JULEFERIE!!!!

Igår ettermiddag startet vår juleferie! Og det er ikke en hvilken som helst ferie, det er 17 dager med kos og jul og tid og fjellet og familie og gode venner og god mat og snø og aking og kanskje lese en bok eller to....:-)
Det var nesten litt trist å dra fra jobben igår og ikke skulle tilbake på 17 dager. Jada....;-) For å si det sånn-det skal bli så godt med en pause nå, og det hjelper at den varer litt, for da rekker man å koble ordentlig av.
Nå skal vi ha noen dager hjemme med sildelag hos Erik og Ingerid ikveld, før det imorgen er juletreff hos tante Kari med hele familien Lie får man vel kalle det. Det gleder vi oss til! Dere som ikke vet noe om dette treffet kan jeg fortelle at vi er 41 stykker på 53 kvadratmeter - og det går så fint! Og det er sånn tradisjon som er så innprentet hos alle at det liksom ikke er jul før vi har vært der!
Mandag er det middag hos Torgeir, og da får jeg se det nye huset på Nøtterøy for første gang. Gleder megtil det også, jeg:-) Lille julaften har vi ingen planer, foreløpig, men det kommer nok! Julaften er det noen runder med gaver, noen kirkegårder som skal besøkes og så skal vi til Siri og Pelle. Det gleder vi oss også til, og det er noe spesielt med julaften og små barn, og iår er det tre gutter som gleder seg, og det er veldig koselig!
For meg er julens høydepunkt, etter barna da, å dra på fjellet-til snø og jul og mammas tradisjoner:-) Det er rart å tenke på at de sitter på julaften helt alene, eller de to og Peder, og det er sånne ting som jeg vet er normalt, men jeg får dårlig samvittighet. Jeg vet det er dumt og unødvendig, men - det hjelper ikke - jeg får det allikevel! Men vi skal ta det igjen første juledag:-) . Vi tjuvstartet julekosen litt igår-med en litt tidlig start på helgen, og vi dro på svømmingen og tok med Henrik, Nicolay og Sebastian hjem på pannekakefest. Nicolay overnattet her, hos sin ektefelle Herman, så idag tidlig har vi hatt litt ekteskapelige krangler, litt kosing, litt flørting og litt dynedeling og noen diskusjoner uten vinner. Men vi har også hatt kakao og nugatti og julemorgen på tv, og kalender og bare kost oss! Så da erklærer jegjulen 2008 for startet, og gleder meg til alt som skal skje!

Unnskyld, Henrik!

En av mine få, men veldig trofaste lesere - Min gode venn Henrik - har påpekt en feil i min blogg. Og det er på sin plass at man forteller sannheten, så jeg legger meg langflat og skal her fortelle den hele og fulle sannhet om hendelsen.
I ett tidligere innlegg, om vår siste tur på skøytebanen, forteller jeg at Herman gladelig tarsegen pause fra aktiviteten når Thea disker opp med hjemmebakte boller og Solrik. Thea er kona til Henrik, men hun var ikke engang medpå skøytebanen! Så sannheten er at det var Henrik som disket opp med bevertningen.....jeg tror kanskje det var Thea som hadde bakt bollene, men det vet jeg strengt tatt ingenting om. Så unnskyld Henrik, bollene var veldig gode, og jeg håper du disker opp en annen gang også:-)

OK, så forteller jeg en hemmelighet!

Det er jo ikke akkurat noen hemmelighet lenger, men det har seg sånn at vi skal bli fem:-)
Tenk at det vokser en liten klump inni magen, og tenk at mine store, små gutter skal bli storebrødre! Tenk at det skal sitte tre små bak i bilen, og at det skal være tre i badekaret, tre rundt frokostbordet, tre barnesekker i gangen og tre stykker å susse på og klappe på hodet om kvelden!
Jeg gledermeg stort, men det er lenge til 13. juli, som er den terminen jeg har fått. Et halvt år, det virker lenge - men jeg tror vi skal få tiden til å gå!!
Jeg har vært på kontroll og sett ett bitte lite hjerte slå, og jeg har blitt god og rund, spiser ENORME mengder mat, er kvalm om kvelden og supertrøtt om morgenen. Men - det går fint! slitermed at jeg ikke kan trene så mye, men det må jeg bare finne meg i:-)
Så da er det sagt, og jeg tror det kommer til å bli litt mer skriving om denne lille på bloggen den nærmeste tiden!
Vi har fortalt guttene at de skal få en baby, og de lurte på hvor den er nå.....og det kunne jeg svare på. Hvordan kom dem inn dit, da? Jo - hør her.......og hvor kommer den ut? Da var det bare å fortelle om forskjellene på gutter og jenter, men det ble litt vanskelig å forstå, så jeg tok den enkleste versjonen - keisersnitt! Og det er jo sånn at det antageligvis blir et keisersnitt, så selv om forklaringen var en sleip snarvei var det ikke løgn!
Fredrik lurte på om ikke jeg kunne spise litt mer sånn at babyen vokser litt fortere sånn at den kan komme ut før - jeg elsker sånne logiske barnetankespørsmål!
Ja - det er altså uke 11 nå, så en slags nedtelling til andre trimester kan begynne!

Bare noen innblikk i vår jul:-)

Som et av mine tidligere innlegg viser, synes jeg desember går veldig fort! Men vi klarer å nyte det litt også, og kose oss med forberedelser og bare å glede oss!

På søndag var det den tradisjonsrike pepperkakebakingen hos Sverre og Susanne, og iår var det plutselig tre barn som skulle bake, så koselig! Årets prosjekt var å lage hus, og jammen fikset ikke Geir det på en-to-tre! Gutta tok seg av pyntingen, og for å si det sånn - det var mere pynt på dette huset til å begynne med....men så har vi laget snø og trær og nisseby rundt huset, og vi er riktig så fornøyde! Julekosen fortsatte på tirsdag, da vi hadde Titti, Line, Ellinor, Agathe, Mamma, Pappa og Peder på grøtfest. Alle barna fikk mandel, merkelig nok, og jeg hadde laget ALTFOR mye grøt. Det viste seg at tre av de voksne gjestene ikke er så glade i grøt, så til neste år skal vi lage noe annet til dem når de kommer på førjulstreff! Brødskiver kanskje! Men uansett hadde vi en hyggelig kveld, med skravling, bilder og oppdateringer, og ikke minst storkoser de fire barna seg sammen, og det er veldig hyggelig. De blir nok som fettere og kusiner selv om jentene egentlig er mine kusiner! Onsdag var det gym, og så hadde vi Snorre på pølser etterpå. Vi har alltid pølser på onsdager, det er fort og greit å lage når vi kommer slitne hjem halv syv, og dette har Snorre oppdaget! Så han og Fredrik har avtale om at de skal spørre meg hver onsdag om Snorre VÆR SÅ SNILL kan spise hos oss. Og det er klart han kan, jeg bare humrer av den veldig hemmelige avtalen de har! Torsdag var det nissefest i bhg, og jeg leverte to skjønne nisser med røde kinn og fregner og nisseluer til barnehagen. Etter barnehagen skulle det være bursdag hos Eivind, men bursdagsbarnet fikk omgangsyke, så det ble marsipanproduskjon hos Sindre istedet! Og stolte var de som kom hjem med produksjonen sin: Jeg synes den var kjempefin, og når den er tørr skal den få sin plass i peppekakehusbyen vår:-).

Det som gjør meg litt trist oppi all denne julestria er at snøen ble borte...det var så fint og så julete, og så er det plutselig samme vær som i september.

Da er det iallefall fint å tenke på at vi fikk utnyttet litt av den vinteren som var, blant annet på skøyter på Røabanen. Fredik fikser det fint, men vår store glede var at Herman synes det var SÅ gøy! Og til de som kjenner han er jo han en type som ikke uttrykker sånne ting så tydleig, men dette - det var stas! Han føyk rundt som en strikkball, med god støtte i en bruskasse. Falt han var det rett opp igjen, med et stort smil og et høyt OJ! Selv om han

likte aktiviteten er han seg selv lik og nøt pausen også, spesielt når Thea varter opp med Solrik og hjemmelagde boller:-)

Ellers har vi jobbet med å få julehuset i stand, og den letteste, og koseligste måten å gjøre det på er jo å fylle opp huset med nisser og nisseutstyr - og som sagt - så gjort....se bare her:

Vi har visst kjøpt oss nytt hus!

