Hva betyr det når jeg ikke vet hva jeg skal skrive om?

Betyr det at jeg nå er inne i en så til de grader hverdagsrytme og ikke gjør noe annet enn de "vanlige" tingene - og dermed ikke har noe jeg føler det er så interessant å fundere ekstra over?

Jeg tror i grunnen det er svaret, for her går dagene i samme tempo, i samme tralt stort sett uka gjennom, dagene flyr avgårde og jeg skjønner ikke hva jeg bruker tiden på. Når jeg tenker etter skjønner jeg jo det, for det er mange småting som blir gjort i løpet av dagen, og en liten baby tar mye tid, men det er liksom ikke sånn at jeg kan si at jeg har satt igang noen store prosjekter hjemme, eller har vært på laaange utflukter eller noe.

Men jeg tror jeg faktisk synes hverdagen er verdt å fundere litt over, for i grunnen er det deilig at det er hverdag! Iallefall når alle ser ut til å trives med den type dager og den rytmen vi har.

Fredrik ser ut til å stortrives på skolen, og vil ikke hjem når vi henter han på SFO. Han spiller fotball, bytter Pokeman-kort og lærer nye Diabolo triks, nevner stadig flere navn på nye bekjentskaper og spiser opp hve reneste smule av matboksen sin hver dag - og det må vel være et tegn på trivsel og at han er i aktivitet:-)
En overgang for oss alle er å begynne med lekser, det er en ny post på programmet, noe vi må gjøre, og det skal gjøres med godt humør, positiv pedagogikk og oppmuntring....! Synes det har gått greit til nå, og håper det fortsetter å være noe ale synes er greit å gjøre;-) Ellers kan det fort bli en litt tung halvtime.....

Herman virker litt mindre sjalu, og reaksjonene hans er litt færre og litt mindre ekstreme for hver dag som går. Vi har konsentrert oss litt eksra om han i det siste, og det kan se ut som det han trengte var litt oppmerksomhet på bare han, og at noen virkelig SÅ han også oppi at den store begynte på skolen og den lille kom til verden. Idag har han feks vært i Nadderudhallen med Torfar, noe som var stor stas. Han svømmer som bare det, fikk vist Torfar at han kan ta bomba, og fikk lurt til seg både noen kronestykker, en is og en Donald-greie han har holdt det gående med hele ettermiddagen.
Han hadde også fått fortalt Torfar at "du har møkk i øra, du, Torfar", og fått fortalt at håret til min far faktisk er helt grått:-)

Petter viser stadig at han er våken liten kar, som følger med i omgivelsene. Han spiser masse, sover helt uten faste rytmer, har sin mor rundt lillefingeren og shower for Geir. Men han smiler alle rmest når Fredrik og Herman leker med han. Det er veldig koselig å se på , og jeg kan vel innrømme at en liten tåre har presset seg på et par ganger når alle tre guttene smiler sammen....

Geir har sine vanlige maraton-dager, jeg ser han om kveldene, og da er vi stort sett så utladet begge to at vi stirrer tomt på ett eller ett annet på TV, og legger oss rundt 23.00. Tre barn tar iallefall det meste av mine krefter, og jeg mangler nok litt overskudd til å passe på andre ting som også er viktig. Føler innimellom at logistikken og planleggingen og å huske på alle mulige små deltaljer er alt jeg gjør, men jeg tror det er overgangen som er litt overveldende - med en til i familien og ny situasjon for oss med skolestart.

Kan vel ikke si annet enn at jeg trives oppi alt dette kaoset, heldigvis....det er jo selvfølgelig alltid masse ting jeg gjerne skulle gjort som jeg ikke får til. Noenganger plager det meg veldig, andre ganger forsoner jegmeg helt med tanken på at jeg ikke har kapasitet til alt. Det er merkelig det der, hvordan man en dag synes en ting er helt greit, og dagen etter er akkurat samme ting helt ugreit!

Men idag har jeg drukket kaffe med Anette, Pia og Linda på Åpent Bakeri, og jeg har vært innom Thea og fått en 10-minutters samtale med henne og West, og da har jeg fått fylt på litt på den sosiale skalaen min som jeg føler er litt på minus-siden om dagen...

Ja, det var noen torsdags-kveld tanker, lurer på om jeg skal avslutte denne skrive-kvelden med et par andre historier fra i sommer? Vi får se etter jeg har gitt Petter litt mat....