikere, 420 kroner fattigere, noe mer angrende, men allikevel litt sånn "kamplysten"(da må jeg lete langt inni meg, men det er et snev av det der et sted....)

Jeg synes det er kjedelig å løpe, men jeg synes det er en fin treningsform allikevel, mest fordi den foregår utendørs. Jeg er litt motstander av å gå inn for å trene, selv om det i mange tilfeller er veldig praktisk. Det some rmed å løpe, eller trene i seg selv sånn på egenhånd som jeg gjør, er at jeg ikke har noen som pisker meg litt ekstra, ingen å konkurrere mot, ikke noe mål med aktiviteten bortsett fra at jeg føler meg litt bedre, og jeg begynner å bli litt lei.....derfor er det bra med et mål - så sånn sett er jeg glad for denne muligheten med halvmaraton....men 21 km er langt, og jeg gruer med allerede litt.....

Men - dette gjør at jeg må trene meg opp litt, og det vil si at jeg må løpe kortere og lengre turer, så det er jeg nå igang med. Foreløpig har det resultert i noen saftige gnagsår, et vondt kne og en forstukket muskel i ryggen, men dette anser jeg som litt sånn "startvansker" og regner med at det går over.....
Takket være vår nyinnkjøpte joggevogn kan jeg ta med meg Petter på treningsturene, og frem til nå ser det iallfall ut som han liker det......

Skal holde dere oppdaterte på min formkurve, ikke det at det er så interessant for dere, men det kan hende det er motiverende for meg selv, og etter dagens løpetur innser jeg at jeg trenger all den motivasjon jeg kan få.

Wish me luck!