For en merkelig dag! Den fortonet seg relativt normalt frem til klokka 15.40, og da bestemte vi oss for å legge inn et bud på nabohuset vårt, som har værttil salgs et par måneder. Ja, det er ikke nabohuset, en nesten-det ligger ca. 28 meter lenger bort i veien, og er bygget ut sånn at det er fire soverom, tv-stue nede og spiseplass på kjøkkenet. Og ikke minst - ekstra bodplass! Herlig! Fra vi la inn bud til vi fikk tilslaget gikk det uner 50 minutter, så vi fikk ikke mye tid til å tenke gjennom hva det er vi drev med.....det har vi derimot fått tenkt endel på nå i ettertid, men vi er bare fornøyde, og er sikre på at vi har gjort et godt kjøp! 300 000 under takst, og vi får akkurat det vi vil ha! Det at vi skal selge ligger jo å gnager litt i bakhoidet, men vi tror rentenedgang, nytt år og det at huset vi har er fint vil gjøre at det går greit...:-)
Men at vi skulle kjøpe oss et nytt sted å bo sånn på sparket hadde jeg aldri trodd! Men deter jo gøy å være litt gal iblant!
Jeg prøverfebrilsk å legge ut noem bilder, men det er noe med dokumentet som jeg ikke skjønner. HRMF!!! Og annonsen er tatt av finn, så ikke kan jeg vise dere den der heller....det betyr at dere får komme på besøk i stedet, og det er i grunnen en løsning jeg liker mye bedre!

Hvor blir det av desember?

Synes det var igår jeg satt her og ynket meg over hvor syk jeg var, men det er jo en hel uke siden! Hva har skjedd denne uka, og hvor ble den av? Når jeg tenker etter skjønner jeg jo attiden går fort,det har vært noe som har skjedd hver dag, men rekker vi å nyte alt dette vi skal oppleve når det er noe nytt allerede dagen etter?

Mandag: jobb og barnehage. Geir på trening klokka fem, jeg tok med gutta på møte klokka halv syv, Geir hentet dem der klokka åtte, jeg kom hjem halv ti. Rakk "uskyldig dømt" før jeg måttelage resten av guttas julekalender...etter det var det kvelden.

Tirsdag: Barnehage og jeg på seminar. Handlet et par julegaver på vei hjem, før vi dro hele familien på Sandvika, og i løpet av fire hektiske timer hadde vi handlet nesten alle julegavene:-)
Hjem til klesvask og matpakkesmøring og rydding og planlegginng av onsdagen:

Onsdag: Jobb og barnehage. Geir hentet barna, var på gym og tok med våre to og Snorre i bilen og møtte meg i byen - på Nationaltheateret for å se Hakkebakkeskogen:-) Aldeles utrolig bra:-)
Jeg jobbet overtid til 18.40- teateret begynte 19.00 - og jeg rakk det! Takket være at bilen min kjører raskere enn lovlig, og at det er så dyrt å parkere i byen at det er mange ledige plasser til meg:). Kom hjem klokka halv ti, og da var det vanlige kveldsrutiner før torsdagen plutselig var der!

Torsdag: Barnehage og jobb, og rakk ikke hjemom fra jobben engang før det var julebord. En hyggelig kveld med gode kolleger:-). vi spilte den tradisjonsrike julebordskampen, og jeg havnet på det gamle laget, og vi tapte, til min store irritasjon og frustrasjon. Men det gikk fort over! Jeg holdt Herrenes tale, og jeg synes selv det gikk fint, men det var enrelativt beruset forsamling jeg talte til, så hva de har fått med seg er heller uvisst!

Fredag: Vi møtte opp halv åtte i barnehagen med hvite skjorter og Lucia-lys, og fikk se barnetog som sang, og det lå mye øving bak sangen! Så flinke og så søte! Etterpå fikk vi servert lussekatter og pepperkaker, og pratet litt med foreldre og ansatte, og det er alltid hyggelig. Det er jo tross alt de ansatte som tilbringer flest våkne timer med barna våre, og da er det hyggelig å ta en prat innimellom! Etter jobb var det juleavslutning på Unified, før vi ilte avgårdetil mamma og pappa og 80-års-surprise fest for tante Wenche. Jeg elsker sånne ting, når noen blir tatt så sinnsykt på senga, og lurt trill rundt. Når det er "god" luring, da, selvfølgelig! Og tante Wenche holdt på å dø,det var iallefall ikke langt unna! Hun skjønte ingenting, og gråt og bar seg, og var nok veldig rørt og overveldet over å være i sentrum, det er liksomaldri hun som er det! Men det var en hyggelig kveld!

Lørdag: Idag hadde vi ingen planer! Tenk på det! Vi akte litt utenfor hjemme, før vi litt på sparket tok turen til julemarkedet på Folkemuseet! Veldig koselig! Gutta og Nicolay fikk se gamle hus, nisser, de var på verksted og malte, de fikk pepperkake på pinne, lekte på lekeplass, og var ute i fem timer! Vi fikk julestemning, fikk kjøpt et par gaver og kost oss.

Etterpå lagde vi pizza og så på håndballkamp med hele familien Rønnevig, vi er heldige som har sånne venner som man slapper så godt av sammen med! Lørdag kveld nå, vi passer Kristine og Joakim (to nabobarn),Kristine er ni månederog jeg fikk prøvd meg litt da hun skulle legges, men etter enhalv time sov hun søtt:) Joakim og Fredrik fjollet seg i søvn,og Herman sover hos kona si, Nicolay. Koselig for alle!

Nå skal jeg skrive 60 julekort!

Imorgen planlegger jeg en skitur, men jeg tror ikke planen blir gjennomført....føler det bare på meg!
Men det som skal gjennomføres er å bake pepperkakehus med Sverre og Erik, før gutta skal på Cageball igjen!

Når jeg leser gjennom dette skjønner jeg at tiden går fort,men jeg skjønner ikke hvorfor alt må skje i desember?

Det er masse sosiale ting - super hyggelig, men hvorfor er vi ikke flinkere til å invitere resten av året?

Det skrives masse kort, hvorfor skriver jeg ikke de om sommeren istedet? Da har man tid, dagene er lengre og det er jo veldig hyggelig å få og gi sommerkort!

Vi handler gaver, og det kan man jevnt utover året, men.....nei....det gjøres i desember, gjerne andre og tredje uka.....

Det koker på jobb, fordi alt skal være ferdig før nyttår. Hva om en luring fant på at vi utsetter alt sånt til slutten av januar, sånn at man får en vanlig desember, en god juleferie, og så kommer man uthvilt tilbake på jobb og kan avslutte årets arbeid mednye krefter og ny motivasjon?

Jeg vil så gjerne nyte desember, men idag sa nissene i blåfjell at det allerede er den 13 dagen i blåfjell, og det betyr elleve dager igjen til julaften! Hæ?

Og uka som kommer inneholder jobb, barnehage, treninger, grøtfest, nabofest, sildelag, familiefest hos Kari og middag hos Torgeir. Og når de nevnte tingene er unnagjort er det tre dager igjen til julaften. Så jeg bør være feridg med alt jeg skal idag. Konkulsjonen er at jeg ligger litt bak skjema!

Men-jeg skal ikke la meg stresse, jeg skal nyte og kose meg, og så blir julen som den blir - iallefall blir den mer enn bra nok!

Hvis jeg hadde brukt alle den tiden her på å pakke inn gaver eller pynte hadde jeg kunnet stryke det av listen min,men dette var mye hyggeligere! Takk for at du gadd å lese heeeelt til slutt! Som en bonus skal du få et tips til hva man kan lage ute i skogen hvis man trenger å muntre opp barna litt, eller er på hytta og skal finne på noe: ett reinsdyr av trestokker og pinner. fin, eller hva?

Sykest!

Etter Geir var syk forrige helg, var jo barnas tur mandag, og onsdag morgen var det jammen min tur. Og her ligger jeg jammen enda, med omgangsyke og hodepine, og jeg må bare dele med dere (dvs Astrid, Thea og mamma) at å kaste opp er det værste jeg vet.
Jeg har brukket bein, operert knær, født barn og det ene med det andre, og heller alt det samtidig enn omgangsyke. Jeg mener det, om enn ikke helt, så mener jeg det iallefall akkurat når jeg er midt i det.
Dette betyr at jeg ikke har vært på jobb, ikke vært på noen aktiviteter, ikke gjort noe annet enn å ligge på sofaen og sove og se på tv. Og da har jeg heller ikke så mye å fortelle om, og jeg tipper dere ikke er så lystne på å høre mer om den allerede omtalte omgangsyken:-)

Så da kan jeg heller fortelle dere om det jeg gikk glipp av i uka som gikk, og et par av de tingene er jeg faktisk veldig lei meg for. På onsdag skulle jeg på Edderkoppen å se "Sound of music". Det var min julegave til mine kusiner Ellinor og Agathe, og jeg gledet meg både til å se stykket og til å være sammen med jentene en kveld. Geir måtte ta med gutta alene på gym også, men det er ikke så farlig, men jeg vil ilksom være med hver gang allikevel! Det er så gøy å se på når gutta har det gøy....Men den gang ei....

