Julekalender

Jeg trodde jeg lå bedre an enn det jeg gjør med kalenderen! Trodde jeg hadde 42 av 48 gaver i boks, men det viser seg at jeg har falt for mine egne tellefeil....jeg har 34 i boks, så det er jo ikek halvgærent, men allikevel....når jeg nå sitter her og skal pakke inn og ordne irriterer det meg, og skaper litt ubalanse i mine mentale forberedelser til julen og adventstiden....men det er jo ikke verre enn at jeg skal klare å rette opp i dem ganske fort....
Jeg må si denne adventstiden har kommet litt brått på meg, jeg har ikke hengt opp krans på døre, ikke lys i busken utenfor, ikke engang adventsstake har jeg funnet frem, og når jeg nå ramser opp får jeg dårligere og dårligere samvittighet, så jeg gidder ikke fortsette - jeg kan oppsummere med at jeg ikke har gjort noen verdensting! Og neste punkt på agendaen er da at jeg har sinnsykt mye å gjøre de neste dagene, men det er jo bare kose-ting, da....:-)
Så da begynner jeg NÅ, med innpakking av kalendergaver, og erklærer med det samme julen 2009 for IGANG! Kos dere alle sammen!

En sånn helg man ikke glemmer!

Så var det mandag igjen, dagene og ukene bare flyr....hver mandag er sånn kosedag for Petter og meg, vi går på svømming, og det tar liksom hele dagen, selv om tiden i vannet er bare 30 minutter. Vi spiser hjemme, før vi triller halvannen time før bading klokka tolv. Etter svømming er det spising sammen med de andre vi svømmer med, før vi triller hjem. Da sover Petter, og jeg får gjort et par praktiske ting på Røa før jeg drikker kaffe fra Barmsund på Røa Torg (fantastisk kaffe) og så triller vi hjem. Da har vi en god time hjemme før de store guttene skal hentes. Det er bare veldig deilig og hyggelig å starte uka med en litt rolig dag, med hyggelig innhold uten altfor mye sånne plikter! Det skal også nevnes at vi svømmer på verdens beste babysvømmesenter, og selv om jeg ikke er stor fan av selvskryt er det altså her jeg jobber som instruktør:-). For de av dere som gikk inn på linken, kan jeg fortsette skrytingen - det midterste av bildene av barna under vann er Herman:-).

Men det var ikke denne mandagen jeg skulle snakke om, det var denne helgen som har vært som jeg skulle fortelle om!
Vi var jo på Beito forrige helg, og fikk en god smak av vinter. Denne helgen skulle Geir hjelpe Erik og Ingrid å flytte, men fjelltrangen hos meg var merkbar, og når vi ikke hadde noen planer fant vi ut at jeg kunne reise opp på hytta. Jeg tok med meg familien Ruud Valen, Fredrik og Herman og dro avgårde. Merkelig å skulle reise fra Petter, men han og Geir fikk en hyggelig helg sammen, og jeg fikk kost meg med mine to store gode gutter, og ikke minst sovet to netter!

Og for en helg det ble! 80 cm pudder-nysnø, fire minusgrader, snøtunge trær og hvitt-i-hvitt så langt man kunne se! Ikke et vindpust og ikke noe nedbør, fantastiske forhold i løype og bakke, hyggelig reisefølge, og ikke minst fire barn som storkoser seg på hytte, på fjellet og på ski! Lørdag en fikk vi nesten fem timer i bakken, og søndag var det en 5-kilometers runde på langrenn før hjemreise. Ikke verdens lengste tur, men mer enn nok for Andrea og Herman - sistnevnte som etter å ha blitt dratt opp alle bakker sa til mannen i sportsbutikken at den beste skiheisen på Beitostølen er mamma - og dermed sikret seg muligheten til å bli dratt gjennom mange flere langrennsturer:-)

Så som dere skjønner ble det en bra helg, deilig å dra opp, deilig å være der, og heldigvis deilig å komme hjem igjen, og deilig å se igjen Pettersen.

