Fisken Herman

I den oppsummeringen jeg er inne i nå, merker jeg at dette komemr til å dreie seg mye om barna, og nå er det jo stort sett de mitt liv og min hverdag dreier seg om. Allikvel er det ikke meningen å bare fokusere på dem! Det som er er at det de gjør, og det de oppnår, og de de ikke greier, eller det vi ikke greier sammen er sånne ting som jeg går og funderer på.

- hvorfor greier jeg ikke lære dem sånn og sånn

- hvorfor reagerer de som de gjør på ting?

- hva er riktig i forhold til Fredrik, som ikke er det beste for Herman?

- hva gjør det med Herman og alltid være den lille og den som lærer ting sist?

- hva gjør det med Fredrik og alltid være flink til de tingene vi liker å gjøre?

- hvordan vil alt dette bli med Petter? hvordan vil han oppleve oss og sine brødre?

Dette ble jo ikke den innledningen jeg hadde tenkt til historien om fisken Herman, men den er allikevel relevant, fordi den lille fiskens vei til å bli en selvstendig svømmer er litt søt.

Den er søt fordi svømming er det området Herman og Fredrik er ganske like flinke. Og det er et område Herman virkelig er i sitt ess, han elsker å bade. Da Fredrik lærte å svømme ifjor ble Herman litt lei seg, for igjen var det noe Fredrik klarte bedr enn han. Da vi badet måtte Herman ha armringer. Da han ikke ville det fordi ikke Fredrik måtte ha det sier vi kjekt og greit; jamen Herman, du er jo tre år, og Fredrik er fem. For oss en naturlig forklaring, for han sikkert det mest irriterende og dumme svaret man kan få. Han blåser jo i det, han vil bare klare det samme som Fredrik, og få samme tilbakemeldinger som han. Så da starter Herman treningen for å klare dette selv, og hver gang vi har svømt i løpet av ett helt år har han fått svømme litt uten flytehjelp.

I våres var vi i dår til Isabell, og der var det svømmebasseng. Herman uti med ringer. Da sommeren kom og vi var på stranda var han ut i havet. Med ringer. Men så var vi i danmark, og der vi bodde hadde de basseng, og dette var barnas dager i Danmark etter en vanskelig sommer med Petter, så de skulle få ønske seg hva de ville gjøre. Fredrik ville kort og godt bade, Herman ville svømme uten ringer. Så da får han vel prøve da, tenkte vi, og bare se hva som skjedde:-)

(Nå har jeg strevd med å laste opp en video av han i en time, gidder ikke mer, og ber en eller annen som kan dette om å hjelpe meg!) (Astrid - denne en eller en annen er deg....!)

En ting er at han klarte det, og var så flink, men jeg synes det mest rørende er hvor glad han er, hvor stolt han er og hvor mye jeg kan se at han vokste på å klare akkurat dette her! Det er ikke fritt for at jeg også er stolt av han, men dette handler mer om hans intense ønske om å mestre, og det å øve og øve og øve på å klare det, og faktisk oppleve å nå det målet! Håper han fortsetter å kunne sette seg mål og jobbe mot dem, da er det virkelig håp for denne lille, rare 4-åringen som jeg ellers utfordres i å bli klok på!