Torsdag var det julebord med babysvømmingen, på den koselige lokale kafeen Tid på Røa. Men jeg fikk da ikke vært med på det. Håper jeg kan ta det igjen en gang, det er et utrolig koselig sted med veldig god mat!

Fredag fikk jeg ikke vært på unified, med jeg som har så mange flinke med-trenere trengte ikke bekymre meg så mye for det. Jeg får da forhåpentligvis med meg juleavslutningen denne fredagen istedet....

Lørdag var det avlsutningfest på Røa, med jentene og herrelaget, en tradisjon vi har hatt i 16-17 år. Jeg hadde min egen avslutnings"fest" hjemme mens Geir var på fest, og jeg håper jeg avsluttet sykdommen, for idag har jeg vært bedre, og det er så deilig! Har til og med vært ute en times tid og akt med barna, i det deiligste vintervær!

Helgen avsluttes med Geir og Fredrik på Cageball, og Herman og jeg på søndagsmiddag i Ankerveien. Jeg har lyst på mat for første gang siden tirsdag, så nå gjelder det bare å ikke bli for grådig!

God søndagskveld!

Nicolay 4 år!

Min go-kompis Nicolay blir fire år idag! Han er jo egentlig bestevennen til Herman, men han sier til meg at vi er go-kompiser, så da er vi jo det. Han går på samme avdeling som Fredrik og Herman i barnehagen, og idag, etter vi hadde levert barna og skulle til å gå kom han løpende etter meg og ville ha en klem. Jeg elsker klemmer, og løftet han opp, og fikk et barnekinn mot mitt, litt snørr her og der, og to armer rundt halsen:-))) Så sier han: Goda- jeg kan ikke slippe! Jeg sitter fast! Jeg må bli med deg på jobben! Nicolay - you made my day!

Syk og sykere

Desember begynte rekordfort iår, faktisk allerede halv ett natt til mandag, med en omgangsyk Fredrik og en sørpe snørrete Herman. Og sånn gikk timene frem til fem, litt snørr og litt oppkast og en mer frustrert mamma - så trøtt så trøtt og så kvalm så kvalm:-)

Så da fikk gutta og jeg en dag sammen hjemme, og de var så slappe at jeg faktisk fikk jobbet endel på morgentimene. Da de kviknet til litt måtte vi finne på noe på sparket, og resultatet ble et lite juleverksted, der vi tegnet, klippet, limte, pakket inn og skrev kort. Det vil si at Fredrik pakket inn, Herman klippet alt han fant, og jeg skal si den gutten kan klippe! Det lå 1000000000 papir og tråd-biter overalt, og han var storfornøyd. I barnehagen sier de han sliter litt med finmotorikken, men jeg synes han er riktig så flink, selv om jeg var ørlite irritert over måten han måtte vise meg det på!!

Gutta har såvidt begynt å leke seg på data, og de spiller barne-tv spill på nrksuper sine hjemmesider. Det er faktisk veldig bra, de leker og lærer, og ikke minst lærer de å håndtere pc. Og idag var de i himmelen, de fikk spille mye lengre enn de pleier å få lov til. De spurte gang på gang med et sånt herlig barnlig toneleie - mamma, kan jeg prøve en gang til?

Og da er det også veldig deilig å av og til kunne si ja, det er klart du kan vennen min!

Så er det jo julekalenderstart idag, og guttene hadde selv fått velge mellom mammas hjemmelagde, eller blåfjell eller sabeltann. Herman valgte ............ ja, klarer du ikke svare på det må du gå tilbake i bloggen og lete! Svaret finnes! Fredrik ville følge med på barne-tv,men ble nok litt skuffet, og helt ærlig - det ble jeg også. Så enten må jeg lage hjemmelaget eller så må jeg gå til innkjøp at en til med Sabeltann, vi får se hvordan det utvikler seg....vil liksom ikke at de skal være skuffet over julekalender, det er jo et veldig viktig julebarneminne!

Resten av uka håper jeg blir med friske barn, imorgen skal de i bursdag til Nicolay, onsdag skal jeg på Sound of Music, og til helgen vurderer vi å dra på fjellet og få årets første tur i slalombakken-håper vi får til det!

God natt -23 dager igjen!

Pølsefest med Vilde og Jakob!

På torsdag var vi på pølsefest hos Kristine, i anledning Vilde og Jakobs Oslo-besøk. OK- Martes også da:-) Marte er mammaen til de to førstnevnte, som er tvillinger. De ble født1. mai, og runder med andre 7. mnd imorgen. De bor i Sogndal, men er nå i Oslo, og for at de skal få hilse på alle, og ikke minst alle vi få hilse på de to skjønne barna trommet vi sammen en spleise-pølse-fest.....Det var mammaene og barna, og bare for å understreke at vi er relativt produktive, så var det altså Kristine med Andrea og Emilie, Kristine EW med Markus, Anette med Jacob i hånden og Thea i magen, Thea med Nicolay og Sebastian, Marte med tvillingene, Ida med Sigurd og meg med Fredrik og Herman. I tillegg skulle Anette vært der med Eline, men de kom for sent hjem. Vi savnet Pia med Oda og Alma (og en til i magen....hysj!), og selvfølgelig Susanne med Oscar og Anna. Jegpersonlig skulle gjerne hatt Linda og Sommern der også, men jeg tror ikke denne sammenkomsten var noe særlig for de uten barn:-). Det var mye unger, men så koselig å se alle, både store og små! Det skal ikke mye til, alle tok med pølser, så fordelte vi resten av tilbehøret, og vips så var det en veldig hyggelig torsdagettermiddag! Det ble ikke mindre populært blantbarna da Edner dro opp en diger boks med gele fra sekken, rester fra dagen før. Her ser vi Andrea, Herman, Markus, Sebastian, Nicolay og Jacob.

Spørsmål om hvordan man lager grøt til tolv?

Da er det i så fall bare å ringe meg, for det kan jeg nå! Lett som en plett, målte, kokte, pakket inn i avis og inn i ovnen i fire timer, og vips! Ferdig grøt. God var den også, h-melk og litt vanliljesukker gjorde susen. Til og med Ole, som digger grøt, synes den var god. Så da skryter jeg litt av meg selv! Har hett en veldig hyggelig ettermiddag med Selbekkene og Tunglandene, alle barna fikk mandel og alle voksne fikk kost seg og catchet opp litt, vi sees jo altfor sjelden!

Så dette betyr vel at julen, eller iallefall adventstiden, er igang, og det er jo veldig hyggelig! Mye å glede seg til fremover, det skal bakes og lages og kjøpes og gis bort og pyntes og spises og nytes og møtes. Vi har allerede noen bookede juleselskaper, iallefall har vi klart de vanlige middagene, sånn at vi får feiret med alle på hver sin kant. Hyggelig.

Resten av helgen har vært innholdsrik, fredag ble det Røahallen og unified for alle fire, med avskjedsfest for Petter med peppes og brus. Lørdag våknet Geir opp og var syk, så jeg fikk med meg gutta på førjulshandling på Røa. Vi kjøpte pepperkakeformer og handlet inn til baking og pynting av pepperkaker. Klokka tre møtte vi Westbyene og Rønnevigene i det nye huset, og det ble bakt og smakt i god jule-barne-ånd:-)

Produktene endret seg fra kakemenn til brukne kroppsbiter på vei hjem, så jeg tror vi ryker på en runde til med pepperkakebaking, dessuten vil Geir gjerne ha pepperkakehus, så da blir en bakedag litt senere også.

Idag har vi ordnet litt til vi skulle ha grøtfest, også var vi på skøyter på Røabanen, i strålende vintervær! Trodde ikke det skulle være så fint der, men det var nydelig is og deilig i solveggen, så alle koste seg! Det var så vellykket at Geir og Fredrik dro med seg naboene og dro opp igjen nå ikveld, han ville heller det enn å se barne tv. Han er ivrig! Herman derimot fant frem en film og mandel-premien sin og satt seg i sofaen og sa at "dette er min plass, mamma." Snakk om å få forskjellige barn! Tidligere idag måtte vi holde igjen Fredrik for å få kledd på han før vi gikk ut, mens Herman må dras inn i klærne og ut. Det er jo hyggelig at han liker seg hjemme, men det får være grenser. Hvis det er noen som ikke skjønner hva dette bildet viser, så er det min grøt, pakket inn i avis innen i ovnen.....4,5 timer tok det, lurer på hvem som finner på sånt? Som liksom står på kjøkkenet og er lei av å svi grøten man har rørt i i to timer, og bare tenke - ja, jeg putter den bare i ovnen, eller enda rarere- pakker den inn i en dyne.....