Nå ser vi frem til neste Beito-tur - som er julen! Og som om ikke julen er nok ferie har vi nå gått til det skritt å bestille oss en ukestur til Hurghada i Egypt! Vi som aldri reiser utenlands, og så skal vi helt dit - vi føler oss bra gærne:-)

En tann her og en tann der....!

Det er vel ikke så overraskende for noen at Fredrik mister tenner om dagen. Foreløpig er det tre som er ute tror jeg(....), den siste trakk undertegnede ut for et par uker siden, etter at den hadde blitt ruget og fiklet med i ukesvis. Tannfeen kom om natten, som den har gjort de andre gangene, og som også er omtalt tidligere her på bloggen.

Det som er litt mer rart, er at Petter idag har fått sin første tann! Det tittet opp en liten hvit prikk nede i munnen, og endel brikker falt på plass i forhold til Petters oppførsel de siste ukene! Tanken på tenner har ikke slått meg, han er jo bare fire måneder....men siklingen, uroligheten, spisingen på hendene, rar bæsj og litt feber her og der har fått en mulig forklaring....så nå får vi se om det roer seg litt....! Rart hvor "stolt" man blir av en tann, men jeg ble liksom glad da jeg så den, merkelig dette her med å være mamma i grunnen....

En måned igjen til julaften!

Det slo meg nå at det idag er en måned igjen til jul, og det er med ekte skrekkblandet fryd jeg konstaterer akkurat det....

Hadde jeg befunnet meg på fjellet med snø og vinter, og med sånne ordentlige nisser i butikkvinduene, kanskje jeg hadde klart å mobilisere tankene mine og trodd og skjønt at julen nærmer seg, men når jeg er her hjemme, og det er 7 plussgrader og barna går med joggesko ute, da er det liksom ikke jul akkurat!

Jeg har ikke kjøpt en eneste gave, ikke har jeg planlagt en heller, jeg har sett pepperkakebokser i butikken og tenkt "jøss, hvorfor har de det nå?", men nå skjønner jeg at jeg må endre tankesettet noe, og sette meg selv i "julegir". Jeg er i grunnen veldig glad i å pynte til jul, kjøpe gaver og ikke minst pakke inn gaver. Det gjør jeg alltid på stuegulvet, med gløgg og mandariner, og koser meg med å knytte sløyfer og skrive til-og-fra-lapper:-).

Det ser ut som at vi skal feire jul på hytta iår, så vi får se hvor mye pynting det blir her hjemme, men vi skal da iallfall få bakt noen pepperkaker og spist litt julegrøt før vi setter kursen mot hytta igjen.

Kan man si god førjul, eller venter man til desember?

Vinterland!