Det hjalp forresten på Herman humør litt at "kona" hans, Nico, ble med oss. De to er gode kompiser, men på godt og vondt får man vel si. De elsker hverandre og "hater" hverandre på omgang, krangler, diskuterer, hvisker, ler og fniser, erter, slår, koser, leker og saboterer for hverandre UTEN stopp. Jeg ler meg ihjel, de er veldig søte, og akkurat som et gammelt ektepar. Jeg godkjenner iallefall Hermans valg av ledsager! På bildet under har Herman fanget Nico i fangehullet som de kaller det, og det var helt greit for Nico, for han fanget Herman etterpå.

SOS!!!!!

Jeg trenger seriøst hjelp! Jeg skal lage julegrøt til tolv personer! de siste forsøkene mine på å lage risengrynsgrøt har vært heller mislykkede, faktisk har det værty så mange dårlige forsøk at jeg nå har fått veldig dårlig selvfølelse rundt akkurat dette. Og dermed blir jeg nervøs, og det gjør ikke saken bedre. Vi snakket om dette til middagen idag, og da jeg sa at vi skulle ha fullt hus til grøt smalt det fra Fredrik: Mamma, jeg husker vi gjorde det ifjor, og du svei grøten sånn at ingen likte den. Og det stemmer det, selv om enkelte av gjestene pøste på med sukker og kanel og smør og lot som de ikke merket brentsmaken.......så nå etterlyser jeg hvordan jeg skal lage masse grøt på en gang, og jeg trenger alle detaljer, ikke en sånn kort bruksanvisning:-)
På forhånd takk for hjelpen!

Hvordan blir det sånn?

Sitter her og begravermeg i bloggens verden, og deiser innom en nettside nå og da. Idag var det denne saken som gjorde at jeg stoppet opp og tenkte litt. Bare bildet og overskriften er nok til å ville bla om siden og ikke lese mer, jeg så liksom med en gang at dette er et bilde på ensomhet. Og så tenkte jeg på mommo som døde for ikke så lenge siden, og da var det mange mennesker som møtte opp i kirken, og det var 50 stykker som så det som det mest naturlige i verden at de skulle være med etterpå i minnestunden. 50 stykker med ulike relasjoner til henne, i alderen 3 år til 90 år, gutter og jenter, menn og damer, herrer og fruer, venner og venninner, nær og fjærn familie. Hun ville jo selv ikke ha noen sånn stund, men det føltes helt riktig for alle å bruke en dag på å minne mommo. Heldigvis. Hva skjer i et menneskes liv når det ikke er noen som er i begravelsen? Hvor er familie? Hvor er apparatet rundt en gammel dame? Noen må ha visst om henne men ikke brydd seg om henne. Noen må ha tenkt at de ikke har tid, at de ikke gidder, orker, at det sikkert er noen andre som gjør det, eller hva de nå har tenkt. Jeg fikk vondt inni meg iallefall, og det fikk meg til å tenke at vi er bra heldige, som har telefon, bil, vi har familie i nærheten, vi er ikke så mange at det ikke er mulig å "passe" på alle. Jeg føler at jeg vet nok om alle rundt meg til å vite at de ikke er ensomme, og jeg håper jeg har rett. Det gjelder både familie og venner, og er jeg i tvil skal jeg iallfall passe på å ringe. Eller gå på besøk. Jeg skal ikke "redde" noen, eller alle, ikke engang tro at jeg kan det, men jeg skal heller ikke lese om noen i avisen er alene i sin begravelse, og vite at der burde jeg vært. Dette var det ikke noe hyggelig å skrive om, ikke å tenke på heller. Håper ikke Solveig vet hvordan det var, og håper ikke det skjer ofte. Mommo var iallefall heldig, som hadde mange gjester i Sørkedalen, men så var det også hennes egen fortjeneste, etter et langt liv med god forpleining av de rundt seg. Så kanskje det var Solveig sin egen skyld? Nei, så ille kan det ikke være. Jeg vet ikke hva det kan være. Kanskje like greit.

Liste-inspirasjon

Astrid er en god venninne av meg, og hun har også en blogg. Det er vel mere riktig å si at det er hun som har inspirert meg til å lage denne bloggen. Astrid er veldig ordentlig, eller - det er iallefall det inntrykket hun gir.
Idag gikk jeg inn på bloggen hennes for å se hva de hadde gjort i helgen, og som ventet lå det en full oppdatering og ventet på meg. Jeg fikk lest om , og sett bilder av de tre skjønne barna hennes, og et godt tips om eplekake - nemlig å ha eplemos istedet for eplebiter! Det skal etterfølges, iallefall for meg som ikke liker fruktklumper i kaker eller yoghurt eller noe, det er bare ekkelt! Elsker frukt ellers altså! Men det var jo ikke dette jeg skulle skrive om...
Atrid har altså skrevet en liste over ting hun har å gjøre. Hun skriver mye lister, og det gjør jeg også! Jeg har jobbens høyeste forbruk av post-it lapper, og hjemme henger de overalt. Jeg har noen i filofaxen, og jeg har lister over hvilke lister jeg må huske å lese. Men jeg har ikke tavle med pen skrift hengende i gangen, og jeg har ikke den samme lykkefølelsen over å skrive, redigere og føye til ting på listen som Astrid. Skulle gjerne hatt det, eller, skulle jeg det? Det som var veldig flott med akkurat denne liste til Astrid var at den er veldig lik min to-do liste før jul, jeg bare bytter ut navnene i familien Valen-Utvik, og setter inn fra Godager-Nordby, og vips - en elektronisk liste! Så Astrid - husk å fylle den opp etterhvert som du kommer på nye ting man må gjøre før jul, så jeg ikke glemmer noe!

Brudepikemiddag

Det skulle ta sin tid å få samlet oss til denne middagen, men lørdag klarte vi det, og alle de fire brudepikene til Kristine kom til dekket bord og nydelig fårikal hos bruden. Thea, Linda, Anette og jeg var pyntet i fotside kjoler og smykker og stæsj, vi hadde blomster på hendene og litt mer sminke enn vanlig:-)
Det ble skravling og planlegging, latter og kos, og jeg må si jeg gleder meg veldig til denne prosessen, med å gjøre alt klart til bryllupet! Det er jo en stund til enda, men det gjør ingenting, det er bare å glede seg! til info er det opprettet en egen blogg om bryllupet, så her kan man holde seg oppdatert om hva som skjer!

Løs tann!

Som jeg så vidt nevnte kom Fredrik hjem fra fjellet igår med en løs tann! Og det var ikke fordi han hadde tryna, eller kjørt på et tre på ski eller noe, det er rett og slett fordi han er så stor! Seks år snart, jeg kan ikke tro at det er sant!
Fascinerende at kroppen vet at nå skal tennene løsne, det blir nesten for stort for meg å skjønne:-) Men han var stolt som en hane, spiser forstiktig, rugger på den hele tiden, og lurer på om tannfeen bor hos oss eller hos mommo, eller kanskje begge steder? Fortsettelse følger i denne spennende historien, håper bare ikke den dette ut i barnehagen men venter til den kommer hjem!

For en herlig mandag!

Det er ikke alle mandager som er like bra, men denne er riktig så fin, og hvorfor skal jeg komme tilbake til ved en senere anledning:-).Men i løpet av helgen har jeg fått bekreftet et par ting som jeg egentlig har visst hele tiden, men som jeg nå helt klart VET.
Jeg har jo tilbrakt helgen alene hjemme, siden gutta (alle tre) har vært på guttetur med Jan, Kristoffer og Andreas. De dro avgårde til Skeikampen for å leke i snøen og få unnagjort årets første skiturer. Som sagt så gjort! bilder kommer!
Dette medførte jo at jeg var mutters putters alene hjemme fra fredag til søndag ettermiddag, og det har jeg aldri vært før, og jeg må innrømme at det var utrolig deilig! Den største forskjellen var morningene, jeg våknet jo tidlig men snudde meg rund tog sov til halv ni og ni. Og da kunne jeg bare gå opp trappen, hente en kaffekopp og en avis og synke ned i sofaen og lede alt jeg ville uten stopp. Resten av dagene var effektive, det ble husvask, handling, litt rydding, kaffebesøk av familien Hansen, trening, vasket bil og litt forberedelser til helgens store begivenhet som var Brudepikemiddag hos Kristine! Tror jeg blir nødt til å lage et eget innlegg som det, storkoste meg med gode venninnner og planlegging av bryllup - det er jo verdens hyggeligste ting å planlegge, og spesielt når jeg skal være forlover!
Men - de tingene jeg fikk bekreftet var at uansett om det var deilig å være alene hjemme, og jeg sikkert kunne vært det et par dager til, var det veldig veldig hyggelig å få guttene hjem igjen:-)
Det er mye ner riktig at alle er sammen, det ble god stemning, rotet kom tilbake og det var lyd igjen! Jeg rakk å savne dem på de to dagene, tenk så heldig jeg er!
Og de hadde masse å fortelle; skiturer (Fredrik hadde ikke glemt gamle kunster!), og det gledeligste her var at Herman synes det var gøy å gå på ski! Han synes ikke det var så stas i fjor, men nå hadde han gått selv, stått nedover selv og vært riktig så positiv!
Videre kunne de fortelle om en enorm mengde lego på hytta, og kan kan det vel ikke bli bedre, trodde jeg. Men da de fortalte om pizza til frokost, og sjokolade i bilen skjønte jeg dette kommer de til å huske lenge.
Måtte ta meg selv i å tenke at "typisk mannfolk å gi pizza til frokost", men som geir sa; vi hadde ikke mer brød, hva skulle vi gjøre? Tja - kjøpe et ekstra brød kanskje, men jeg tok meg i det, det funker jo strålende med pizza til frokost!
Og sjokolade i bilen får aldri barna av meg, da blir de bare hypre, men det hadde gått så bra, så da er det sjokolade neste gang også:-)
Søndag ringte Fredrik til meg og hadde en nyhet å fortelle - og det var at han hadde fått en løs tann! Store, lille gutten skal miste de søte små melketennene sine, og få store hakkete tenner i den lille søte munnen.....tiden flyr, håper ikke den detter ut riktig enda.....:-)

"Tenk på barna i Afrika"

En sånn frase som dette hører jeg stadig man sier, og jeg sier det selv også, og har blitt sagt det til. Og den er jo helt på sin plass, selv om vi bruker den i en annen hensikt - litt sånn "så bortskjemt du er" eller "hvorfor tok du så mye da?" eller i en annen litt irretert tone. Jeg er enig i at man skal tenke på barna i Afrika, men man kan ikke bruke som trussel eller pålegg om noe til egne barn, det er ikke våre barn skyld at det er skjevfordeling, og de kan ikke forstå den urettferdigheten som faktisk er. Men - nok om det. Grunnen til at jeg kom på dette er at jeg igår fikk telefon fra min lillesøster Nina, som for to uker siden reiste til Tanzania for å ha sykepleier-praksis der i tre måneder. Det er dyrt å ringe, og internett er ustabilt der nede, så det er ikke så mye vi har hørt, men igår fortalte hun altså litt om sin nye hverdag.
Vi vet at vi er priviligerte, og at vi kanskje bor i den beste delen av absolutt hele verden, og det er vanskelig å forstå det hun opplever. En utrolig intens varme for det første, mye lukter, mye lyd, ekstremt mange mennesker og hus, biler, sykehus, veier og alt er gammelt og slitent. Ikke et sted i norge er i nærheten av den standarden de opplever, og hun er ikke utplassert i det værste Tanzania har å tilby.
Det hun fortalte som fikk meg til å tenke meg om var om den dagen hun hadde hatt i går. Hele denne uka er de på barneavdeling, og hun sa "det er så mange syke barn". De er lagt inn på ulike avdelinger utifra hva som feiler dem; feilernæring, HIV/AIDS, malaria, foreldreløse osv. Mye gråt og mye apati. Det høres tøft ut synes jeg, og selv om urettferdigheten lyser rett gjennom er jeg på en måte glad menneskene der nede ikke vet hvordan vi har det, det hadde nok bare gjort det enda verre.
Jeg fikk iallefall en sånn innskytelse at jeg aldri skal slutte å være Planfadder, jeg skal alltid støtte Kirkens Nødhjelp, gi penger til TV-aksjonen, jeg skal gi "gaver med mening" til jul, jeg skal gi klær og leker til Fretex, og jeg skal med en gang sjekke ut hjemmesidene til Leger uten grenser. Vi har nok, og vi har råd til å gi litt mer enn vi gjør. Dette høres ut som en sånn nyreligiøs dame som er frelst av ett eller ett annet og skal være engelen på jord, men det er ikke det. Jeg synes det er spesielt å høre sånt fra Nina, som jeg kjenner så godt, og tonefallet og måten hun forteller ting på gjør at jeg bedre kan innbille meg de usannsynlige forskjellene.
Beklager hvis dere synes dette ble litt for mye av det gode, men det var nå akkurat dette jeg følte for å skrive noe om akkurat idag. Tro ikke at jeg ikke skal kose meg i helgen allikevel, det skal jeg - og ha god samvittighet for det jeg faktisk bidrar med.

32 år og like blid!

Så var det gjort, jeg har fylt 32, og føler ingen stor forskjell! Det er jo et litt høyere tall, og jeg synes jo i utgangspunktet tiden går ganske fort, men denne perioden av livet er spesiell med barnas utvikling, jobb og kunnskap, nye bekjentskaper, og sånne ting som at mommo døde og jeg er nest eldste generasjon sier meg jo at jeg blir eldre! en det gjør ingenting akkurat nå!

Igår ble jeg da vekket på sengen med te og sang og gave. Veldig hyggelig. Geir var flinkere til å synge enn på tv heldigvis:-) Jeg tror Fredik og Herman synes det var morsommere med bursdag enn meg, og det er vel sånn det skal være! Etter jobb og barnehage tok vimed Nicolay hjem, og jeg fikk tomatsuppe og spaghetti til middag, det vil si at gutta fikk velge, og det var det de ville ha.

Så hadde vi en hyggelig stund med pynting av kake, det vil si at de tre gutta fikk pynte med sjokoladesaus, nonstop og seigmenn - og det ble litt av en kake!

Mamma og pappa kom innom, Henrik og Sebastian kom innom, og Sverre, Erik og Susanne kom innom - veldig koselig! Takk for en fin bursdag alle sammen!

Idag reiser alle guttene mine på fjellet, de skal på guttetur med Jan, Kristoffer og Andreas. De skal på Skeikampen og gå på ski! Jeg er litt misunnelig på akkurat det med skitur, fjell og snø, men dette betyr altså at jeg skal ha en helg HJEMME ALENE! Det har jeg ikke hatt på seks år, og jeg tror det skal bli en god blanding av deilig og rart. Kommer til å savne dem, men jeg tror jeg skal klare å nyte det også!

Ellers denne uka har jeg hatt en utrolig hyggelig skravlekveld med Astri og Kirsti, på Fyret på Youngstorget. Vi skravla og skravla, og det hadde gått tre timer før jeg følte vi var halvveis! Må ikke bli lenge til neste gang! Masse gratulerer til Kirsti og Finn som venter barn nummer to, veldig koselig!

Ja, det var den korte ukesopplysningen, skal nok få fortalt mer om hva denne helgen bringer, har et par go'saker på gang - men det må vente! GOD HELG!

På vei hjem fra barnehagen-samtale

En liten tur hjem fra barnehagen kan bli en hyggelig og minneverdig stund. Som idag, da Fredrik og jeg gikk hjem, i skumringen. Vi hoppet litt hit og dit, sparket en stein til hverandre, og lo og hadde en fin stund.

Så sier han:
F: Mamma, hvor mange ting kan man bli når man blir stor?
M: Hvor mange ting, eh, hva mener du?
F: Kan man bare bli en ting, for eksempel fotballspiller?
M: Nei, man kan bli flere ting!
F: Kan man bli skihopper og fotballspiller?
M: Ja, det går fint. Så lenge man synes det er gøy kan man det.
F: Kan man bli tre ting også?
M: Ja, hva vil du bli da?
F: Hopper, fotballspiller og politi.
M: Det synes jeg var en fin plan, hvis det er det du vil så kan du få til det. Og hvis du ombestemmer deg er det helt greit.
F: Men mamma, hva med fire ting da?
M: Ja, hva mer vil du da?
F: Jeg vil bli de tingene, også forsker.
M:Forsker?
F: Ja, sånn at jeg kan grave meg ned under jorda og lete etter diamanter og edelstener.
M: Ja, det er klart at du kan.

Og det svaret var han fornøyd med. Synes det var en fin samtale, og det viser at han tenker litt på ting jeg ikke aner han gjør!

Gor mandagskveld!

Gratulerer med dagen, Petter!