Som forrige innlegg sa, var det altså i helgen klart for fjelltur, og "ut på tur aldri sur" ble innprentet hos alle barn og voksne før vi presset oss inn i den altfor lille bilen og satte kursen mot Beito.
I og med at jeg hadde bursdag på fredag vant jeg førstepremien - det vil si å sitte bak i bilen med to av tre barn, og denne gangen gikk det faktisk veldig fint! Ikke så altfor mye ordning og fiksing med filmer, spill, mat, drikke, tissing, kjøreleker og diskusjoner om hvem som hadde sittet foran lengst, hvem som hadde underholdt minibroren mest og hvem som er flinkest til å høre etter når det kommer en beksjed. Det er jo mye å styre med, men det positive er at tiden flyr når man har noe å gjøre, så de 233 kilometerne var over på nesten bare 1-2-3.
Vi kom opp til ferdig oppvarmet hytte, og jeg fikk velge Geirs hjemmelagde pizza til hyttebursdagsmiddag:-) Mamma, pappa og Peder kom opp da vi skulle spise, og jeg fikk bursdagsgave og kake:-) Faktisk har jeg feiret mange bursdager på fjellet, det er nemlig sånn at Beitostølen arrangerer verdenscup åpning i langrenn "hvert år", og det er alltid lagt til den tredje helgen i november, og det er jo ofte sammenfallende med den 20.
Lørdag våknet vi opp til STRÅLENDE vintervær, og kom oss ut i en halvmeter snø! Gutta hadde allerede bygget hoppbakke og bobbane utenfor, og det er virkelig en fryd og se på barn og deres første møte med snøen, det er ekte fryd og glede!
Fredrik og Geir finn innviet langrennskiene med en 5-6 kilometers tur ned til skistadion, vi andre tok vogn og akebrett, og grunnen til at det ble det og ikke pulk og ski på oss også er at min logistikk sviktet, og vi hadde bare med oss et par barnelangrennstøvler.....da vi fortalte Herman at han måtte sitte på akebrett istedet for å gå på ski ble han overlykkelig, så ingen stor skade skjedd.....
På skistadion var det liv og røre, og ved siden av å heie på alle norske og ikke-norske damen og menn som gikk styggfort på ski var det natursti og snø-ake-hoppe-slott, og grilling av pølser, det var troll og danseoppvisninger, så det var masse å gjøre og å se på for små og store!
Søndag var det nedoverskiene sin tur, og mens Geir triller med Petter på ubrøytede veier, var jeg og de store gutta i bakken. Fredrik hadde lånt twin-tip ski av Agathe, og ville bare stå bakover.....jada....Det snødde TETT, og man så nesten ikke foran seg, men det var 20 cm med puddernysnø i bakken, og så gøy å kjøre og ikke minst å falle! Herman satte utfor og tryna så det sang, ble nesten borte i snøen og holdt på å le seg ihjel - jeg blir bare varm om hjertet når jeg ser dem kose seg sånn med ski på bena og snø over absolutt hele seg! Uten å tulle holder de faktisk på å kjøre fra meg i bakken, og jeg er forlengst blitt "gamlemor bakerst". Hadde det ikke vært for at jeg må hjelpe dem på stolheisen hadde de nok ikke giddet å vente på meg:-(.
Vel vel, nok om det. Vi fikk vinterfølelsen igejn, og det var deilig. Trist å komme hjem til 8 plussgrader og regn, men på en måte fremstår fjellet som enda mer lukrativt når det er så annerledes enn hjemme!
Heldigvis er det bare november og lenge igjen av vinteren!

Hvordan få fem elefanter inn i en folkevogn?

Sikkert mange som har hørt den gåten før, og sikkert mange som også kan svaret. Idag føler jeg at jeg virkelig trenger svaret på den gåten, i og med at vi skal reise på fjellet imorgen, og har solgt vår store bil.....det betyr at vi skal kjøre til vinteren i min lille, søte perle:-)
Det er en liten Mercedes, ikke så ny som på bildet, men samme type bil. Inn i denne bilen skal: Fem mennesker, alle med klær for en helg, og da vinterklær....det betyr klær til leking i snø, til slalom og til langrenn, samt fullt ullutstyr i to eksemplarer:-). I tillegg skal vi ha med to par ski til oss fire eldste, med to par skistøvler til hver. Gutta har hjelm som må med, og nevnte jeg stavene? Så er det hver sin sekk med "utstyr"; kosedyr, DS, bok, pokemankort og hodepute. Og TV-skjermer til bilen. Og filmer. Så er det Petter som skal ha med vogn, pulk, bilsete, bleier osv.

Hvis det er noen som nå tenker at dette ikke lar seg gjøre, så har dere helt rett i det. Løsningen er å fire på kravene til mor, og innse at vi trenger hjelp til å frakte, og vi trenger ikke være gjennomutstyret til enhver anledning.....løsning: mamma og pappa tar med vognen i sin bil. Pulken er allerede på hytta, så det var litt juks....:). Vi reiser i ett ullsett hver, og har med bare ett "underst-skift". Vi tar med en bobledress til hver, ikke en til lek, en til slalom og en til langrenn....så tar vi heller med dobbelt med sokker og votter.....som ikke tar så stor plass....