Idag er det Petters bursdag, han fyller de magiske 32 år! Petter er en god venn som jeg har kjent lenge, faktisk siden vi gikk i parken sammen da vi bodde i Sandvika for, ja, 30 år siden:-). Petter var ikke særlig grei på den tiden, han stjal matpakker og dynket de andre barna i snøen. Iallefall meg. Men - er det noen jeg kjenner som har tatt igjen ved å være snill, positiv og blid i etterkant så må det være Petter! De siste 13 årene har vi trent Unified sammen, og i samvær med dette laget er Petter unik. Her er han til venstre. Til høyre er Martin, som også er trener, og selv om man ikke skulle tro det var mulig er han like utrolig med gutta! 13 år gjemmer haugevis av gode minner og historier, og det å tilbringe såpass mye tid sammen med dette laget av, i mine øyne, store idrettsutøvere, gjør noe med deg.


Oppturene er så store og deilige, og nedturene går så langt, så langt ned.....men det at man er et lag, og at man er sammen om ting gjør alt sp mye lettere. For oss trenerne handlet dette i begynnelsen om å lage et tilbud til disse gutta i klubben vår, men det har jo blitt et sosialt holdepunkt for dem i hverdagen, de har fått venner, en omgangskrets, de er medlem av samme klubb som andre ungdom på Røa, og de viser en glede over det som ingen andre jeg kjenner klarer! Også er det noe med den bunnløse ærligheten som gir så mange tankekors. Jeg har blitt invitert inn i mange små verdener gjennom spillerne på laget, og der rører det seg mye som så mange andre også skulle brukt tid til å tenke og gruble over. For eksempel Kim, til venstre, vår keeper. Han blir lei seg når vi taper 15-0. Men når vi taper 15-1 gjør det ikke noe særlig, for vi scoret jo mål! Og når begge lag scorer, da blir det jo likt! Og det er bra! Pål og Hans Henrik sitter ved siden av, og blir man ikke varm om hjertet av disse glade gutta, da.....ja. Bildet er forresten tatt høsten 2007, da vi hadde med hele laget til Kina, for å spille World Games. Fantastisk! Vi dro en stor gjeng, til Shanghai, og fikk en opplevelse av de sjeldne. Ikke bare var vi stjerner og midtpunkter, vi representerte Norge, vi krev autografer, bodde på hotell, var borte hjemmefra i 16 dager og spilte landskamper! Vi måtte akkrediteres, hadde politieskorte og egne guider som fulgte oss 24 timer i døgnet. Her ser dere hele gjengen, også dette fra Kina. Øverste rad, nummer fire fra høyre er min bror, Peder, som spiller på laget. Han er en av veteranene kan man vel si, han har vært med fra starten. Han er vel utgangspunktet for at jeg startet med dette en gang i tiden, og det har vært en fin greie for oss å ha sammen. Innimellom synes han nok det er irriterende ed en masete storesøster på sidelinja, men innerst inne tror jeg han synes det er greit. Jeg er iallefall glad for at vi har spilt sammen så lenge som vi har! Slenger ut et bilde til av han, så dere kan se hvordan han virkelig ser ut!










Her er han sammen med Thomas, som ikke bare er lagkamerat, men også en av Peders gode venner utenfor banen. Kjekke gutter, eller?


Det er to til som er trenere for dette laget, Linda og KJ. Linda er den snille og strenge, omsorgspersonen, den som setter på plasterlapper og smører på salver, passer på at alle har det bra og er rettferdig. Hun fortjener et stort hjerte rundt navnet sitt hun også! KJ er rookien blant oss, selv om han runder to års deltakelse. Han humør og humor passer rett inn hos oss, og det er godt med nytt blod også, oss fire andre sammen går nesten på autopilot!


Jeg er superstolt av laget - av gutta og av denne gjengen, og merker nå at jeg gleder meg til å se dem på trening på fredag! Men det jeg egentlig skulle var å gratulere Petter med dagen, ønske han, Marianne og Victor lykke tid resten av flyttingen og håper det blir en fin dag med kaker og gaver! Vi er jo litt lei oss for at de velger Stavanger fra nå av, men vi skjønner det godt, og som Petter sier så uproblematisk som bare han kan: det er jo bare å slenge seg på et fly. Og han gjør det også!

Her skal man henge med i svingene!

Når vekkerklokken ringte halv syv idag skjønte jeg ingenting, jeg hadde en sånn følelse av at det måtte være en seriøs feil et sted. Jeg har liksom ikke helt fått med meg at det har vært helg engang, før det plutselig var mandag morgen igjen. Det har nok noe med helgens innhols å gjøre, og det har vært MYE, men allikevel følte jeg meg skikkelig snytt der jeg lå og hadde mest lyst til å pælme denne vekkerklokka hardt i veggen.

Men - det er rart hvor fort kroppen våkner opp, og så er man igang, og når jeg tenker over det nå har det vært en veldig fin helg, med masse koselige ting for alle, og faktisk jo mer jeg tenker over det jo lenger virker det siden det var fredag!



Vi har en koselig tradisjon hver fredag ettermiddag, vi er på svømming med barna, sammen med familiene Moen Rønnevig og Westby Hanæs. seks glade barn, og seks glade voksne, som gleder seg over at det er fredag! Etter vi har badet spiser vi vafler og prater litt, før alle går hvert til sitt og lager middag, detter ned i dofaen og har helle gullrekka foran seg. Denne fredagen ble litt annerledes, det skjedde plutselig mye! Thea og Henrik holder på med det nye huset sitt, så vi tok med Nico og Seb hjem. Ikke før hadde vi åpnet døra hjemme så kom Snorre over, og da var alle lykkelige - gutta hadde en kompis hver å leke med, og Seb kunne kose seg med to voksne som dullet med han:-) Fredag var også dagen for Siris 30-års dag, så innimellom barnepass fikk jeg pyntet meg og bakt den paien jeg skulle ha med. Geir lagde pizza samtidig, så vi følte nesten vi hadde vår egen lille restaurant der vi hadde fått inn ulike bestillinger! Mens vi holdt på kom Susanne over, og hun pyntet seg og tok et glass vin sammen med meg før vi dro avgårde! Koselig å se henne igjen, og det er noe med oss jenter og det å pynte oss sammen, eller jeg synes iallefall det er veldig koselig! Før, da vi spilte fotball, gjorde vi det ofte, men nå blir det liksom sjeldnere og sjeldnere! Naturlig nok....!



Vi dro avgårde til Siri, som hadde invitert til Black and White party, og snakk om å gjennomføre ting! Det var bare svart og hvitt i hele huset, skikkelig kult! Alle var kledd i svart og hvitt også, til og med sjokolade papiret var sort og hvitt....digg mat og god stemning. Vi jentene hadde diktet sang selvfølgelig, og fikk fremført vår versjon av "Tell me more" til Siri uten bakgrunnsmusikk, så jeg vet ikke om det var så veldig rent eller så veldig pent. Men det gjør vel ikke noe i grunnen. Lene, Marie og Guro hadde også laget sang - skikkelig kul, og de ga nok litt mer enn oss, det var bånn gass på volumet iallefall! Festlig! Siri var den siste av oss som ble 30, så nå er vi ferdige med å dikte sanger til 30-års lag.....12 stykker har vi laget, det er jo ikke verst! Turen gikk videre til Horgans, der vi hadde et langbord i bakgården. Jeg måtte reise hjem, skulle på seminar på lørdag klokka 08.00!



Hadde en fin dag på seminar, på det nye hotellet 33 på Østre Aker vei - utrolig kult sted! Med sinnsyk god mat, det er den råeste lunsjbuffeten jeg har sett! Og det som er det kuleste med Choice/Quality hoteller er at det er gratis popcorn og softis til deltakere på seminarer og konferanser! Det er bare å forsyne seg, og man lager softisen selv! En opplevelse i seg selv spør du meg! Og har man ladet opp til seminar med 30-års dag er det ganske mye softis og popcorn man kan få i seg på en dag!



Da jeg kom hjem fra seminar var huset tomt, hvor ofte er det det skjer liksom? Barna var med mamma og pappa på Hakkebakkeskogen på Nationalteateret, Geir var og ordnet noe greier. Jeg fikk ryddet og handlet og spist hekt alene før jeg hentet teatergjengen på t-banen halv ni på kvelden! Det var to glade barn og to glade voksne som hadde masse å fortelle, tydelig at det var stas....Herman har siden det vært Petter Pinnsvin, og siden jeg har innrømmet at jeg synes han er litt skummel er det ekstra gøy å skremme meg med "pinnsvinbrøl". Skjønner jo det. De fikk iallefall fortalt at de hadde klart å redde brumlemann, og de som satt i salen måtte hjelpe til å svare på spørsmål, og da hadde de klart det! Barnas verden er så deilig å observere. Tror besteforeldrene koste seg også, men jeg regner med at resten av kvelden ble tilbrakt omtrent som dette bildet viser.

Dette bildet er fra påsken på fjellet, og det er energitappende å være rundt våre energiske barn, noe både mennesker og dyr får erfare:-) Nå tror jeg kanskje jeg får mine foreldre på nakken, men det får jeg heller bare få!

Så kom søndagen, og vi satte kursen for marka, vi fikk med oss 75% av fam. Rønnevig, 100% av familen Ruud-Valen, og ikke minst fikk vi dratt med oss Tomi, omtrent rett fra nachspiel! Det er forskjell på folk, ja! Selv om det var langt og kaldt tror jeg det var ok, eller hve Tomi? Han fikk prøvd seg med barnevogn, og han fikk oppleve hvor utrolig lang tid det kan ta å gå tur/retur Frognerseteren-Tryvann på små bein.....Kathinka og Aleksander var også med i følge, veldig hyggelig!

Vi møtte også fam Lindby og fam Bruusgaard på parkeringsplassen, så vi var ikke mindre enn 23 stykker i følge innover veien der....herlig!

Søndagsmiddagen ble servert hos mamma - suppe og ferskt kjøtt - digg! Og da var det bar å benke seg ned og se Fotballåret 2008 på TV før det var sengetid og helgen var slutt! Jeg fikk med meg halve "Legally blonde", fantastisk underholdning må jeg si, før Ole Lukkøye tok knekken på det som var igjen av en utrolig innholdsrik helg! Nå tar vi fatt på en ny uke, med nye ting på tapetet, først ikveld skal jeg på skravle kveld med Astrid og Kirsti - det blir så kos!

Jeg blir ikke ferdig med dette, jeg....

Etter dette innlegget lover jeg at det ikke skal være så mye Røa her på en stund.....men det var jo morsomt i helgen da jentene vant NM, og det som er det koseligste med denne klubben er alle som møter opp og heier og er i godt humør og blir glade når jentene vinner! Vi var på plass hele gjengen - vi hadde med Titti, Ellinor og Agathe, Øystein var med, mamma, pappa og ikke minst var det hyggelig at Susanne og barna tok turen inn fra Hvaler! Oscar og Anna er jo begge mine fadderbarn, og jeg skulle ønske jeg så dem litt oftere! ¨

Nå er det heldigvis sånn at besteforeldrene til Oscar og Anna bor ti meter fra oss, så hver gang de er på besøk i byen får vi iallefall sett dem!

Det hender at 90 minutter blir litt lenge for barna og sitte stille og se på kamp, men de er flinke til å aktivisere seg selv. Fredrik og Oscar satt igang en kamp bak tribunen, mens Herman og Nicolay brukte flaggene til å øve på 17. mai tog, til å fekte, til å gjemme seg under (umulig å finne dem), og til å gjøre oss rundt litt småengstelige for å få en flaggstang i hodet....

Etter kampen var over var det tid for å hylle jentene, og trofaste som vi er stod vi forrerst og ventet på Geir. Fredrik skulle få bli med han over og hilse på spillerne, og han ser jo faktisk forventningsfull ut!

Det siste jeg bare målege ut er et bilde av en blid gjeng - nemlig mine kjære lagvenninner på 7-er laget. De stilte opp leeenge før kampstart og solgte supportereffekter! De grusa Team Strømmens salgsbod, var passe pågående,blide, offensive og imøtekommende. Herlig!

Nei, nå tar jeg kvelden dere, vi har en travel fredag og lørdag foran oss - nærmere program og referat kommer! God natt!

Onsdagskos....på en torsdag:-)

På onsdager er vi på gym med barna, i Røahallen. Der møtes 30-40 barn mellom 2 og 5 år og koser seg i hallen, først de små i tre kvarter og så de store i tre kvarter.

De små løper og har litt ulike leker, før de har hinderløype med tjukkas, trampoline, tunneler, hopping og klatring. De store barna begynner etter de små, og der er det fotball som teller! Disse gutta som er med her er så søte og så utrolig ivrige! Her er noen blinkskudd:-)

Fredrik er like ivrig hele tiden, Herman, Teodor og Nicolay finner gjerne på andreting:-) Snorre tar seg en liten pause og lurer på hva det er denne treneren egentlig sier!

Hvordan klarer de det?

Idag var jeg i foreldresamtale i barnehagen, og merket at jeg ble litt sånn barnslig nervøs før jeg skulle inn og prate om mine egne barn. Vet ikke hva jeg på en måte var nervøs for, det er jo ikke sånn at disse samtalene er en eksamen i "parenting"? Det som kom fram i samtalen skal jeg ikke gå så nøye inn på, men det som slo meg er hvordan barna oppfører seg annerledes hjemme og borte. Jeg vet at det ikke er uvanlig, og jeg vet at man skal være glad for at de er snille borte og heller litt trollete hjemme. Men - er det ikke litt imponerende at barna fra så tidlig alder spiller et slags rollespill utifra hvor de fysisk befinner seg og hvem som er sammen med dem?
For eksempel Fredrik som er veldig opptatt av å få viljen sin, spesielt i sine "kampsaker", og han baler og griner og trekker ut tid, tålmodighet og det som er av strikker i mitt hode. Dette sa jeg fra at vi jobber med, og at vi ikke tolererer sutring. Avdelingslederen bare så på meg og lurte på om vi snakket om samme barn. Hun har ikke hørt Fredrik sutre, og han godtar alltid det som bestemt. Jeg ble veldig glad og veldig overrasket og littegrann irritert på en gang. Han har ikke en eneste gang "glemt" seg og sutret i barnehagen! Det er godt gjort synes jeg!
Når vi er inne på Fredrik og barnehagen, så var det faktisk en artikkel om skolegruppa til Fredrik i lokalavisen vår, Akersposten, idag. Alle barna har laget kunst i hele høst, og forrige uke ble foreldre invitert til å kjøpe kunsten. Alle inntektene går til Omis, en liten gutt som bor i Nepal, og som ikke har det riktig så bra som alle barna her. Vi kjøpte 12 kunstverk, og for å si det sånn: det er ikke så vanskelig å se hvilke som er laget av hvilket barn. Et av våre barn kan sitte og tegne og plundre i timesvis, mens det andre er mer tilhenger av hastverkkunst. Men det var mange fine ting, og enkelte av dere der ute kan glede dere til jul:-)
Da jeg viste gutta bilde av Fredrik i avisen var jo h....... løs, for Herman ville også i avisen. Hjelp! Man kan da ikke akkurat løse sånt på en prikk. Eller? Det var da jeg kom på at det i samme avis var et bilde av Herman før sommeren, da de hadde Livsgledeuke, så jeg fant den artikkelen og dermed hersket freden og roen igjen.

Fredrik (5) forsikrer.....

Det er tirsdag morgen, og vi sitter i bilen på vei til barnehagen. Fredrik og Herman er begge to invitert hjem til Philip etter endt barnehagedag. Den formanende mammaen føler hun må si noe til barna sine før de skal invadere en annen families felles fritid.

Jeg: gutter, idag hos Philip må dere oppføre dere pent, og dere to må ikke krangle!
Fredrik: neida, mamma, vi skal ikke det
Jeg: og dere må leke sammen alle tre, ikke to og to og så som ikke får være med
Fredrik: neida, vi skal leke sammen alle sammen
Jeg: flott, også ikke noe tull ved mat bordet,og si takk for maten.
Fredrik: Ja da, mamma, vi gjør alle sånne ting når vi ikke er hjemme.

Ja, det er fint, det er iallefall bedre enn å ikke gjøre det i det hele tatt. Tenkte jeg for meg selv.

Verdens beste Erik!

Idag kom det tikkende inn en mail fra Sverre, min svoger, og jeg skjønte at han kanskje var litt snurt fordi Erik ikke er portrettert på denne bloggen. Det har sin forklaring i at Sverre måtte sende meg noen bilder av sin sønn, rett og slett fordi Sverre er veldig flink til å ta mange, og fine bilder!

Se på denne skjønne karen her a!

Erik er to år, og en sjarmør. Han roper "YYYYYYDA", og det betyr tante Goda, og han kommer løpende med saftige kyss og gode klemmer. Han flørter med meg rett og slett, og det funker. Han showet på kampen på lørdag også, der han løp rundt på tartandekket på Bislet og ropte på "GÆÆÆÆÆÆI", med et altfor stort Røaskjerf hengene etter seg.