Tror jammen jeg skal få plass til alle klær i en IKEA-pose, og alle støvler i en annen - og da er bagasjerommet fullt!

Løsningen på gåten i overskriften er jo "to foran og tre bak", og det er også løsningen på vår plassering imorgen, men vi må ty til litt juks og sette et barn foran. Det er ikke fysisk mulig å få tre barneseter ak i bilen, så jeg må sitte litt på skjeve mellom Petter og Herman bak....det får gå, det er bare drøye tre timer!

Vi er superklare for å få skiene på beina igjen, og gleder oss til kose-helg på verdens beste hytte:-)

(bildet viser Fredrik på hytta tidligere i høst, en typisk Beito-morgen, med dyne i sofaen, kakao og kjeks, yatzy, barne-tv og GOD TID!)

Fire små stikk:-)

Idag har vi vært på helsestasjonen og vaksinert oss. Alle fem duret inn på Skøyen for å få hver vår sprøyte, det vil si at vi fire eldste fikk, men ikke Petter. Han er jo for liten for å få vaksinen, og derfor også grunnen til å vi valgte å vaksinere oss.
I utgangspunktet synes jeg denne diskusjonen, dekningen, informasjonen, hysteriet osv omkring influensaen har vært litt i overkant mye. Jeg sitter igjen med litt sånn "ulv, ulv" følelse, for jeg har ikke hørt om mange som har blitt skikkelig dårlige. Noen tilfeller er det alltid, men det er da også noen hvert år som blir skikkelig dårlige av sesonginfluensaen. Jeg har iallefall tenkt at vi tåler en runde med sykdom, og at det vanskelig skal gjøres å unngå det, med ett barn på skolen, ett i barnehagen, og vi sm beveger oss i idrettshaller flere ganger i uka - vi må jo få det....men vi har ikke det til nå, og nå valgte vi altså å vaksinere oss. Jeg har savnet litt informasjon om spedbarn oppi alt dette, og igår lette jeg opp litt og leste litt, og satt igjen med konklusjonen at spebarn som får influensaen kan få så store problemer med lungene at det kan være dødelig, og da synes jeg det var på tide at vi gjorde det vi kunne for å unngå å få smitte nær Petter.
Så da var det, som sagt, hele gjengen tok turen til helsesatsjonen, og nå skal jeg skryte litt av helsenorge:
Vi tar i betraktning at helsestasjonen på Skøyen ikke har noen venterom, at det ligger i fjerde etasje i et kontorbygg, og at det på ingen måte er bygget for massevaksinasjon under en pandemi. Vi har også med i tankene at det er MANGE som vil vaksinere seg og/eller barna sine, og at de fleste, som oss, kommer klokka fire, når jobben er slutt og barna er plukket opp der de måtte befinne seg på dagtid.
Vi ble møtt av en veldig søt og snill "dørvakt", som ga oss kølapp, og som ga informasjon om å fylle ut skjemaer. At denne personen er min beste Kristine kan ha påvirket min karakteristikk av henne noe, men jeg tror ikke det - jeg tror alle synes hun var en hyggelig og behagelig møte med vaksinasjonen!
Når vi ble ropt opp var det inn i neste "sluse", der vi gjorde klar armen vår, før vi kom inn til den som skulle sette sprøyten. Det var fort gjort, gutta merket det nesten ikke, og etter å ha ventet 20 minutter (med kaffe og tegning) var det bare å dra:-).
Vi svippet innom Mc'ern, der bestikkelsene våre var å få kjøpt, før vi kom hjem. Nå er det klargjøring av bil og pakking av ski og vinterutstyr som står for tur, i helgen skal vi på Beito og få med oss litt snø og ski, samt verdenscupåpningen i langrenn som finner sted der oppe. Blir deilig med en helg der oppe, og ikke minst gøy med litt vinteraktiviteter igjen! Rapport følger.....god helg!