Erik er opptatt av fetterne sine, og de av han. Det er nå det virkelig begynner at de kan leke sammen, og det er koselig å se hvordan de tilnærmer seg hverandre. Erik skjønner at Fredrik og Herman er store, og de to skjønner at de må være forsiktige og roligere med han enn med hverandre. Fredrik hjelper til med trappen, han finner leker og passer på at Erik har det bra, det er jo godt å se!

Dette bildet er fra i sommer, fra Dyreparken. Gutta løp på disse brolignende gangene, og latet som de falt, først den ene, så den andre og så den tredje. Om igjen og om igjen, og det var første gangen de gjorde det samme alle tre som alle synes var skikkelig gøy. Og da ble det knipset!

Erik er kanskje mer Sabeltannfan enn Herman har vært, og det sier en hel del. "Betann" som han sier har truffet noe hos Erik som jeg tor ikke slipper taket så fort. I sommer ble det da ekstra stas å være i Dyreparken. Vi var med Sverre, Susanne og Erik på hytta etterpå, og Herman og Erik fant mer ut av sin felles interesse:-)

Vi har hatt en periode hvor Herman rett og slett ikke gikk uten Sabeltann utstyret sitt, og det er fortsatt hyppige tilbakeslag....Jeg tror bildet fra skiskolen kanskje er det beste.

Det var rett og slett ikke mulig å få han med seg på skikurs uten drakten, og på skikurs skal man - iallefall når mamma har betalt masse penger for det...;-)

Vi gleder oss til sommeren, og til å reise tilbake til Sabeltanns verden med disse små piratene.

Mandag morgen i sin rette betydning....

Etter en innholdsrik helg var det idag sjelden tøft å stå opp! Og det reale møkkaværet gjorde turen til barnehage og jobb til en kald, våt og lang opplevelse, men man kom da på plass en drøy time for sent...Utolig hvor daff man kan være selv etter en dag som igår, det mest aktive jeg gjorde var å dusje tror jeg!

Som sagt ble det en innholdsrik helg, og en helg vi kommer til å huske lenge! Fredagen var det middag med familien, og lørdag morgen begynte moroa....Geir dro avgårde med Røaklær og gulljakka under den ene armen, og dressjakken under den andre, man visste jo ikke da hvilken han skulle få bruk for. Mens han forbredte seg sammen med laget hadde vi besøk av Susanne, Oscar og Anna og det var veldig hyggelig! Barna spilte fotballkamp nede (:-)) og vi fikk pratet litt og oppdatert oss på hverandres hverdager. De ble med på cupfinalen, så vi ble en diger gjeng som møtte opp på Bislett i pøsregn, men vi satt under tak, så det gikk bare fint!

Så var det kamp, og heldigvis gikk det som vi hadde håpet, og jentene vant 3-1, og er dermed vinnere av "the double" - og her får alle en stolt gratulasjon fra meg!

Den hyggeligste overraskelsen for min del var faktisk her på bloggeuniverset, og Astrid som hadde laget dette innlegget til oss. Ikke bare var det veldig koselig gjort, men det gjør også at jeg ikke trenger å skrive så mye om saken, den er jo behørig dekket av Astrid! Allikevel legger jeg ut et bilde av Geir, og alt ved dette bildet sier hvor glad han var!

Cupfinalen var den siste kampen for sesongen, og etter et møte ikveld er det fri noen uker. Det skal bli deilig å ha litt mer tid sammen og ikke hele tiden bli styrt av tidspunkter. Rent konkret betyr det at idag skal jeg jobbe, til og med kanskje litt lenger enn vanlig kontortid, og ikke stresse hjem!




Selv om finalen har tatt store deler av helgen har vi også fått gjort litt annet. Søndag fikk vi sovet til ti før vi hentet barna hos mamma og pappa, og så bar det rett hjem for å se herrefinalen. Familien Rønnevig tok turen bort fra sitt nye hus i Elvefaret, og vi spiste lunsj og vafler og koste oss! Seb sov ute, Fredrik så på kamp og Nicolay og Herman lekte nede nesten hele tiden, utrolig!


Fredrik er jo selverlært fotballidiot, og etter denne sesongen er han godt vant medgode resultater - han heier jo på Røa og Stabæk. Her om dagen sa ha: det er så rart, alle jeg heier på bare vinner, lurer på om kanskje det er en ide at jeg heier litt på Vålerenga også.....og han har jo holdt med dem litt i smug, som her fra en kamp vi var i år, der han brukte alle sparepengene på VIF-skjerf:-)


Det betyr at vi fire "voksne", som alle var på bankett og fest lørdag kveld, fikk sitte/ligge stille i sofaen nesten hele kampen, og bare være sløve og slitne. Det er ikke noe særlig å legge ut et bilde av oss fire fra igår, så jeg velger heller et friskere portrett av våre gode venner og våre barn, da sistnevnte var på Tusenfryd med førsnevnte i august.

Da kampen var slutt merket vi faktisk et behov for både litt frisk luft og å røre på oss litt, så vi tok bilen til byen. Vi hentet Geirs bag på et hotell, og kjørte til Aker Brygge. Det blåste og regnet, og det var mørkt, men barna fikk løpt, lekt på lekeapparatet, sett båter, løpt på de humpene på utenfor DnBnor, vi lekte har'n, før vi tok med oss pizza og kebab på Paradis og datt ned i sofaen hjemme igjen!

En herlig helg, en herlig sesong, og ganske herlig at det er over også:-)

Jeg fant, jeg fant.....!

Sitter her og leser litt på nettet dagen før cupfinalen, og se hva jeg fant! Jammen stikker ikke Fredrik seg også frem!

Og ikke nok med det - her kan dere se premiere på Røas cupfinalesang - garantert en hit, iallefall på morgendagens fest på Frokostkjelleren!

Vi, altså Fredrik og Herman og jeg gleder oss til imorgen, og ønsker alle jentene lykke til! Vi heier på dere uansett!

Også må vi ikke glemme at Kristine har

bursdag imorgen!

Hun feirer sin 32-års dag på midtbanen under cup-finalen,og jeg håper hun ønsker seg NM-gull i bursdagsgave, og at hun får det!

Nå er det ikke så lett å se at det er bilde av Kristine i dette hjulet til venstre, derfor får dere en nærmere titt her!

Kristine er forresten mammaen til Markus som var nevnt her tidligere, blant annet fra cageball!

Og i tillegg til å være en nær og kjær venn er hun og Thomas og Markus nesten naboene våre, så er det sagt:-)

God tur til Afrika kjære Nina pina bobolina:-)

Min skjønne lillesøster, Nina, skal imorgen reise til Afrika for å ha praksis på et sykehus i Tanzania. Hun kom hit til byen ikveld, for å reise videre via London imorgen tidlig. Dermed ble det avskjedsmiddag her hos oss med mamma, pappa, Peder og oss fire.



Nina fikk velge meny, og det ble medisterkaker og surkål.....og kanelboller og vannbakkels med både krem, vaniljekrem og sjokoladekrem:-) Sikringskost til reisen! Hun har også bestilt pannekaker til matpakke imorgen, så nå skulle mamma hjem å steke! Påbildet her har Nina fått ny hodelykt, og den fikk hun i gave av oss. Vi har nemlig fått tips om hva som lønner seg å ha med på safari, og ved siden av lykten var det lurt å ha med en god fleece jakke og en liten kikkert. Jakke hadde hun med, og kikkert får hun av mamma og pappa. Takk Martin og co for gode tips:-)



Som jeg sa var hele familien tilstede idag, og da også Primus og Leca. Videre lydige er de ikke, noe som bringer frem en del gohjertet mobbing og latter når vi er sammen. Dette bildet viser egentlig noe som er litt søtt, og det er at Primus (liggende) fikk krem og melis på hodet etter en liten snusetur på vannbakkelfatet. Dette oppdaget Leca, og slikket det vekk:-).

Peder var også her, og han var super-onkel og spilte innefotball med gutta på lekerommet. Han er jo like

glad i otball som dem, så der har vi funnet en god kombinasjon, og en som gidder å spille så mye de krever:-) Peder skal selvfølgelig også på cup-finalen imorgen, ivrig og trofast supporter som han er. Av alle i vår familie som har spilt fotball i Røa er Peder faktisk den eneste som kan skryte av å fortsatt være aktiv spiller - ikke verst!

Nei - nå skal vi ta kvelden og lade opp til imorgen, det blir en stor dag uansett. Geir sier han er klar, men snakker ikke så mye om det, så jeg regner med at han har kontroll!

Det kommer sikkert et referat fra morgendagen også!

Men det jeg skulle si var god tur til Nina, vi kommer til å savne deg masse, men unner deg opplevelsen! Vi gleder oss allerede til du kommer hjem:-)